Jobs 17
1 Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
My spirit shall be wasted, my days shall be shortened, and only the grave remaineth for me.
2 Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
I have not sinned, and my eye abideth in bitterness.
3 Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
Deliver me O Lord, and set me beside thee, and let any man’s hand fight against me.
4 Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
Thou hast set their heart far from understanding, therefore they shall not be exalted.
5 Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
He promiseth a prey to his companions, and the eyes of his children shall fail.
6 Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
He hath made me as it were a byword of the people, and I am an example before them.
7 Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
My eye is dim through indignation, and my limbs are brought as it were to nothing.
8 Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
The just shall be astonished at this, and the innocent shall be raised up against the hypocrite.
9 Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
And the just man shall hold on his way, and he that hath clean hands shall be stronger and stronger.
10 Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
Wherefore be you all converted, and come, and I shall not find among you any wise man.
11 Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
My days have passed away, my thoughts are dissipated, tormenting my heart.
12 Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
They have turned night into day, and after darkness I hope for light again.
If I wait hell is my house, and I have made my bed in darkness. (Sheol h7585)
14 Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
If I have said to rottenness: Thou art my father; to worms, my mother and my sister.
15 Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
Where is now then my expectation, and who considereth my patience?
