Jobs 12
1 Då svara Job og sagde:
Then Job answered and said:
2 «Ja visst, de er dei rette folk, og visdomen døyr ut med dykk.
No doubt but ye are the people, and wisdom shall die with you.
3 Men eg hev vit so vel som de; eg ei til atters stend for dykk; kven kjenner ikkje dette fyrr?
But I have understanding as well as you; I am not inferior to you; yea, who knoweth not such things as these?
4 Til spott for venen min vert eg som bad til Gud og bønhøyrd vart. Til spott vert rettvis mann og ærleg.
I am as one that is a laughing-stock to his neighbour, a man that called upon God, and He answered him; the just, the innocent man is a laughing-stock,
5 Vanvyrd ulukka! tenkjer trygg mann, vanvyrdnad ventar deim som vinglar.
A contemptible brand in the thought of him that is at ease, a thing ready for them whose foot slippeth.
6 Valdsmenn bur roleg i sitt tjeld; trygge er dei som tergar Gud, dei som hev Gud i neven sin.
The tents of robbers prosper, and they that provoke God are secure, in whatsoever God bringeth into their hand.
7 Spør bølingen, han skal deg læra, og fugl i luft, han segja skal,
But ask now the beasts, and they shall teach thee; and the fowls of the air, and they shall tell thee;
8 og tal til jordi, ho skal læra, og fisk i hav, skal melda deg:
Or speak to the earth, and it shall teach thee; and the fishes of the sea shall declare unto thee;
9 Kven skynar ei på alt i hop, at Herrens hand hev skapa det?
Who knoweth not among all these, that the hand of the LORD hath wrought this?
10 Kvar livand’ sjæl han hev i handi og åndi åt kvart menneskje.
In whose hand is the soul of every living thing, and the breath of all mankind. —
11 Vert ordi ei med øyra prøvde, som du med gomen maten smakar?
Doth not the ear try words, even as the palate tasteth its food?
12 Hjå folk med gråe hår er visdom, og vit hjå deim som liver lenge.
Is wisdom with aged men, and understanding in length of days? —
13 Hjå honom visdom er og kraft, hjå honom råd og dømekraft.
With Him is wisdom and might; He hath counsel and understanding.
14 Når han riv ned, kven byggjer upp? Når han set fast, kven løyser ut?
Behold, He breaketh down, and it cannot be built again; He shutteth up a man, and there can be no opening.
15 Han stengjer vatnet, turkar det, slepper det, so det jordi øyder.
Behold, He withholdeth the waters, and they dry up; also He sendeth them out, and they overturn the earth.
16 Hjå honom kraft og klokskap er; han eig båd’ vegvill og vill-leidar;
With Him is strength and sound wisdom; the deceived and the deceiver are His.
17 rådsherrar fører han som fangar, og domarar han gjer til dårar.
He leadeth counsellors away stripped, and judges maketh He fools.
18 Han løyser konge-styring upp, legg reip kring livet på deim sjølve.
He looseth the bond of kings, and bindeth their loins with a girdle.
19 Han fører prestar plundra burt og øyder ut eld’-gamle ætter.
He leadeth priests away stripped, and overthroweth the mighty.
20 Han mælet tek frå øvde talar og vitet frå dei gamle menn,
He removeth the speech of men of trust, and taketh away the sense of the elders.
21 og yver stormenn skam han øys og løyser beltet på dei sterke.
He poureth contempt upon princes, and looseth the belt of the strong.
22 Han myrkret driv or holor ut og fører dimma fram i dagen.
He uncovereth deep things out of darkness, and bringeth out to light the shadow of death.
23 Han aukar folk og tynar deim; han spreider folk og fører deim;
He increaseth the nations, and destroyeth them; He enlargeth the nations, and leadeth them away.
24 Han vitet tek frå jordheimsfyrstar og let veglaus heid deim vildra;
He taketh away the heart of the chiefs of the people of the land, and causeth them to wander in a wilderness where there is no way.
25 dei sviv i myrkret utan ljos, han let dei raga liksom drukne.
They grope in the dark without light, and He maketh them to stagger like a drunken man.
