< Jobs 21 >

1 Då svara Job og sagde:
Then Job answered and said:
2 «Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
Hear diligently my speech; and let this be your consolations.
3 Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
Suffer me, that I may speak; and after that I have spoken, mock on.
4 Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
As for me, is my complaint to man? Or why should I not be impatient?
5 Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
Turn unto me, and be astonished, and lay your hand upon your mouth.
6 Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
Even when I remember I am affrighted, and horror hath taketh hold on my flesh.
7 Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
Wherefore do the wicked live, become old, yea, wax mighty in power?
8 Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
Their seed is established in their sight with them, and their offspring before their eyes.
9 I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
Their houses are safe, without fear, neither is the rod of God upon them.
10 med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
Their bull gendereth, and faileth not; their cow calveth, and casteth not her calf.
11 Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
They send forth their little ones like a flock, and their children dance.
12 Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
They sing to the timbrel and harp, and rejoice at the sound of the pipe.
13 I lukka liver dei si tid og fer so brått til helheim ned. (Sheol h7585)
They spend their days in prosperity, and peacefully they go down to the grave. (Sheol h7585)
14 Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil’kje kjenna dine vegar!
Yet they said unto God: 'Depart from us; for we desire not the knowledge of Thy ways.
15 Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
What is the Almighty, that we should serve Him? And what profit should we have, if we pray unto Him?' —
16 «Dei hev’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
Lo, their prosperity is not in their hand; the counsel of the wicked is far from me.
17 Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
How oft is it that the lamp of the wicked is put out? that their calamity cometh upon them? that He distributeth pains in His anger?
18 Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
That they are as stubble before the wind, and as chaff that the storm stealeth away?
19 «Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
'God layeth up his iniquity for his children!' — let Him recompense it unto himself, that he may know it.
20 Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
Let his own eyes see his destruction, and let him drink of the wrath of the Almighty.
21 Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
For what pleasure hath he in his house after him? seeing the number of his months is determined.
22 Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
Shall any teach God knowledge? seeing it is He that judgeth those that are high.
23 Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
One dieth in his full strength, being wholly at ease and quiet;
24 hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
His pails are full of milk, and the marrow of his bones is moistened.
25 den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
And another dieth in bitterness of soul, and hath never tasted of good.
26 Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
They lie down alike in the dust, and the worm covereth them.
27 Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
Behold, I know your thoughts, and the devices which ye wrongfully imagine against me.
28 De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
For ye say: 'Where is the house of the prince? And where is the tent wherein the wicked dwelt?'
29 Hev de’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
Have ye not asked them that go by the way; and will ye misdeem their tokens,
30 «Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
That the evil man is reserved to the day of calamity, that they are led forth to the day of wrath?
31 Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
But who shall declare his way to his face? And who shall repay him what he hath done?
32 Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
For he is borne to the grave, and watch is kept over his tomb.
33 Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
The clods of the valley are sweet unto him, and all men draw after him, as there were innumerable before him.
34 Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
How then comfort ye me in vain? And as for your answers, there remaineth only faithlessness?

< Jobs 21 >