Jobs 15
1 Då tok Elifaz frå Teman til ords og sagde:
Então respondeu Eliphaz o themanita, e disse:
2 «Kjem svar i vind og ver frå vismann? Fyller han barmen sin med storm?
Porventura dará o sábio por resposta ciência de vento? e encherá o seu ventre de vento oriental?
3 Vil han med ugangstale lasta? Med ord som nyttelause er?
Arguindo com palavras que de nada servem e com razões, com que nada aproveita?
4 Otten for Gud den bryt du ned og skjeplar andakt for Guds åsyn.
E tu tens feito vão o temor, e diminues os rogos diante de Deus.
5 For syndi styrer munnen din; du talar som dei falske talar.
Porque a tua boca declara a tua iniquidade; e tu escolheste a língua dos astutos.
6 Din munn deg dømer, ikkje eg; og dine lippor vitnar mot deg.
A tua boca te condena, e não eu, e os teus lábios testificam contra ti.
7 Vart fyrst av menneskje du fødd? Vert fyre haugarne du avla?
És tu porventura o primeiro homem que foi nascido? ou foste gerado antes dos outeiros?
8 Var du i Guds rådleggjing med? Og fekk du visdom til deg rana?
Ou ouviste o secreto conselho de Deus? e a ti só limitaste a sabedoria?
9 Kva veit du som me ikkje veit? Kva skynar du som me ei kjenner?
Que sabes tu, que nós não sabemos? e que entendes, que não haja em nós?
10 Gråhærd og gamling er hjå oss; han eldre er enn jamvel far din.
Também há entre nós encanecidos e idosos, muito mais idosos do que teu pai.
11 Er trøyst frå Gud det altfor ring? Vanvyrder du eit rolegt ord?
Porventura as consolações de Deus te são pequenas? ou alguma coisa se oculta em ti
12 Kvi let du hugen eggja deg? Kvi let du auga rulla vilt?
Porque te arrebata o teu coração? e porque acenam os teus olhos?
13 For imot Gud din harm du snur og let or munnen ordi strøyma.
Para virares contra Deus o teu espírito, e deixares sair tais palavras da tua boca?
14 Kor kann vel mannen vera rein? Og kvinnefødde hava rett?
Que é o homem, para que seja puro? e o que nasce da mulher, para que fique justo?
15 På sine heilage han lit ei; for honom er’kje himmeln rein,
Eis que nos seus santos não confiaria, e nem os céus são puros aos seus olhos.
16 langt mindre då ein styggeting, ein mann som urett drikk som med vatn.
Quanto mais abominável e fedorento é o homem que bebe a iniquidade como a água?
17 Eg vil deg læra; høyr på meg! Det som eg såg, vil eg deg melda,
Escuta-me, mostrar-to-ei: e o que vi te contarei
18 det som vismenner segja kann, og ei hev dult frå sine feder,
(O que os sábios anunciaram, ouvindo-o de seus pais, e o não ocultaram.
19 dei som åleine landet åtte, og ingen framand kom bland deim.
Aos quais somente se dera a terra, e nenhum estranho passou por meis deles):
20 Den vonde stødt i uro liver, for valdsmann gøymt er fåe år.
Todos os dias o ímpio se dá pena a si mesmo, e se reservam para o tirano um certo número de anos.
21 I øyro rædsletonar ljomar; fyrr han veit av, kjem tynaren.
O sonido dos horrores está nos seus ouvidos: até na paz lhe sobrevem o assolador.
22 Han trur’kje han kann fly frå myrkret; han venta lyt det kvasse sverd.
Não crê que tornará das trevas, e que está esperado da espada.
23 Han leitar etter brød: Kvar er det? Han veit, ein myrk dag er for hand.
Anda vagueando por pão, dizendo: Onde está? Bem sabe que já o dia das trevas lhe está preparado à mão.
24 Naud, trengsla skræmer, tyngjer honom, liksom ein konge budd til strid.
Assombram-no a angústia e a tribulação; prevalecem contra ele, como o rei preparado para a peleja.
25 For imot Gud han lyfte handi og våga tråssa Allvalds-Gud,
Porque estende a sua mão contra Deus, e contra o Todo-poderoso se embravece.
26 han storma fram med nakken lyft, med vern utav skjold-ryggjer sterke;
Arremete contra ele com a dura cerviz, e contra os pontos grossos dos seus escudos.
27 han dekte andlitet med feitt og gjorde sine lender feite.
Porquanto cobriu o seu rosto com a sua gordura, e criou enxundia nas ilhargas.
28 Han budde i bannstøytte byar, i hus som ingen burde bu i, men til grushaugar etla var.
E habitou em cidades assoladas, em casas em que ninguém morava, que estavam a ponto de fazer-se montões de ruínas.
29 Han vart’kje rik, hans gods kverv burt, hans grøda luter ei mot jordi.
Não se enriquecerá, nem subsistirá a sua fazenda, nem se estenderão pela terra as suas possessões.
30 Han kann’kje koma undan myrkret. Hans greiner turkast burt i hiten, og han kjem burt ved hans munns ande.
Não escapará das trevas; a chama do fogo secará os seus renovos, e ao assopro da sua boca desaparecerá.
31 Trur han på fåfengd, vert han narra, og berre fåfengd haustar han.
Não confie pois na vaidade enganando-se a si mesmo, porque a vaidade será a sua recompensa.
32 Fyrr dagen kjem, då vert det uppfyllt, hans palmegreiner grønkar ikkje.
Antes do seu dia ela se lhe cumprirá; e o seu ramo não reverdecerá.
33 Lik vinstokk misser han si druva, spiller sin blom som oljetreet.
Sacudirá as suas uvas verdes, como as da vide, e deixará cair a sua flor como a da oliveira.
34 Ein syndarflokk set ingi frukt, og elden øyder mute- tjeldi.
Porque o ajuntamento dos hipócritas se fará estéril, e o fogo consumirá as tendas do suborno.
35 Dei avlar møda, føder tjon, og svik i fanget sitt dei nører.»
Concebem o trabalho, e parem a iniquidade, e o seu ventre prepara enganos.
