Jobs 19
1 Då svara Job og sagde:
Allora Giobbe rispose e disse:
2 «Kor lenge vil mi sjel de harma og krasa meg med dykkar ord?
“Fino a quando affliggerete l’anima mia e mi tormenterete coi vostri discorsi?
3 Ti gonger hev de no meg spotta; de skjemmest ei å krenkja meg.
Son già dieci volte che m’insultate, e non vi vergognate di malmenarmi.
4 Hev eg i røyndi mistak gjort, dei mistak er mi eigi sak.
Dato pure ch’io abbia errato, il mio errore concerne me solo.
5 Vil de dykk briska imot meg, som um eg lid mi skam med rette?
Ma se proprio volete insuperbire contro di me e rimproverarmi la vergogna in cui mi trovo,
6 Hugs på at Gud hev bøygt meg ned og spana kringum meg sitt garn.
allora sappiatelo: chi m’ha fatto torto e m’ha avvolto nelle sue reti è Dio.
7 Eg ropar: «Vald!» - men eg fær’kje svar; eg ropar: «Hjelp!» men fær’kje rett.
Ecco, io grido: “Violenza!” e nessuno risponde; imploro aiuto, ma non c’è giustizia!
8 Han stengjer vegen for min fot, og myrker legg han på min stig.
Dio m’ha sbarrato la via e non posso passare, ha coperto di tenebre il mio cammino.
9 Min heidersklædnad drog han av; han frå mitt hovud kransen tok.
M’ha spogliato della mia gloria, m’ha tolto dal capo la corona.
10 Mi vern han braut, so eg gjekk under, mi von sleit han lik treet upp.
M’ha demolito a brano a brano, e io me ne vo! ha sradicata come un albero la mia speranza.
11 Hans vreide logar meg imot, og for ein fiend’ held han meg.
Ha acceso l’ira sua contro di me, e m’ha considerato come suo nemico.
12 Hans skarar stemner fram mot meg; dei brøyter seg ein veg mot meg og lægrar seg kring tjeldet mitt.
Le sue schiere son venute tutte insieme, si sono spianata la via fino a me, han posto il campo intorno alla mia tenda.
13 Han dreiv ifrå meg mine frendar, og kjenningar vart framande.
Egli ha allontanato da me i miei fratelli, i miei conoscenti si son del tutto alienati da me.
14 Skyldfolki held seg burte frå meg, husvenerne hev gløymt meg burt.
M’hanno abbandonato i miei parenti, gl’intimi miei m’hanno dimenticato.
15 For hjon og tenar er eg framand; dei held meg for ein ukjend mann.
I miei domestici e le mie serve mi trattan da straniero; agli occhi loro io sono un estraneo.
16 Ei svarar drengen på mitt rop. Eg må med munnen tigga honom;
Chiamo il mio servo, e non risponde, devo supplicarlo con la mia bocca.
17 min ande byd imot for kona, eg tevjar ilt for mine sambrør.
Il mio fiato ripugna alla mia moglie, faccio pietà a chi nacque dal seno di mia madre.
18 Jamvel smågutar spottar meg, når eg stend upp, dei talar mot meg.
Perfino i bimbi mi sprezzano; se cerco d’alzarmi mi scherniscono.
19 Dei styggjest for meg mine vener, og dei eg elska, snur seg mot meg.
Tutti gli amici più stretti m’hanno in orrore, e quelli che amavo mi si son vòlti contro.
20 Min kropp er berre skin og bein, snaudt hev eg endå tannkjøt att.
Le mie ossa stanno attaccate alla mia pelle, alla mia carne, non m’è rimasto che la pelle de’ denti.
21 Hav medynk, medynk, mine vener! Gud hev meg råka med si hand.
Pietà, pietà di me, voi, miei amici! ché la man di Dio m’ha colpito.
22 Kvifor skal de som Gud meg jaga, og vert ei mette av mitt kjøt?
Perché perseguitarmi come fa Dio? Perché non siete mai sazi della mia carne?
23 Å, gjev at mine ord vart skrivne, og i ei bok vart rita inn,
Oh se le mie parole fossero scritte! se fossero consegnate in un libro!
24 ja, vart med jarnmeitel og bly for ævleg tid i berget hogne!
se con lo scalpello di ferro e col piombo fossero incise nella roccia per sempre!…
25 Eg veit at min utløysar liver, til sist han yver moldi kjem.
Ma io so che il mio Vindice vive, e che alla fine si leverà sulla polvere.
26 Og når mi hud er øydelagd, ut frå mitt kjøt då ser eg Gud,
E quando, dopo la mia pelle, sarà distrutto questo corpo, senza la mia carne, vedrò Iddio.
27 eg honom ser som venen min, mitt auga ser det, ingen framand! Å, nyro lengtar i mitt liv!
Io lo vedrò a me favorevole; lo contempleranno gli occhi miei, non quelli d’un altro… il cuore, dalla brama, mi si strugge in seno!
28 De segjer: «Me vil jaga honom!» - som um orsaki låg hjå meg!
Se voi dite: Come lo perseguiteremo, come troveremo in lui la causa prima dei suoi mali?
29 Men de lyt agta dykk for sverdet; for vreide vert ved sverdet straffa. Og de skal vita: domen kjem.»
Temete per voi stessi la spada, ché furiosi sono i castighi della spada affinché sappiate che v’è una giustizia”.
