Jobs 13
1 Ja, allting hev mitt auga set og øyra høyrde og forstod;
Lo, mine eye hath seen all this, mine ear hath heard and understood it.
2 alt det de veit, det veit eg og; for dykk eg ei tilbake stend.
What ye know, the same do I know also: I am not inferior unto you.
3 Men eg til Allvalds Gud vil tala, med Gud eg vil til retten ganga;
Surely I would speak to the Almighty, and I desire to reason with God.
4 Men de vil dekkja til med lygn, er berre ugagnslækjarar.
But ye are forgers of lies, ye are all physicians of no value.
5 Å, gjev de vilde tegja still, so kunde det for visdom gjelda.
O that ye would altogether hold your peace! and it should be your wisdom.
6 Høyr på den skrapa eg vil gjeva, merk når mi lippa åtak gjer!
Hear now my reasoning, and hearken to the pleadings of my lips.
7 Vil de forsvara Gud med lygn? Vil de hans sak med urett verja?
Will ye speak wickedly for God? and talk deceitfully for him?
8 Vil de for honom gjera mismun, og spela Guds sakførarar?
Will ye accept his person? will ye contend for God?
9 Gjeng det dykk vel, når han dykk prøver? Kann de han narra som eit mennesk’?
Is it good that he should search you out? or as one man mocketh another, do ye so mock him?
10 Han skal so visst dykk straffa strengt, um de slik mismunn gjer i løynd.
He will surely reprove you, if ye do secretly accept persons.
11 Med høgdi si han skræmar dykk, hans rædsla yver dykk skal falla.
Shall not his excellency make you afraid? and his dread fall upon you?
12 Og dykkar kraft-ord vert til oska, og dykkar prov til blaute leir.
Your remembrances are like unto ashes, your bodies to bodies of clay.
13 Teg stilt, lat meg tala ut, so fær det gå meg som det kann!
Hold your peace, let me alone, that I may speak, and let come on me what will.
14 Kvi skuld’ eg ta mitt kjøt i tenner? Og halda livet mitt i handi?
Wherefore do I take my flesh in my teeth, and put my life in mine hand?
15 Han drep meg, ei eg ventar anna, mi ferd for han lik’vel eg hævdar.
Though he slay me, yet will I trust in him: but I will maintain mine own ways before him.
16 Men ogso det skal hjelpa meg; hjå han fær ingen urein møta.
He also shall be my salvation: for an hypocrite shall not come before him.
17 So høyr då det eg segja vil; lat meg for dykkar øyro tala!
Hear diligently my speech, and my declaration with your ears.
18 Eg saki hev til rettes lagt; eg skal få rett, det veit eg visst.
Behold now, I have ordered my cause; I know that I shall be justified.
19 Kven er det som med meg kann strida? Eg skulde tegja stilt og døy.
Who is he that will plead with me? for now, if I hold my tongue, I shall give up the ghost.
20 Tvo ting må du spara meg for; då løyner eg meg ikkje for deg:
Only do not two things unto me: then will I not hide myself from thee.
21 Di hand lyt burt frå meg du taka, lat ei di rædsla skræma meg!
Withdraw thine hand far from me: and let not thy dread make me afraid.
22 Stemn meg so inn! eg stend til svars; eller eg talar og du svarar.
Then call thou, and I will answer: or let me speak, and answer thou me.
23 Kor mange brot og synder hev eg? Seg meg mi misgjerd og mi synd!
How many are mine iniquities and sins? make me to know my transgression and my sin.
24 Kvifor vil du di åsyn løyna og for ein fiend’ halda meg?
Wherefore hidest thou thy face, and holdest me for thine enemy?
25 Vil eit burtblåse blad du skræma? Forfylgja du eit visna strå? -
Wilt thou break a leaf driven to and fro? and wilt thou pursue the dry stubble?
26 Når du idømer meg slik straff og let meg erva ungdoms synder
For thou writest bitter things against me, and makest me to possess the iniquities of my youth.
27 og legg i stokken mine føter, og vaktar alle mine vegar, slær krins um mine foteblad.
Thou puttest my feet also in the stocks, and lookest narrowly unto all my paths; thou settest a print upon the heels of my feet.
28 Og det mot ein som morkna er, lik klædeplagg som mol et upp.
And he, as a rotten thing, consumeth, as a garment that is moth eaten.
