Jobs 22
1 Då tok Elifaz frå Teman til ords og sagde:
And Eliphaz the Temanite answered and said,
2 «Er mannen vel til gagn for Gud? Nei, vitug mann seg sjølv mun gagna.
Can a man be profitable to God? surely it is unto himself that the wise man is profitable.
3 Hev Allvald bate av di rettferd? Er det hans vinst, at rett du ferdast?
Is it any pleasure to the Almighty if thou art righteous? And is it gain [to him] that thou makest thy ways perfect?
4 Er det din gudlegdom han refser, når han med deg held rettargang?
Will he reason with thee for fear of thee? Will he enter with thee into judgment?
5 Hev ei din vondskap vore stor og dine syndar utan ende?
Is not thy wickedness great? and thine iniquities without end?
6 Grunnlaust du panta dine brøder; halvnakne drog du klædi av;
For thou hast taken a pledge of thy brother for nought, and stripped off the clothing of the naked.
7 den trøytte gav du ikkje vatn, den svoltne negta du ditt brød.
Thou hast not given water to the fainting to drink, and thou hast withholden bread from the hungry.
8 Det er den sterke som eig landet, den stolte hev si bustad der.
But the powerful man, he had the land; and the man of high rank dwelt in it.
9 Du jaga enkjor burt tomhendt’ burt, slo armen av på faderlause.
Widows hast thou sent empty away, and the arms of the fatherless have been broken.
10 Difor ligg snaror kringum deg, og rædsla skræmer deg so brått.
Therefore snares are round about thee, and sudden fear troubleth thee;
11 Ell’ vert du ikkje myrkret var, den flaum som fossar yver deg?
Or darkness, that thou canst not see, and floods of waters cover thee.
12 Bur ikkje Gud i himmelhøgd, sjå øvste stjernor, høgt dei sit!
Is not God in the height of the heavens? And behold the summit of the stars: how exalted are they!
13 Du segjer so: «Kva veit vel Gud? Kann attum skyerne han døma?
And thou sayest, What doth God know? will he judge through the dark cloud?
14 For skyer dimmer augo hans; han hev sin gang på himmelkvelven.»
Thick clouds are a covering to him, that he seeth not; and he walketh on the vault of the heavens.
15 Seg, vil du fylgja fortids-vegen, den stig som illverksmenner gjekk?
Dost thou mark the ancient path which wicked men have trodden?
16 Dei som i utid tekne vart - og deira grunn flaut burt i flaum -
Who were carried off before the time, whose foundation was overflowed with a flood;
17 som sagde til Gud: «Haldt du deg burte!» Kva skulde Allvald vel deim gjera?
Who said unto God, Depart from us! and what could the Almighty do to them?
18 Endå han signa deira hus - langt burt frå meg med gudlaus råd!
Yet he filled their houses with good. But the counsel of the wicked is far from me.
19 Rettvise folk det såg med gleda, og den skuldlause spotta deim:
The righteous see it, and are glad; and the innocent laugh them to scorn:
20 «Fiendarn’ våre gjekk til grunns! Sjå elden øydde det dei leivde!»
Is not he who rose against us destroyed, and doth not the fire consume his residue?
21 Vert ven med honom, og få fred! So skal og lukka timast deg.
Reconcile thyself now with him, and be at peace: thereby good shall come unto thee.
22 Og tak so lærdom av hans munn, og legg deg ordi hans på hjarta!
Receive, I pray thee, instruction from his mouth, and lay up his words in thy heart.
23 Vend um til Allvald, då du byggjest og jagar syndi frå ditt tjeld.
If thou return to the Almighty, thou shalt be built up. If thou remove unrighteousness far from thy tents,
24 Kast gullet ditt i moldi ned - Ofir-gull millom bekkjesteinar.
And put the precious ore with the dust, and [the gold of] Ophir among the stones of the torrents,
25 Allvald skal vera då ditt gull og haugar utav sylv for deg.
Then the Almighty will be thy precious ore, and silver heaped up unto thee;
26 Då skal du frygda deg i Allvald, di åsyn lyfta upp til Gud.
Yea, then shalt thou delight thyself in the Almighty, and shalt lift up thy face unto God:
27 Og når du ropar, vil han høyra, so du kann halda det du lovar.
Thou shalt make thy prayer unto him, and he will hear thee, and thou shalt pay thy vows;
28 Det du deg etlar, skal du vinna, og ljos skal skina på din veg.
And thou shalt decree a thing, and it shall be established unto thee; and light shall shine upon thy ways.
29 Gjeng vegen ned, du ropar: «Upp!» Han hjelpar den bljug-øygde mann.
When they are made low, then thou shalt say, Rise up! and he shall save him that is of downcast eyes.
30 Ja, ikkje-skuldfri mann han bergar, frelst vert han ved di reine hand.»
[Even] him that is not innocent shall he deliver; yea, he shall be delivered by the pureness of thy hands.
