Jobs 15
1 Då tok Elifaz frå Teman til ords og sagde:
Elifaz il Temanita prese a dire:
2 «Kjem svar i vind og ver frå vismann? Fyller han barmen sin med storm?
Potrebbe il saggio rispondere con ragioni campate in aria e riempirsi il ventre di vento d'oriente?
3 Vil han med ugangstale lasta? Med ord som nyttelause er?
Si difende egli con parole senza costrutto e con discorsi inutili?
4 Otten for Gud den bryt du ned og skjeplar andakt for Guds åsyn.
Tu anzi distruggi la religione e abolisci la preghiera innanzi a Dio.
5 For syndi styrer munnen din; du talar som dei falske talar.
Sì, la tua malizia suggerisce alla tua bocca e scegli il linguaggio degli astuti.
6 Din munn deg dømer, ikkje eg; og dine lippor vitnar mot deg.
Non io, ma la tua bocca ti condanna e le tue labbra attestano contro di te.
7 Vart fyrst av menneskje du fødd? Vert fyre haugarne du avla?
Sei forse tu il primo uomo che è nato, o, prima dei monti, sei venuto al mondo?
8 Var du i Guds rådleggjing med? Og fekk du visdom til deg rana?
Hai avuto accesso ai segreti consigli di Dio e ti sei appropriata tu solo la sapienza?
9 Kva veit du som me ikkje veit? Kva skynar du som me ei kjenner?
Che cosa sai tu che noi non sappiamo? Che cosa capisci che da noi non si comprenda?
10 Gråhærd og gamling er hjå oss; han eldre er enn jamvel far din.
Anche fra di noi c'è il vecchio e c'è il canuto più di tuo padre, carico d'anni.
11 Er trøyst frå Gud det altfor ring? Vanvyrder du eit rolegt ord?
Poca cosa sono per te le consolazioni di Dio e una parola moderata a te rivolta?
12 Kvi let du hugen eggja deg? Kvi let du auga rulla vilt?
Perché il tuo cuore ti trasporta e perché fanno cenni i tuoi occhi,
13 For imot Gud din harm du snur og let or munnen ordi strøyma.
quando volgi contro Dio il tuo animo e fai uscire tali parole dalla tua bocca?
14 Kor kann vel mannen vera rein? Og kvinnefødde hava rett?
Che cos'è l'uomo perché si ritenga puro, perché si dica giusto un nato di donna?
15 På sine heilage han lit ei; for honom er’kje himmeln rein,
Ecco, neppure dei suoi santi egli ha fiducia e i cieli non sono puri ai suoi occhi;
16 langt mindre då ein styggeting, ein mann som urett drikk som med vatn.
quanto meno un essere abominevole e corrotto, l'uomo, che beve l'iniquità come acqua.
17 Eg vil deg læra; høyr på meg! Det som eg såg, vil eg deg melda,
Voglio spiegartelo, ascoltami, ti racconterò quel che ho visto,
18 det som vismenner segja kann, og ei hev dult frå sine feder,
quello che i saggi riferiscono, non celato ad essi dai loro padri;
19 dei som åleine landet åtte, og ingen framand kom bland deim.
a essi soli fu concessa questa terra, né straniero alcuno era passato in mezzo a loro.
20 Den vonde stødt i uro liver, for valdsmann gøymt er fåe år.
Per tutti i giorni della vita il malvagio si tormenta; sono contati gli anni riservati al violento.
21 I øyro rædsletonar ljomar; fyrr han veit av, kjem tynaren.
Voci di spavento gli risuonano agli orecchi e in piena pace si vede assalito dal predone.
22 Han trur’kje han kann fly frå myrkret; han venta lyt det kvasse sverd.
Non crede di potersi sottrarre alle tenebre, egli si sente destinato alla spada.
23 Han leitar etter brød: Kvar er det? Han veit, ein myrk dag er for hand.
Destinato in pasto agli avvoltoi, sa che gli è preparata la rovina.
24 Naud, trengsla skræmer, tyngjer honom, liksom ein konge budd til strid.
Un giorno tenebroso lo spaventa, la miseria e l'angoscia l'assalgono come un re pronto all'attacco,
25 For imot Gud han lyfte handi og våga tråssa Allvalds-Gud,
perché ha steso contro Dio la sua mano, ha osato farsi forte contro l'Onnipotente;
26 han storma fram med nakken lyft, med vern utav skjold-ryggjer sterke;
correva contro di lui a testa alta, al riparo del curvo spessore del suo scudo;
27 han dekte andlitet med feitt og gjorde sine lender feite.
poiché aveva la faccia coperta di grasso e pinguedine intorno ai suoi fianchi.
28 Han budde i bannstøytte byar, i hus som ingen burde bu i, men til grushaugar etla var.
Avrà dimora in città diroccate, in case dove non si abita più, destinate a diventare macerie.
29 Han vart’kje rik, hans gods kverv burt, hans grøda luter ei mot jordi.
Non arricchirà, non durerà la sua fortuna, non metterà radici sulla terra.
30 Han kann’kje koma undan myrkret. Hans greiner turkast burt i hiten, og han kjem burt ved hans munns ande.
Alle tenebre non sfuggirà, la vampa seccherà i suoi germogli e dal vento sarà involato il suo frutto.
31 Trur han på fåfengd, vert han narra, og berre fåfengd haustar han.
Non confidi in una vanità fallace, perché sarà una rovina.
32 Fyrr dagen kjem, då vert det uppfyllt, hans palmegreiner grønkar ikkje.
La sua fronda sarà tagliata prima del tempo e i suoi rami non rinverdiranno più.
33 Lik vinstokk misser han si druva, spiller sin blom som oljetreet.
Sarà spogliato come vigna della sua uva ancor acerba e getterà via come ulivo i suoi fiori,
34 Ein syndarflokk set ingi frukt, og elden øyder mute- tjeldi.
poiché la stirpe dell'empio è sterile e il fuoco divora le tende dell'uomo venale.
35 Dei avlar møda, føder tjon, og svik i fanget sitt dei nører.»
Concepisce malizia e genera sventura e nel suo seno alleva delusione.
