Jobs 18
1 Då tok Bildad frå Suah til ords og sagde:
E BILDAD Suhita rispose, e disse:
2 «Kor lenge driv de jagt på ord? Gjev gaum, lat oss so talast ved!
Fino a quando non metterete fine a' ragionamenti? Intendete [prima], e poi parleremo [insieme].
3 Kvi skal me reknast liksom fe, som ureine i dykkar augo?
Perchè siamo noi riputati per bestie? E [perchè] ci avete voi a schifo?
4 Å, du som riv deg sund i sinne, skal jordi øydast for di skuld? Skal fjellet flytjast frå sin stad?
[O tu], che laceri l'anima tua nel tuo cruccio, Sarà la terra abbandonata per cagion tua, E saranno le roccie trasportate dal luogo loro?
5 Men sløkt vert ljoset for den vonde, og hans åre-eld skal ikkje skina.
Sì, la luce degli empi sarà spenta, E niuna favilla del fuoco loro rilucerà.
6 I tjeldet hans vert ljoset myrkt, og lampa sloknar yver han.
La luce sarà oscurata nel lor tabernacolo. E la lor lampana sarà spenta intorno a loro.
7 Hans sterke stig vert snævra inn; han snåvar yver sine planar.
I lor fieri passi saran ristretti, E il lor proprio consiglio li traboccherà abbasso;
8 Hans fot vert fløkt i garnet inn, og upp i netet ferdast han;
Perciocchè essi si gitteranno nel laccio co' piedi loro, E cammineranno sopra la rete.
9 og snara triv um hælen hans, og gildra tek på honom fat.
Il laccio prenderà [loro] il calcagno, Il ladrone farà loro forza e violenza.
10 I jordi løynde gildror lurer, og fellor ventar på hans veg.
La fune sarà loro nascosta in terra, E la trappola in sul sentiero.
11 Og rædslor trugar rundt ikring og skræmer han for kvart eit stig.
Spaventi li conturberanno d'ogn'intorno, E li faranno fuggire in rotta.
12 Ulukka hungrar etter han, og vondt vil føra han til fall,
La lor forza sarà affamata, E la calamità [sarà] loro apparecchiata allato.
13 vil eta kvar ein led og lem, ja, det vil daudens eldste son.
Il primogenito della morte divorerà le membra della lor pelle; Divorerà le membra loro.
14 Hans trygd er rivi frå hans tjeld; du sender han til rædsle-kongen.
La lor confidanza sarà divelta dal lor tabernacolo; E ciò li farà camminare al re degli spaventi.
15 I huset hans bur framande, det vert strått svåvel på hans bustad.
Abiteranno ne' lor tabernacoli che non [saranno più] loro; Ei si spargerà del solfo in su le loro stanze.
16 Hans rot i grunnen turkar ut; den høge kruna visnar burt.
Disotto le lor radici si seccheranno, E disopra i lor rami saranno tagliati.
17 Hans minne kverv frå jordi burt, og namnlaus vert han vidt og breidt.
La lor memoria perirà d'in su la terra, E non avranno nome alcuno sopra le piazze.
18 Frå ljos til myrker driv dei honom og jagar han frå landi burt.
Saranno spinti dalla luce nelle tenebre, E saranno cacciati fuor del mondo.
19 Han barnlaus vert i eige folk; i heimen hans slepp ingen undan.
Non avranno figliuoli, nè nipoti fra il lor popolo, Nè alcuno che sopravviva [loro] nelle loro abitazioni.
20 Og vestmenn støkk for dagen hans, og austmenn vert av rædsla slegne.
La posterità stupirà del lor giorno, Come gli antenati ne avranno avuto orrore.
21 Just soleis gjeng det nidings hus, den heim der ingen kjenner Gud.»
Certo tali [saranno] gli abitacoli de' perversi, E tal [sarà] il luogo [di] coloro che non conoscono Iddio.
