Jobs 21
1 Då svara Job og sagde:
Respondens autem Iob, dixit:
2 «Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
Audite quæso sermones meos, et agite pœnitentiam.
3 Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
Sustinete me, et ego loquar, et post mea, si videbitur, verba ridete.
4 Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
Numquid contra hominem disputatio mea est, ut merito non debeam contristari?
5 Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
Attendite me, et obstupescite, et superponite digitum ori vestro:
6 Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
Et ego quando recordatus fuero, pertimesco, et concutit carnem meam tremor.
7 Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
Quare ergo impii vivunt, sublevati sunt, confortatique divitiis?
8 Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
Semen eorum permanet coram eis, propinquorum turba, et nepotum in conspectu eorum.
9 I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
Domus eorum securæ sunt et pacatæ, et non est virga Dei super illos.
10 med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
Bos eorum concepit, et non abortivit: vacca peperit, et non est privata fœtu suo.
11 Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
Egrediuntur quasi greges parvuli eorum, et infantes eorum exultant lusibus.
12 Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
Tenent tympanum, et citharam, et gaudent ad sonitum organi.
Ducunt in bonis dies suos, et in puncto ad inferna descendunt. (Sheol h7585)
14 Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil’kje kjenna dine vegar!
Qui dixerunt Deo: Recede a nobis, et scientiam viarum tuarum nolumus.
15 Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
Quis est Omnipotens, ut serviamus ei? et quid nobis prodest si oraverimus illum?
16 «Dei hev’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
Verumtamen quia non sunt in manu eorum bona sua, consilium impiorum longe sit a me.
17 Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
Quoties lucerna impiorum extinguetur, et superveniet eis inundatio, et dolores dividet furoris sui?
18 Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
Erunt sicut paleæ ante faciem venti, et sicut favilla quam turbo dispergit.
19 «Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
Deus servabit filiis illius dolorem patris: et cum reddiderit, tunc sciet.
20 Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
Videbunt oculi eius interfectionem suam, et de furore Omnipotentis bibet.
21 Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
Quid enim ad eum pertinet de domo sua post se? et si numerus mensium eius dimidietur?
22 Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
Numquid Deus docebit quispiam scientiam, qui excelsos iudicat?
23 Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
Iste moritur robustus et sanus, dives et felix.
24 hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
Viscera eius plena sunt adipe, et medullis ossa illius irrigantur:
25 den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
Alius vero moritur in amaritudine animæ absque ullis opibus:
26 Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
Et tamen simul in pulvere dormient, et vermes operient eos.
27 Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
Certe novi cogitationes vestras, et sententias contra me iniquas.
28 De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
Dicitis enim: Ubi est domus principis? et ubi tabernacula impiorum?
29 Hev de’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
Interrogate quemlibet de viatoribus, et hæc eadem illum intelligere cognoscetis:
30 «Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
Quia in diem perditionis servatur malus, et ad diem furoris ducetur.
31 Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
Quis arguet coram eo viam eius? et quæ fecit, quis reddet illi?
32 Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
Ipse ad sepulchra ducetur, et in congerie mortuorum vigilabit.
33 Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
Dulcis fuit glareis Cocyti, et post se omnem hominem trahet, et ante se innumerabiles.
34 Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
Quomodo igitur consolamini me frustra, cum responsio vestra repugnare ostensa sit veritati?
