Jobs 21
1 Då svara Job og sagde:
But Job answered and said,
2 «Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
Hear diligently my speech, and let this be your consolations.
3 Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
Suffer me that I may speak; and after that I have spoken, mock on.
4 Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
As for me, [is] my complaint to man? and if [it were so], why should not my spirit be troubled?
5 Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
Mark me, and be astonished, and lay [your] hand upon [your] mouth.
6 Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
Even when I remember I am afraid, and trembling taketh hold on my flesh.
7 Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
Wherefore do the wicked live, become old, yea, are mighty in power?
8 Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
Their seed is established in their sight with them, and their offspring before their eyes.
9 I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
Their houses [are] safe from fear, neither [is] the rod of God upon them.
10 med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
Their bull gendereth, and faileth not; their cow calveth, and casteth not her calf.
11 Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
They send forth their little ones like a flock, and their children dance.
12 Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
They take the timbrel and harp, and rejoice at the sound of the organ.
They spend their days in wealth, and in a moment go down to the grave. (Sheol h7585)
14 Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil’kje kjenna dine vegar!
Therefore they say unto God, Depart from us; for we desire not the knowledge of thy ways.
15 Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
What [is] the Almighty, that we should serve him? and what profit should we have, if we pray unto him?
16 «Dei hev’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
Lo, their good [is] not in their hand: the counsel of the wicked is far from me.
17 Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
How oft is the candle of the wicked put out! and [how oft] cometh their destruction upon them! [God] distributeth sorrows in his anger.
18 Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
They are as stubble before the wind, and as chaff that the storm carrieth away.
19 «Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
God layeth up his iniquity for his children: he rewardeth him, and he shall know [it].
20 Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
His eyes shall see his destruction, and he shall drink of the wrath of the Almighty.
21 Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
For what pleasure [hath] he in his house after him, when the number of his months is cut off in the midst?
22 Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
Shall [any] teach God knowledge? seeing he judgeth those that are high.
23 Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
One dieth in his full strength, being wholly at ease and quiet.
24 hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
His breasts are full of milk, and his bones are moistened with marrow.
25 den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
And another dieth in the bitterness of his soul, and never eateth with pleasure.
26 Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
They shall lie down alike in the dust, and the worms shall cover them.
27 Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
Behold, I know your thoughts, and the devices [which] ye wrongfully imagine against me.
28 De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
For ye say, Where [is] the house of the prince? and where [are] the dwelling places of the wicked?
29 Hev de’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
Have ye not asked them that go by the way? and do ye not know their tokens,
30 «Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
That the wicked is reserved to the day of destruction? they shall be brought forth to the day of wrath.
31 Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
Who shall declare his way to his face? and who shall repay him [what] he hath done?
32 Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
Yet shall he be brought to the grave, and shall remain in the tomb.
33 Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
The clods of the valley shall be sweet unto him, and every man shall draw after him, as [there are] innumerable before him.
34 Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
How then comfort ye me in vain, seeing in your answers there remaineth falsehood?
