< Jobs 20 >

1 Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sagde:
Y respondió Zofar naamatita, y dijo:
2 «Difor gjev mine tankar svar, og difor stormar det i meg.
Por cierto mis pensamientos me hacen responder, y por tanto me apresuro.
3 Ei skamleg skrapa fær eg høyra, men kloke svar mi ånd gjev meg.
La reprensión de mi censura he oído, y me hace responder el espíritu de mi inteligencia.
4 Veit du’kje at frå ævords tid, frå mannen fyrst på jord vart sett,
¿No sabes esto que fue siempre, desde el tiempo que fue puesto el hombre sobre la tierra,
5 ugudlege hev stokkut jubel, vanheilage stuttvarug gleda?
que la alegría de los impíos es breve, y el gozo del hipócrita por un momento?
6 Når modet hans til himmels stig, når hovudet mot sky han lyfter,
Si subiere su altura hasta el cielo, y su cabeza tocare en las nubes,
7 han evig gjeng til grunns som skarnet; «Kvar er han?» spør dei, honom såg.
con su mismo estiércol perecerá para siempre; los que le hubieren visto, dirán: ¿Qué es de él?
8 Lik draumen glid han burt og kverv, vert jaga som ei nattesyn.
Como sueño volará, y no será hallado; y se disipará como visión nocturna.
9 Han burte er for alle augo, hans stad veit ikkje til han meir.
El ojo que le habrá visto, nunca más le vera; ni su lugar le echará más de ver.
10 Hans born lyt hjelpa fatigfolk; hans hender gjev hans gods attende.
Sus hijos pobres andarán rogando; y sus manos devolverán lo que él robó.
11 Hans bein var full’ av ungdomskraft; men den i moldi ligg med honom.
Sus huesos están llenos de los pecados de su juventud, y con él serán sepultados en el polvo.
12 Er i hans munn det vonde søtt, vil han det under tunga gøyma,
Si el mal se endulzó en su boca, si lo ocultaba debajo de su lengua;
13 sparer han det og slepper ikkje, held han det under gomen fast,
si le parecía bien, y no lo dejaba, sino que lo detenía entre su paladar;
14 so vert i kroppen maten hans til orme-eiter i hans buk.
su comida se mudará en sus entrañas, hiel de áspides será dentro de él.
15 Det gods han gløypte, spyr han ut; Gud driv det ut or magen hans.
Comió haciendas, mas las vomitará; de su vientre las sacará Dios.
16 Han orme-eiter i seg saug, og ødle-tunga honom drep.
Veneno de áspides chupará; lo matará lengua de víbora.
17 Han fær visst ikkje skoda bekkjer, ei heller flaum av mjølk og honning.
No verá los arroyos, las riberas de los ríos de miel y de manteca.
18 Han rikdom vinn, men nyt han ikkje; han samlar gods, men vert’kje glad.
Restituirá el trabajo ajeno conforme a la hacienda que tomó; y no tragará, ni gozará.
19 Han krasa småfolk, let deim liggja, han rana hus som han ei byggjer.
Por cuanto quebrantó y desamparó a los pobres, robó casas, y no las edificó;
20 Han kjende ikkje ro inni seg, men med sin skatt han slepp’kje undan.
por tanto, no sentirá él sosiego en su vientre, ni escapará con su codicia.
21 Hans hækna sparer ingen ting; og difor kverv hans lukka burt.
No quedó nada que no comiese; por tanto su bien no será durable.
22 I all si ovnøgd lid han naud; kvar armings-hand kjem yver honom.
Cuando fuere lleno su bastimento, tendrá angustia; las manos todas de los malvados vendrán sobre él.
23 Og til å fylla buken hans han sender vreiden yver honom, let maten sin på honom regna.
Cuando se pusiere a llenar su vientre, Dios enviará sobre él el furor de su ira, y la hará llover sobre él y sobre su comida.
24 Og um han frå jarnvåpen flyr, han såra vert frå koparbogen;
Huirá de las armas de hierro, y el arco de acero le atravesará.
25 ut gjenom ryggen pili kjem, den blanke odd ut or hans gall, og dauderædslor fell på honom.
Desenvainará y sacará saeta de su aljaba, y relumbrante pasará por su hiel; sobre él vendrán terrores.
26 Alt myrker gøymt er åt hans skattar, ja, ukveikt eld et honom upp, og øyder all hans eigedom.
Todas tinieblas están guardadas para sus secretos; fuego no soplado lo devorará; su sucesor será quebrantado en su tienda.
27 Himmelen ter hans brotsverk fram, og jordi reiser seg imot han.
Los cielos descubrirán su iniquidad, y la tierra se levantará contra él.
28 Hans heime-forråd fer sin veg, renn burt på vreidedagen hans.
Los renuevos de su casa serán trasportados; serán derramados en el día de su furor.
29 Slikt etlar Gud til gudlaus mann; det lovar Gud til arv åt honom.»
Esta es la parte que Dios apareja al hombre impío, y la heredad que Dios le señala por su palabra.

< Jobs 20 >