< Jobs 18 >
1 Då tok Bildad frå Suah til ords og sagde:
Forsothe Baldach Suythes answeride, and seide,
2 «Kor lenge driv de jagt på ord? Gjev gaum, lat oss so talast ved!
`Til to what ende schalt thou booste with wordis? Vndurstonde thou first, and so speke we.
3 Kvi skal me reknast liksom fe, som ureine i dykkar augo?
Whi ben we arettid as beestis, and han we be foule bifor thee?
4 Å, du som riv deg sund i sinne, skal jordi øydast for di skuld? Skal fjellet flytjast frå sin stad?
What leesist thou thi soule in thi woodnes? Whether the erthe schal be forsakun `for thee, and hard stoonys schulen be borun ouer fro her place?
5 Men sløkt vert ljoset for den vonde, og hans åre-eld skal ikkje skina.
Whethir the liyt of a wickid man schal not be quenchid; and the flawme of his fier schal not schyne?
6 I tjeldet hans vert ljoset myrkt, og lampa sloknar yver han.
Liyt schal wexe derke in his tabernacle; and the lanterne, which is on hym, schal be quenchid.
7 Hans sterke stig vert snævra inn; han snåvar yver sine planar.
The steppis of his vertu schulen be maad streit; and his counsel schal caste hym doun.
8 Hans fot vert fløkt i garnet inn, og upp i netet ferdast han;
For he hath sent hise feet in to a net; and he goith in the meschis therof.
9 og snara triv um hælen hans, og gildra tek på honom fat.
His foot schal be holdun with a snare; and thirst schal brenne out ayens hym.
10 I jordi løynde gildror lurer, og fellor ventar på hans veg.
The foot trappe of hym is hid in the erthe, and his snare on the path.
11 Og rædslor trugar rundt ikring og skræmer han for kvart eit stig.
Dredis schulen make hym aferd on ech side, and schulen biwlappe hise feet.
12 Ulukka hungrar etter han, og vondt vil føra han til fall,
His strengthe be maad feble bi hungur; and pouert asaile hise ribbis.
13 vil eta kvar ein led og lem, ja, det vil daudens eldste son.
Deuoure it the fairnesse of his skyn; the firste gendrid deth waste hise armes.
14 Hans trygd er rivi frå hans tjeld; du sender han til rædsle-kongen.
His trist be takun awei fro his tabernacle; and perischyng, as a kyng, aboue trede on hym.
15 I huset hans bur framande, det vert strått svåvel på hans bustad.
The felowis of hym that is not, dwelle in his tabernacle; brymston be spreynt in his tabernacle.
16 Hans rot i grunnen turkar ut; den høge kruna visnar burt.
The rootis of hym be maad drie bynethe; sotheli his ripe corn be al to-brokun aboue.
17 Hans minne kverv frå jordi burt, og namnlaus vert han vidt og breidt.
His mynde perische fro the erthe; and his name be not maad solempne in stretis.
18 Frå ljos til myrker driv dei honom og jagar han frå landi burt.
He schal put hym out fro `liyt in to derknessis; and he schal bere hym ouer fro the world.
19 Han barnlaus vert i eige folk; i heimen hans slepp ingen undan.
Nethir his seed nether kynrede schal be in his puple, nether ony relifs in hise cuntreis.
20 Og vestmenn støkk for dagen hans, og austmenn vert av rædsla slegne.
The laste men schulen wondre in hise daies; and hidousnesse schal asaile the firste men.
21 Just soleis gjeng det nidings hus, den heim der ingen kjenner Gud.»
Therfor these ben the tabernaclis of a wickid man; and this is the place of hym, that knowith not God.