< Jobs 19 >
2 «Kor lenge vil mi sjel de harma og krasa meg med dykkar ord?
“¿Hasta cuándo seguirás atormentándome? ¿Hasta cuándo seguirás aplastándome con palabras?
3 Ti gonger hev de no meg spotta; de skjemmest ei å krenkja meg.
Ya me has humillado diez veces. ¿No te da vergüenza tratarme tan mal?
4 Hev eg i røyndi mistak gjort, dei mistak er mi eigi sak.
Aunque haya pecado, ese es mi problema, y no tiene nada que ver contigo.
5 Vil de dykk briska imot meg, som um eg lid mi skam med rette?
Te crees mucho mejor que yo, y utilizas mi degradación contra mí.
6 Hugs på at Gud hev bøygt meg ned og spana kringum meg sitt garn.
Pero deberías darte cuenta de que es Dios quien me ha perjudicado, me ha atrapado en su red.
7 Eg ropar: «Vald!» - men eg fær’kje svar; eg ropar: «Hjelp!» men fær’kje rett.
Aunque clamo por ayuda, no obtengo respuesta; aunque grito mis objeciones, no obtengo justicia.
8 Han stengjer vegen for min fot, og myrker legg han på min stig.
Dios me ha amurallado para que no pueda escapar; ha sumido mi camino en la oscuridad.
9 Min heidersklædnad drog han av; han frå mitt hovud kransen tok.
Ha despojado mi honor de mí; me ha quitado mi reputación.
10 Mi vern han braut, so eg gjekk under, mi von sleit han lik treet upp.
Me derriba por todos lados hasta acabar conmigo; ha destruido mi esperanza como un árbol desarraigado.
11 Hans vreide logar meg imot, og for ein fiend’ held han meg.
Su ira arde contra mí; me trata como a uno de sus enemigos.
12 Hans skarar stemner fram mot meg; dei brøyter seg ein veg mot meg og lægrar seg kring tjeldet mitt.
Las tropas de Dios se reúnen para atacarme. Construyen murallas contra mí. Rodean y asedian mi casa.
13 Han dreiv ifrå meg mine frendar, og kjenningar vart framande.
“Ha alejado de mí a mis hermanos; todos mis antiguos amigos se han alejado de mí.
14 Skyldfolki held seg burte frå meg, husvenerne hev gløymt meg burt.
Mis parientes me han abandonado; mis amigos íntimos me han olvidado.
15 For hjon og tenar er eg framand; dei held meg for ein ukjend mann.
Los huéspedes de mi casa y mis sirvientas me tratan como a un extraño; para ellos me he convertido en un extranjero.
16 Ei svarar drengen på mitt rop. Eg må med munnen tigga honom;
Llamo a mi criado, pero no responde. ¡Hasta tengo que rogarle!
17 min ande byd imot for kona, eg tevjar ilt for mine sambrør.
Soy repulsivo para mi esposa, y soy repugnante para mis propios hermanos.
18 Jamvel smågutar spottar meg, når eg stend upp, dei talar mot meg.
Hasta los niños pequeños me desprecian; cuando me pongo de pie se burlan de mí.
19 Dei styggjest for meg mine vener, og dei eg elska, snur seg mot meg.
Todos mis amigos más cercanos me desprecian, y los que amaba se han vuelto contra mí.
20 Min kropp er berre skin og bein, snaudt hev eg endå tannkjøt att.
Estoy reducido a piel y huesos, y sobrevivo por el pellejo de mis dientes.
21 Hav medynk, medynk, mine vener! Gud hev meg råka med si hand.
“¡Tengan piedad de mí, amigos míos, tengan piedad de mí, porque Dios me ha abatido!
22 Kvifor skal de som Gud meg jaga, og vert ei mette av mitt kjøt?
¿Por qué me persiguen como lo hace Dios? ¿No se conforman con obtener su libra de carne?
23 Å, gjev at mine ord vart skrivne, og i ei bok vart rita inn,
“Quisiera que mis palabras quedaran escritas, registradas en un libro,
24 ja, vart med jarnmeitel og bly for ævleg tid i berget hogne!
o grabadas con pluma de hierro y plomo fundido en la roca para siempre.
25 Eg veit at min utløysar liver, til sist han yver moldi kjem.
“Sé que mi Redentor está vivo, y que por fin subirá al estrado para mí en la tierra.
26 Og når mi hud er øydelagd, ut frå mitt kjøt då ser eg Gud,
Aunque mi piel esté destruida, en mi cuerpo Veré a Dios.
27 eg honom ser som venen min, mitt auga ser det, ingen framand! Å, nyro lengtar i mitt liv!
Yo mismo lo veré, con mis propios ojos y no con los de otro. ¡El pensamiento me invade!
28 De segjer: «Me vil jaga honom!» - som um orsaki låg hjå meg!
Ustedes se dicen: ‘¿Cómo podemos hacerlo sufrir para que vea que él es la fuente de sus problemas?’
29 Men de lyt agta dykk for sverdet; for vreide vert ved sverdet straffa. Og de skal vita: domen kjem.»
Ustedes mismos deberían temer ser castigados por Dios, porque saben que la ira trae el castigo de Dios que acompaña al juicio”.