Jobs 13
1 Ja, allting hev mitt auga set og øyra høyrde og forstod;
Ecco, l'occhio mio ha vedute tutte [queste cose], L'orecchio mio le ha udite, e le ha intese.
2 alt det de veit, det veit eg og; for dykk eg ei tilbake stend.
Quanto sapete voi, so anch'io; Io non son da men di voi.
3 Men eg til Allvalds Gud vil tala, med Gud eg vil til retten ganga;
E pure io parlerò all'Onnipotente; Io avrò a grado di venire a ragione con lui.
4 Men de vil dekkja til med lygn, er berre ugagnslækjarar.
Ma certo, quant'è a voi, voi siete rappezzatori di menzogna; Voi [siete] medici da nulla tutti quanti.
5 Å, gjev de vilde tegja still, so kunde det for visdom gjelda.
Oh! vi taceste pur del tutto, Ciò vi sarebbe [reputato] in saviezza!
6 Høyr på den skrapa eg vil gjeva, merk når mi lippa åtak gjer!
Deh! ascoltate la difesa della mia ragione, Ed attendete agli argomenti delle mie labbra.
7 Vil de forsvara Gud med lygn? Vil de hans sak med urett verja?
Convienvisi in favor di Dio parlar perversamente, E per rispetto suo parlar frodolentemente?
8 Vil de for honom gjera mismun, og spela Guds sakførarar?
Convienvisi aver riguardo alla qualità sua? Convienvisi litigar per Iddio?
9 Gjeng det dykk vel, når han dykk prøver? Kann de han narra som eit mennesk’?
[Sarebbe egli] ben [per voi] ch'egli vi esaminasse? Gabberestelo voi come si gabba un uomo?
10 Han skal so visst dykk straffa strengt, um de slik mismunn gjer i løynd.
Egli del certo vi arguirà, Se di nascosto avete riguardo alla qualità delle persone.
11 Med høgdi si han skræmar dykk, hans rædsla yver dykk skal falla.
La sua altezza non vi sgomenterà ella? Lo spavento di lui non vi caderà egli addosso?
12 Og dykkar kraft-ord vert til oska, og dykkar prov til blaute leir.
I vostri [detti] memorandi [son] simili a cenere; [Ed] i vostri sublimi [ragionamenti] a mucchi di fango.
13 Teg stilt, lat meg tala ut, so fær det gå meg som det kann!
Tacetevi, e lasciatemi stare, ed io parlerò; E passimi addosso che che sia.
14 Kvi skuld’ eg ta mitt kjøt i tenner? Og halda livet mitt i handi?
Perchè mi strappo io la carne co' denti, E [perchè] tengo l'anima mia nella palma della mia mano?
15 Han drep meg, ei eg ventar anna, mi ferd for han lik’vel eg hævdar.
Ecco, uccidami egli pure; sì spererò in lui; Ma tuttavia difenderò le mie vie nel suo cospetto.
16 Men ogso det skal hjelpa meg; hjå han fær ingen urein møta.
Ed egli stesso mi [sarà] in salvazione; Perciocchè l'ipocrita non gli verrà davanti.
17 So høyr då det eg segja vil; lat meg for dykkar øyro tala!
Ascoltate attentamente il mio ragionamento; Ed [entrivi] negli orecchi la mia dichiarazione.
18 Eg saki hev til rettes lagt; eg skal få rett, det veit eg visst.
Ecco ora, [quando] io avrò esposta per ordine la mia ragione, Io so che sarò trovato giusto.
19 Kven er det som med meg kann strida? Eg skulde tegja stilt og døy.
Chi è colui che voglia litigar meco? Conciossiachè di presente mi tacerò, e spirerò.
20 Tvo ting må du spara meg for; då løyner eg meg ikkje for deg:
Sol non farmi due cose, [Ed] allora io non mi nasconderò dal tuo cospetto.
21 Di hand lyt burt frå meg du taka, lat ei di rædsla skræma meg!
Allontana la tua mano d'addosso a me, E non mi spaventi il tuo terrore.
22 Stemn meg so inn! eg stend til svars; eller eg talar og du svarar.
E poi chiama, ed io risponderò; Ovvero, io parlerò, e tu rispondimi.
23 Kor mange brot og synder hev eg? Seg meg mi misgjerd og mi synd!
Quante iniquità e peccati ho io? Mostrami il mio misfatto, e il mio peccato.
24 Kvifor vil du di åsyn løyna og for ein fiend’ halda meg?
Perchè nascondi la tua faccia, E mi reputi tuo nemico?
25 Vil eit burtblåse blad du skræma? Forfylgja du eit visna strå? -
Stritolerai tu una fronda sospinta? O perseguiterai tu della stoppia secca?
26 Når du idømer meg slik straff og let meg erva ungdoms synder
Che tu mi sentenzii a pene amare, E mi faccia eredar l'iniquità della mia fanciullezza!
27 og legg i stokken mine føter, og vaktar alle mine vegar, slær krins um mine foteblad.
E metta i miei piedi ne' ceppi, E spii tutti i miei sentieri, [E] stampi le tue pedate in su le radici de' miei piedi!
28 Og det mot ein som morkna er, lik klædeplagg som mol et upp.
Onde costui si disfa come del legno intarlato, Come un vestimento roso dalle tignuole.
