Jobs 12
1 Då svara Job og sagde:
And Job answered and said,
2 «Ja visst, de er dei rette folk, og visdomen døyr ut med dykk.
No doubt but ye [are] the people, and wisdom shall die with you.
3 Men eg hev vit so vel som de; eg ei til atters stend for dykk; kven kjenner ikkje dette fyrr?
But I have understanding as well as you; I [am] not inferior to you: yes, who knoweth not such things as these?
4 Til spott for venen min vert eg som bad til Gud og bønhøyrd vart. Til spott vert rettvis mann og ærleg.
I am [as] one mocked by his neighbor, who calleth upon God, and he answereth him: the just upright [man is] derided.
5 Vanvyrd ulukka! tenkjer trygg mann, vanvyrdnad ventar deim som vinglar.
He that is ready to slip with [his] feet [is as] a lamp despised in the thought of him that is at ease.
6 Valdsmenn bur roleg i sitt tjeld; trygge er dei som tergar Gud, dei som hev Gud i neven sin.
The tabernacles of robbers prosper, and they that provoke God are secure; into whose hand God bringeth [abundantly].
7 Spør bølingen, han skal deg læra, og fugl i luft, han segja skal,
But ask now the beasts, and they shall teach thee; and the fowls of the air, and they shall tell thee:
8 og tal til jordi, ho skal læra, og fisk i hav, skal melda deg:
Or speak to the earth, and it shall teach thee: and the fishes of the sea shall declare to thee.
9 Kven skynar ei på alt i hop, at Herrens hand hev skapa det?
Who knoweth not in all these that the hand of the LORD hath wrought this?
10 Kvar livand’ sjæl han hev i handi og åndi åt kvart menneskje.
In whose hand [is] the soul of every living thing, and the breath of all mankind.
11 Vert ordi ei med øyra prøvde, som du med gomen maten smakar?
Doth not the ear try words? and the mouth taste its food?
12 Hjå folk med gråe hår er visdom, og vit hjå deim som liver lenge.
With the ancient [is] wisdom; and in length of days understanding.
13 Hjå honom visdom er og kraft, hjå honom råd og dømekraft.
With him [is] wisdom and strength, he hath counsel and understanding.
14 Når han riv ned, kven byggjer upp? Når han set fast, kven løyser ut?
Behold, he breaketh down, and it cannot be built again: he shutteth up a man, and there can be no opening.
15 Han stengjer vatnet, turkar det, slepper det, so det jordi øyder.
Behold, he withholdeth the waters, and they dry up: also he sendeth them out, and they overturn the earth.
16 Hjå honom kraft og klokskap er; han eig båd’ vegvill og vill-leidar;
With him [is] strength and wisdom: the deceived and the deceiver [are] his.
17 rådsherrar fører han som fangar, og domarar han gjer til dårar.
He leadeth counselors away spoiled, and maketh the judges fools.
18 Han løyser konge-styring upp, legg reip kring livet på deim sjølve.
He looseth the bond of kings, and girdeth their loins with a girdle.
19 Han fører prestar plundra burt og øyder ut eld’-gamle ætter.
He leadeth princes away spoiled, and overthroweth the mighty.
20 Han mælet tek frå øvde talar og vitet frå dei gamle menn,
He removeth away the speech of the trusty, and taketh away the understanding of the aged.
21 og yver stormenn skam han øys og løyser beltet på dei sterke.
He poureth contempt upon princes, and weakeneth the strength of the mighty.
22 Han myrkret driv or holor ut og fører dimma fram i dagen.
He revealeth deep things out of darkness, and bringeth to light the shades of death.
23 Han aukar folk og tynar deim; han spreider folk og fører deim;
He increaseth nations, and destroyeth them: he enlargeth nations, and straiteneth them [again].
24 Han vitet tek frå jordheimsfyrstar og let veglaus heid deim vildra;
He taketh away the heart of the chief of the people of the earth, and causeth them to wander in a wilderness [where there is] no way.
25 dei sviv i myrkret utan ljos, han let dei raga liksom drukne.
They grope in the dark without light, and he maketh them to stagger like [a] drunken [man].
