Jobs 12
1 Då svara Job og sagde:
Então Job respondeu, e disse:
2 «Ja visst, de er dei rette folk, og visdomen døyr ut med dykk.
Na verdade, que só vós sois o povo, e convosco morrerá a sabedoria.
3 Men eg hev vit so vel som de; eg ei til atters stend for dykk; kven kjenner ikkje dette fyrr?
Também eu tenho um coração como vós, e não vos sou inferior: e quem não sabe tais coisas como estas?
4 Til spott for venen min vert eg som bad til Gud og bønhøyrd vart. Til spott vert rettvis mann og ærleg.
Eu sou irrisão aos meus amigos; eu, que invoco a Deus, e ele me responde; o justo e o reto servem de irrisão.
5 Vanvyrd ulukka! tenkjer trygg mann, vanvyrdnad ventar deim som vinglar.
Tocha desprezível é na opinião do que está descançado, aquele que está pronto a tropeçar com os pés.
6 Valdsmenn bur roleg i sitt tjeld; trygge er dei som tergar Gud, dei som hev Gud i neven sin.
As tendas dos assoladores tem descanço, e os que provocam a Deus estão seguros; nas suas mãos Deus lhes põe tudo.
7 Spør bølingen, han skal deg læra, og fugl i luft, han segja skal,
Mas, pergunta agora às bestas, e cada uma delas to ensinará: e às aves dos céus, e elas to farão saber;
8 og tal til jordi, ho skal læra, og fisk i hav, skal melda deg:
Ou fala com a terra, e ela to ensinará: até os peixes do mar to contarão.
9 Kven skynar ei på alt i hop, at Herrens hand hev skapa det?
Quem não entende por todas estas coisas que a mão do Senhor faz isto?
10 Kvar livand’ sjæl han hev i handi og åndi åt kvart menneskje.
Em cuja mão está a alma de tudo quanto vive, e o espírito de toda a carne humana.
11 Vert ordi ei med øyra prøvde, som du med gomen maten smakar?
Porventura o ouvido não provará as palavras, como o paladar gosta as comidas?
12 Hjå folk med gråe hår er visdom, og vit hjå deim som liver lenge.
Com os idosos está a sabedoria, e na longura de dias o entendimento.
13 Hjå honom visdom er og kraft, hjå honom råd og dømekraft.
Com ele está a sabedoria e a força: conselho e entendimento tem.
14 Når han riv ned, kven byggjer upp? Når han set fast, kven løyser ut?
Eis que ele derriba, e não se reedificará: encerra o homem, e não se lhe abrirá.
15 Han stengjer vatnet, turkar det, slepper det, so det jordi øyder.
Eis que ele retém as águas, e se secam; e as larga, e transtornam a terra.
16 Hjå honom kraft og klokskap er; han eig båd’ vegvill og vill-leidar;
Com ele está a força e a sabedoria: seu é o errante e o que o faz errar.
17 rådsherrar fører han som fangar, og domarar han gjer til dårar.
Aos conselheiros leva despojados, e aos juízes faz desvairar.
18 Han løyser konge-styring upp, legg reip kring livet på deim sjølve.
Solta a atadura dos reis, e ata o cinto aos seus lombos.
19 Han fører prestar plundra burt og øyder ut eld’-gamle ætter.
Aos príncipes leva despojados, aos poderosos transtorna.
20 Han mælet tek frå øvde talar og vitet frå dei gamle menn,
Aos acreditados tira a fala, e toma o entendimento aos velhos.
21 og yver stormenn skam han øys og løyser beltet på dei sterke.
Derrama desprezo sobre os príncipes, e afrouxa o cinto dos violentos.
22 Han myrkret driv or holor ut og fører dimma fram i dagen.
As profundezas das trevas manifesta, e a sombra da morte traz à luz.
23 Han aukar folk og tynar deim; han spreider folk og fører deim;
Multiplica as gentes e as faz perecer; espalha as gentes, e as guia.
24 Han vitet tek frå jordheimsfyrstar og let veglaus heid deim vildra;
Tira o coração aos chefes das gentes da terra, e os faz vaguear pelos desertos, sem caminho.
25 dei sviv i myrkret utan ljos, han let dei raga liksom drukne.
Nas trevas andam às apalpadelas, sem terem luz, e os faz desatinar como ébrios.
