Jobs 13

1 Ja, allting hev mitt auga set og øyra høyrde og forstod;

Vakai, kuo mamata ʻe hoku mata ʻa eni kotoa pē, kuo fanongo pea ʻilo ia ʻe hoku telinga.

2 alt det de veit, det veit eg og; for dykk eg ei tilbake stend.

Ko ia ʻoku mou ʻilo, ʻoku ou ʻilo foki ia: ʻoku ʻikai te u siʻi hifo au ʻiate kimoutolu.

3 Men eg til Allvalds Gud vil tala, med Gud eg vil til retten ganga;

“ʻAmusiaange ʻeau ke u lea ki he Māfimafi, pea ʻoku ou fie alea mo e ʻOtua.

4 Men de vil dekkja til med lygn, er berre ugagnslækjarar.

Ka ko e kau fakatupu loi ʻakimoutolu, ko e kau faitoʻo taʻeʻaonga ʻakimoutolu kotoa pē.

5 Å, gjev de vilde tegja still, so kunde det for visdom gjelda.

Taumaiā ke mou mātuʻaki longo pē! Pea ko hoʻomou poto ia.

6 Høyr på den skrapa eg vil gjeva, merk når mi lippa åtak gjer!

Fanongo eni ki heʻeku fakamatala, pea fakafanongo ki he ngaahi lea ʻa hoku loungutu.

7 Vil de forsvara Gud med lygn? Vil de hans sak med urett verja?

He te mou lea kovi maʻae ʻOtua? Pea lea fakakākā maʻana?

8 Vil de for honom gjera mismun, og spela Guds sakførarar?

He te mou lavaʻi ia? Te mou fakakikihi maʻae ʻOtua?

9 Gjeng det dykk vel, når han dykk prøver? Kann de han narra som eit mennesk’?

‌ʻE lelei ke ne ʻekea ʻakimoutolu? Pe te mou kākaaʻi ia, ʻo hangē ko e kākaaʻi ʻe he tangata ʻe taha ʻae tokotaha?

10 Han skal so visst dykk straffa strengt, um de slik mismunn gjer i løynd.

Ko e moʻoni ʻe valoki ʻe ia ʻakimoutolu, ʻo kapau te mou filifilimānako fufū pe ʻae kakai.

11 Med høgdi si han skræmar dykk, hans rædsla yver dykk skal falla.

‌ʻE ʻikai fakamanavahēʻi ʻakimoutolu ʻe heʻene ʻafio? Pea tō kiate kimoutolu ʻene fakailifia?

12 Og dykkar kraft-ord vert til oska, og dykkar prov til blaute leir.

Ko hoʻomou ngaahi lea fakamanatu ʻoku tatau mo e efuefu, ko e fokotuʻu na ʻo hoʻomou ngaahi lea, ʻoku tatau mo e ngaahi ʻesi ʻumea.

13 Teg stilt, lat meg tala ut, so fær det gå meg som det kann!

“Tuku hoʻomou lau, pea tuku ai pe au, koeʻuhi, ke u lea, kae hoko kiate au ʻaia ʻe hoko.

14 Kvi skuld’ eg ta mitt kjøt i tenner? Og halda livet mitt i handi?

Ko e hā ʻoku ou ʻūtaki ai hoku kakano, pea ʻai ʻeku moʻui ki hoku nima?

15 Han drep meg, ei eg ventar anna, mi ferd for han lik’vel eg hævdar.

Neongo ʻene tāmateʻi au, te u falala pe kiate ia: ka te u fakamatala hoku ngaahi hala ʻi hono ʻao.

16 Men ogso det skal hjelpa meg; hjå han fær ingen urein møta.

‌ʻE fakamoʻui au foki ʻe ia: ka ʻe ʻikai ha mālualoi ʻe haʻu ki hono ʻao.

17 So høyr då det eg segja vil; lat meg for dykkar øyro tala!

Fanongo lelei ki heʻeku lea, fanongo ʻaki homou telinga ʻa ʻeku fakamatala.

18 Eg saki hev til rettes lagt; eg skal få rett, det veit eg visst.

Vakai eni, kuo u teu ʻeku fakamatala; ʻoku ou ʻilo ʻe fakatonuhiaʻi au.

19 Kven er det som med meg kann strida? Eg skulde tegja stilt og døy.

Ko hai ia te ne talatalaakiʻi au? He ko eni, kapau te u fakalongo pe, te u mate.

20 Tvo ting må du spara meg for; då løyner eg meg ikkje for deg:

“Ko e meʻa ʻe ua pe, ke ʻoua naʻa fai kiate au: ko ia ʻe ʻikai ai te u fufū au ʻiate koe.

21 Di hand lyt burt frå meg du taka, lat ei di rædsla skræma meg!

Ke toʻo atu ke mamaʻo ho nima ʻiate au: pea ʻoua naʻaku puputuʻu ʻi hoʻo fakailifia.

22 Stemn meg so inn! eg stend til svars; eller eg talar og du svarar.

Pea ke toki folofola mai, pea te u talia; pea te u lea atu, ka ke talia au.

23 Kor mange brot og synder hev eg? Seg meg mi misgjerd og mi synd!

‌ʻOku fiha ʻeku ngaahi hia mo ʻeku angahala? Fakaʻilo mai kiate au ʻeku talangataʻa mo ʻeku angahala.

24 Kvifor vil du di åsyn løyna og for ein fiend’ halda meg?

Ko e hā ʻoku ke fufū ai ho fofonga, mo ke lau au ko ho fili?

25 Vil eit burtblåse blad du skræma? Forfylgja du eit visna strå? -

He te ke pakiʻi ʻae louʻakau kuo feʻaveʻaki? Pea te ke tuli ʻe koe ʻae mohuku mōmoa?

26 Når du idømer meg slik straff og let meg erva ungdoms synder

He ʻoku ke tohi ʻae ngaahi meʻa fakamamahi kiate au, pea ʻoku ke fakahoko kiate au ʻae ngaahi hia ʻo ʻeku kei siʻi.

27 og legg i stokken mine føter, og vaktar alle mine vegar, slær krins um mine foteblad.

‌ʻOku ke ʻai hoku vaʻe ki he ʻakau fakamaʻu vaʻe, pea ke vakai pau hoku ʻalunga kotoa pē; ʻoku ke ʻai ʻae fakaʻilonga ki hoku muivaʻe.

28 Og det mot ein som morkna er, lik klædeplagg som mol et upp.

Pea ʻoku fakaʻaʻau ia ʻo hangē ha meʻa popo, pea tatau mo e kofu kuo kai ʻe he ane.