Jobs 17
1 Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
My breath is corrupt, my days are extinct, the graves [are ready] for me.
2 Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
[Are there] not mockers with me? and doth not my eye continue in their provocation?
3 Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
Lay down now, put me in a surety with thee; who [is] he [that] will strike hands with me?
4 Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
For thou hast hid their heart from understanding: therefore shalt thou not exalt [them].
5 Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
He that speaketh flattery to [his] friends, even the eyes of his children shall fail.
6 Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
He hath made me also a by-word of the people; and in former time I was as a tabret.
7 Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
My eye also is dim by reason of sorrow, and all my members [are] as a shade.
8 Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
Upright [men] shall be astonished at this, and the innocent shall stir up himself against the hypocrite.
9 Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
The righteous also shall hold on his way, and he that hath clean hands shall be stronger and stronger.
10 Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
But as for you all, do ye return, and come now: for I cannot find [one] wise [man] among you.
11 Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
My days are past, my purposes are broken off, [even] the thoughts of my heart.
12 Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
They change the night into day: the light [is] short because of darkness.
If I wait, the grave [is] my house: I have made my bed in the darkness. (Sheol h7585)
14 Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
I have said to corruption, Thou [art] my father: to the worm, [Thou art] my mother, and my sister.
15 Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
And where [is] now my hope? as for my hope, who will see it?
