Jobs 16
1 Då svara Job og sagde:
Então respondeu Job, e disse:
2 «Eg hev høyrt nok av dette slag; d’er brysam trøyst de alle gjev.
Tenho ouvido muitas coisas como estas: todos vós sois consoladores molestos.
3 Vert det’kje slutt på tome ord? Kva er det som til svar deg driv?
Porventura não terão fim estas palavras de vento? ou que te irrita, para assim responderes?
4 Eg skulde tala liksom de, i fall de var i staden min; eg sette ord i hop mot dykk, eg riste hovudet mot dykk;
Fallaria eu tambem como vós fallaes, se a vossa alma estivesse em logar da minha alma? ou amontoaria palavras contra vós, e menearia contra vós a minha cabeça?
5 eg skulde trøysta dykk med munnen og lindra dykk med lippemedynk.
Antes vos fortaleceria com a minha bocca, e a consolação dos meus labios abrandaria a dôr.
6 Men tale lindrar ei min verk, og ikkje kverv han um eg tegjer.
Se eu fallar, a minha dôr não cessa, e, calando-me eu, que mal me deixa?
7 Men no hev han meg trøytta ut, du hev øydt ut min heile huslyd.
Na verdade, agora me molestou: tu assolaste toda a minha companhia.
8 Du klemde meg, til vitne vart det, mi liding reiste seg imot meg og vitna mot meg beint i syni.
Testemunha d'isto é que já me fizeste enrugado, e a minha magreza já se levanta contra mim, e no meu rosto testifica contra mim.
9 Hans vreide reiv og elte meg; han gnistra tennerne imot meg; fiendar kveste augo på meg
Na sua ira me despedaçou, e elle me perseguiu; rangeu os seus dentes contra mim: aguça o meu adversario os seus olhos contra mim.
10 og opna munnen sin imot meg og slo mi kinn med skjemdarslag og stima saman imot meg.
Bocejam com a sua bocca contra mim; com desprezo me feriram nos queixos, e contra mim se ajuntam todos.
11 Til farkar Gud meg yverlet og kastar meg i brotsmenns vald.
Entrega-me Deus ao perverso, e nas mãos dos impios me faz cair.
12 Midt i min fred han skræmde meg, treiv meg i nakken, krasa meg, til skiva sette han meg upp.
Descançado estava eu, porém elle me quebrantou; e pegou-me pela cerviz, e me despedaçou; tambem me poz por seu alvo.
13 Hans pilar svirrar kringum meg; bønlaust han kløyver mine nyro, mitt gall han tømer ut på jordi.
Cercam-me os seus frecheiros; atravessa-me os rins, e não me poupa, e o meu fel derrama em terra.
14 Han bryt meg sund med brot på brot og stormar mot meg som ei kjempa.
Quebranta-me com quebranto sobre quebranto: arremette contra mim como um valente.
15 Sekk hev eg sytt um hudi mi og stukke hornet mitt i moldi.
Cosi sobre a minha pelle o sacco, e revolvi a minha cabeça no pó.
16 Raudt er mitt andlit utav gråt, og myrkret tyngjer augneloki,
O meu rosto todo está descorado de chorar, e sobre as minhas palpebras está a sombra da morte:
17 endå mi hand er rein for vald, og bøni mi er fri for svik.
Não havendo porém violencia nas minhas mãos, e sendo pura a minha oração.
18 Løyn ikkje blodet mitt, du jord! Legg ikkje klaga mi til kvile!
Ah! terra, não cubras o meu sangue; e não haja logar para o meu clamor!
19 Alt no mitt vitne er i himmeln, min målsmann i det høge bur.
Eis que tambem agora está a minha testemunha no céu, e a minha testemunha nas alturas.
20 Når mine vener spottar meg; til Gud eg tårut auga vender.
Os meus amigos são os que zombam de mim; os meus olhos se desfazem em lágrimas diante de Deus.
21 Han døme millom Gud og mann og millom mannen og hans ven.
Ah! se se podesse contender com Deus pelo homem, como o filho do homem pelo seu amigo!
22 Og ikkje mange år det vert fyrr eg gjeng burt og kjem’kje att.
Porque se passarão poucos annos; e eu seguirei o caminho por onde não tornarei.
