Jobs 17
1 Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
Mi spirit schal be maad feble; my daies schulen be maad schort, and oneli the sepulcre is left to me.
2 Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
Y have not synned, and myn iye dwellith in bittirnessis.
3 Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
Lord, delyuere thou me, and sette thou me bisidis thee; and the hond of ech fiyte ayens me.
4 Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
Thou hast maad the herte of hem fer fro doctryn, `ethir knowyng of treuthe; therfor thei schulen not be enhaunsid.
5 Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
He bihetith prey to felowis, and the iyen of hise sones schulen faile.
6 Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
He hath set as in to a prouerbe of the comyn puple, and his saumple bifor hem.
7 Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
Myn `iye dasewide at indignacioun; and my membris ben dryuun as in to nouyt.
8 Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
Iust men schulen wondre on this thing; and an innocent schal be reisid ayens an ypocrite.
9 Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
And a iust man schal holde his weie, and he schal adde strengthe to clene hondis.
10 Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
Therfor alle `ye be conuertid, and come ye; and Y schal not fynde in you ony wiys man.
11 Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
My daies ben passid; my thouytis ben scaterid, turmentynge myn herte.
12 Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
Tho han turned the nyyt `in to day; and eft aftir derknessis hope liyt.
If Y `susteyne, ether suffre pacientli, helle is myn hous; and Y haue arayede my bed in derknessis. (Sheol h7585)
14 Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
Y seide to rot, Thou art my fadur; and to wormes, Ye ben my modir and my sister.
15 Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
Therfor where is now myn abidyng? and who biholdith my pacience?
