Jobs 12
1 Då svara Job og sagde:
To naah Job mah,
2 «Ja visst, de er dei rette folk, og visdomen døyr ut med dykk.
Nangcae loe kami ah na oh o pongah, palunghahaih hoiah nawnto na dueh o tih, tiah palunghaeng han om ai.
3 Men eg hev vit so vel som de; eg ei til atters stend for dykk; kven kjenner ikkje dette fyrr?
Kai doeh nangcae baktiah poekhaih ka tawnh toeng; nangcae pongah ka hnaem kue ai; ue, mi maw hae baktih hmuennawk panoek ai ah kaom?
4 Til spott for venen min vert eg som bad til Gud og bønhøyrd vart. Til spott vert rettvis mann og ærleg.
Sithaw ka kawk naah, anih mah ang pathimh; toe ka imtaeng kami mah ang pahnui thuih; katoeng kami hoi coek koi om ai kami loe pahnuithuihaih ah ni oh.
5 Vanvyrd ulukka! tenkjer trygg mann, vanvyrdnad ventar deim som vinglar.
Hmaiim baktiah khosak hoih kami mah raihaih katong amtimh tom kami to pahnuithuih.
6 Valdsmenn bur roleg i sitt tjeld; trygge er dei som tergar Gud, dei som hev Gud i neven sin.
Hmuenmae taek kaminawk ih kahni im loe qoeng tahang, Sithaw panoek ai kaminawk loe ngancuem o; Sithaw mah a ban hoiah angraenghaih to paek.
7 Spør bølingen, han skal deg læra, og fugl i luft, han segja skal,
Toe vaihi moisannawk to dueng oh, nihcae mah na patuk tih; van ih tavaanawk to dueng oh, nihcae mah na thui o tih;
8 og tal til jordi, ho skal læra, og fisk i hav, skal melda deg:
to tih ai boeh loe long to dueng oh, anih mah na patuek ueloe, tuipui tanganawk mah na thui o tih.
9 Kven skynar ei på alt i hop, at Herrens hand hev skapa det?
Hae hmuennawk loe Angraeng mah ni a ban hoiah sak, tiah moisannawk mah mataeng doeh panoek o na ai maw?
10 Kvar livand’ sjæl han hev i handi og åndi åt kvart menneskje.
A sak ih hmuennawk boih ih hinghaih hoi kami anghahhaih takhi loe a ban ah ni oh.
11 Vert ordi ei med øyra prøvde, som du med gomen maten smakar?
Pakha mah caaknaek pataengh baktih toengah, naa mah loknawk to tanoek na ai maw?
12 Hjå folk med gråe hår er visdom, og vit hjå deim som liver lenge.
Saning coeh kami loe palunghahaih hoiah koi; saning kasawk ah hing kami loe panoek thaihaih to tawnh.
13 Hjå honom visdom er og kraft, hjå honom råd og dømekraft.
Toe Sithaw loe palunghahaih hoi thacakhaih hoiah akoep; palunghahaih hoi panoek thaihaih doeh anih ih ni.
14 Når han riv ned, kven byggjer upp? Når han set fast, kven løyser ut?
Khenah, anih mah phraek ih hmuen loe, mi mah doeh sah let thai ai boeh; anih mah pakhrak ih kami loe, mi mah doeh loisak thai ai boeh.
15 Han stengjer vatnet, turkar det, slepper det, so det jordi øyder.
Khenah, anih mah tui pakaa naah, tui to kaang; anih mah paongh naah, long loe tui hoiah koi.
16 Hjå honom kraft og klokskap er; han eig båd’ vegvill og vill-leidar;
Anih loe thacakhaih hoi palunghahaih hoiah koi; aling kami hoi aling kop kami doeh angmah ban ah ni oh.
17 rådsherrar fører han som fangar, og domarar han gjer til dårar.
Anih mah kahoih poekhaih paek kaminawk to amrosak moe, lokcaek kaminawk to amthusak.
18 Han løyser konge-styring upp, legg reip kring livet på deim sjølve.
Anih mah siangpahrangnawk to takhoe moe, kazii hoiah zaeng.
19 Han fører prestar plundra burt og øyder ut eld’-gamle ætter.
Anih mah qaimanawk to takhoe moe, thacak kami to amtimsak.
20 Han mælet tek frå øvde talar og vitet frå dei gamle menn,
Anih mah oepthok kahoih poekhaih paek kaminawk ih pahni to tamuep pae moe, kacoehtanawk khopoek thaihaih to lak pae ving.
21 og yver stormenn skam han øys og løyser beltet på dei sterke.
Anih mah angraengnawk to azatpawsak moe, thacak kaminawk to thazoksak.
22 Han myrkret driv or holor ut og fører dimma fram i dagen.
Anih mah khoving thung hoiah kathuk hmuennawk to amtuengsak moe, duekhaih tahlip to aanghaih thungah zaeh.
23 Han aukar folk og tynar deim; han spreider folk og fører deim;
Prae kaminawk to lensak moe, amrosak let; praenawk to kaawksak moe, tamcaeksak let.
24 Han vitet tek frå jordheimsfyrstar og let veglaus heid deim vildra;
Long zaehoikungnawk ih palunghahaih to a lak pae ving moe, loklam om ai praezaek ah amhetsak.
25 dei sviv i myrkret utan ljos, han let dei raga liksom drukne.
Nihcae loe aanghaih kaom ai khoving thungah pathoep hoiah avah o moe, mu paqui kami baktiah ahnuk ahmaa amtimh hoiah lam caeh o.
