Jobs 21
1 Då svara Job og sagde:
Bvt Iob answered, and sayd,
2 «Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
Heare diligently my wordes, and this shalbe in stead of your consolations.
3 Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
Suffer mee, that I may speake, and when I haue spoken, mocke on.
4 Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
Doe I direct my talke to man? If it were so, how should not my spirit be troubled?
5 Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
Marke mee, and be abashed, and lay your hand vpon your mouth.
6 Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
Euen when I remember, I am afrayde, and feare taketh hold on my flesh.
7 Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
Wherefore do the wicked liue, and waxe olde, and grow in wealth?
8 Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
Their seede is established in their sight with them, and their generation before their eyes.
9 I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
Their houses are peaceable without feare, and the rod of God is not vpon them.
10 med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
Their bullocke gendreth, and fayleth not: their cow calueth, and casteth not her calfe.
11 Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
They send forth their children like sheepe, and their sonnes dance.
12 Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
They take the tabret and harpe, and reioyce in the sound of the organs.
They spend their dayes in wealth, and suddenly they go downe to the graue. (Sheol h7585)
14 Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil’kje kjenna dine vegar!
They say also vnto God, Depart from vs: for we desire not the knowledge of thy wayes.
15 Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
Who is the Almightie, that we should serue him? and what profit should we haue, if we should pray vnto him?
16 «Dei hev’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
Lo, their wealth is not in their hand: therfore let the counsell of the wicked bee farre from me.
17 Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
How oft shall the candle of the wicked be put out? and their destruction come vpon them? he wil deuide their liues in his wrath.
18 Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
They shall be as stubble before the winde, and as chaffe that the storme carieth away.
19 «Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
God wil lay vp the sorowe of the father for his children: when he rewardeth him, hee shall knowe it.
20 Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
His eyes shall see his destruction, and he shall drinke of the wrath of the Almightie.
21 Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
For what pleasure hath he in his house after him, when the nomber of his moneths is cut off?
22 Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
Shall any teache God knowledge, who iudgeth the highest things?
23 Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
One dyeth in his full strength, being in all ease and prosperitie.
24 hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
His breasts are full of milke, and his bones runne full of marowe.
25 den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
And another dieth in the bitternes of his soule, and neuer eateth with pleasure.
26 Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
They shall sleepe both in the dust, and the wormes shall couer them.
27 Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
Behold, I know your thoughts, and the enterprises, wherewith ye do me wrong.
28 De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
For ye say, Where is the princes house? and where is the tabernacle of the wickeds dwelling?
29 Hev de’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
May ye not aske the that go by the way? and ye can not deny their signes.
30 «Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
But the wicked is kept vnto the day of destruction, and they shall be brought forth to the day of wrath.
31 Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
Who shall declare his way to his face? and who shall reward him for that he hath done?
32 Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
Yet shall he be brought to the graue, and remaine in the heape.
33 Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
The slimie valley shalbe sweete vnto him, and euery man shall draw after him, as before him there were innumerable.
34 Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
How then comfort ye me in vaine, seeing in your answeres there remaine but lyes?
