Jobs 17
1 Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
Ka hinghaih amro boeh moe, kai ih aninawk doeh laemh boeh; taprong mah ang zing kong boeh.
2 Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
Nihcae mah kai ang pahnui o thuih na ai maw? Ang pahrue o haih to ka mik mah hnuk toepsoep na ai maw?
3 Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
Vaihi kai han kacak lokkamhaih to na paek ah, mi hoiah maw ban kang sinh hoi han?
4 Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
Nihcae panoekhaih palung mik na maengsak boeh; to pongah nihcae to pakoeh hmah.
5 Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
Ampui aling kami loe, a caanawk mikmaeng pae tih.
6 Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
Kaminawk mah kasae thuih hanah anih mah ang suek, kai loe minawk mah mikhmai ah tamtui pathoih ih kami ah ka oh.
7 Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
Palungset loiah ka mik amtueng ai boeh, ka takpum boih tahlip baktiah ni oh boeh.
8 Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
Toenghaih hoi khosah kaminawk loe hae hmuen pongah dawnrai o tih, zaehaih tawn ai kaminawk loe angsah cop kaminawk nuiah palungphui o tih.
9 Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
Toe katoeng kami loe a caehhaih loklam ah caeh poe ueloe, ban ciim kami loe thacak aep aep tih.
10 Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
Nangcae thungah palungha kami maeto doeh ka hnu ai pongah, vaihi amlaem o boih lai ah.
11 Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
Kai ih aninawk loe laemh boeh moe, ka sak atimhaih hoi palung thungah ka poek ih hmuen doeh amro ving boeh.
12 Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
Hae kaminawk mah aqum to khodai ah paqoi o moe, khoving naah khodai loe zoi boeh, tiah thuih o.
Taprong loe kai ih im ni, tiah ka zing; vinghaih thungah iihhaih kahni to ka baih. (Sheol h7585)
14 Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
Amrohaih khaeah, Nang loe kam pa ni, tiah ka naa; sadong khaeah, Nang loe kam no hoi ka tanu ah na oh, tiah ka naa.
15 Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
Vaihi ka oephaih naa ah maw oh? Mi mah maw ka oephaih to hnu tih?
