Jobs 13
1 Ja, allting hev mitt auga set og øyra høyrde og forstod;
Eis que tudo isto viram os meus olhos, e os meus ouvidos o ouviram e entenderam.
2 alt det de veit, det veit eg og; for dykk eg ei tilbake stend.
Como vós o sabeis, o sei eu também; não vos sou inferior.
3 Men eg til Allvalds Gud vil tala, med Gud eg vil til retten ganga;
Mas eu falarei ao Todo-poderoso, e quero defender-me para com Deus.
4 Men de vil dekkja til med lygn, er berre ugagnslækjarar.
Vós porém sois inventores de mentiras, e vós todos médicos que não valem nada.
5 Å, gjev de vilde tegja still, so kunde det for visdom gjelda.
Oxalá vos calasseis de todo! que isso seria a vossa sabedoria.
6 Høyr på den skrapa eg vil gjeva, merk når mi lippa åtak gjer!
Ouvi agora a minha defesa, e escutai os argumentos dos meus lábios.
7 Vil de forsvara Gud med lygn? Vil de hans sak med urett verja?
Porventura por Deus falareis perversidade? e por ele falareis engano?
8 Vil de for honom gjera mismun, og spela Guds sakførarar?
Ou fareis aceitação da sua pessoa? ou contendereis por Deus?
9 Gjeng det dykk vel, når han dykk prøver? Kann de han narra som eit mennesk’?
Ser-vos-ia bom, se ele vos esquadrinhasse? ou zombareis dele, como se zomba de algum homem?
10 Han skal so visst dykk straffa strengt, um de slik mismunn gjer i løynd.
Certamente vos repreenderá, se em oculto fizerdes aceitação de pessoas.
11 Med høgdi si han skræmar dykk, hans rædsla yver dykk skal falla.
Porventura não vos espantará a sua alteza? e não cairá sobre vós o seu temor?
12 Og dykkar kraft-ord vert til oska, og dykkar prov til blaute leir.
As vossas memórias são como a cinza: as vossas alturas como alturas de lodo.
13 Teg stilt, lat meg tala ut, so fær det gå meg som det kann!
Calai-vos perante mim, e falarei eu, e que fique aliviado algum tanto.
14 Kvi skuld’ eg ta mitt kjøt i tenner? Og halda livet mitt i handi?
Por que razão tomo eu a minha carne com os meus dentes, e ponho a minha vida na minha mão?
15 Han drep meg, ei eg ventar anna, mi ferd for han lik’vel eg hævdar.
Ainda que me matasse, nele esperarei; contudo os meus caminhos defenderei diante dele.
16 Men ogso det skal hjelpa meg; hjå han fær ingen urein møta.
Também ele será a salvação minha: porém o hipócrita não virá perante o seu rosto
17 So høyr då det eg segja vil; lat meg for dykkar øyro tala!
Ouvi com atenção as minhas razões, e com os vossos ouvidos a minha declaração.
18 Eg saki hev til rettes lagt; eg skal få rett, det veit eg visst.
Eis que já tenho ordenado a minha causa, e sei que serei achado justo.
19 Kven er det som med meg kann strida? Eg skulde tegja stilt og døy.
Quem é o que contenderá comigo? se eu agora me calasse, daria o espírito.
20 Tvo ting må du spara meg for; då løyner eg meg ikkje for deg:
Duas coisas somente não faças para comigo; então me não esconderei do teu rosto:
21 Di hand lyt burt frå meg du taka, lat ei di rædsla skræma meg!
Desvia a tua mão para longe, de sobre mim, e não me espante o teu terror.
22 Stemn meg so inn! eg stend til svars; eller eg talar og du svarar.
Chama, pois, e eu responderei; ou eu falarei, e tu responde-me.
23 Kor mange brot og synder hev eg? Seg meg mi misgjerd og mi synd!
Quantas culpas e pecados tenho eu? notifica-me a minha transgressão e o meu pecado.
24 Kvifor vil du di åsyn løyna og for ein fiend’ halda meg?
Porque escondes o teu rosto, e me tens por teu inimigo?
25 Vil eit burtblåse blad du skræma? Forfylgja du eit visna strå? -
Porventura quebrantarás a folha arrebatada do vento? e perseguirás o restolho seco?
26 Når du idømer meg slik straff og let meg erva ungdoms synder
Porque escreves contra mim amarguras e me fazes herdar as culpas da minha mocidade?
27 og legg i stokken mine føter, og vaktar alle mine vegar, slær krins um mine foteblad.
Também pões no tronco os meus pés, e observas todos os meus caminhos, e marcas as solas dos meus pés.
28 Og det mot ein som morkna er, lik klædeplagg som mol et upp.
Envelhecendo-se entretanto ele com a podridão, e como o vestido, ao qual roi a traça.
