Jobs 17
1 Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
My breath is corrupt: my dayes are cut off, and the graue is readie for me.
2 Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
There are none but mockers with mee, and mine eye continueth in their bitternesse.
3 Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
Lay downe nowe and put me in suretie for thee: who is hee, that will touch mine hand?
4 Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
For thou hast hid their heart from vnderstanding: therefore shalt thou not set them vp on hie.
5 Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
For the eyes of his children shall faile, that speaketh flattery to his friends.
6 Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
Hee hath also made mee a byword of the people, and I am as a Tabret before them.
7 Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
Mine eye therefore is dimme for griefe, and all my strength is like a shadowe.
8 Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
The righteous shalbe astonied at this, and the innocent shalbe moued against ye hypocrite.
9 Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
But the righteous wil holde his way, and he whose hands are pure, shall increase his strength.
10 Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
All you therefore turne you, and come nowe, and I shall not finde one wise among you.
11 Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
My dayes are past, mine enterprises are broken, and the thoughts of mine heart
12 Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
Haue changed the nyght for the day, and the light that approched, for darkenesse.
Though I hope, yet the graue shall bee mine house, and I shall make my bed in the darke. (Sheol h7585)
14 Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
I shall say to corruption, Thou art my father, and to the worme, Thou art my mother and my sister.
15 Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
Where is then now mine hope? or who shall consider the thing, that I hoped for?
