Jobs 11
1 Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sagde:
Allora Zofar il Naamatita prese la parola e disse:
2 «Skal slik ei svalling ei få svar? Skal slik ein storpratar få rett?
A tante parole non si darà risposta? O il loquace dovrà aver ragione?
3 Skal menner for din ordflaum tegja? Skal du få spotta utan skjemsla?
I tuoi sproloqui faranno tacere la gente? Ti farai beffe, senza che alcuno ti svergogni?
4 Du segjer: «Rein er læra mi, eg skuldfri er i dine augo.»
Tu dici: «Pura è la mia condotta, io sono irreprensibile agli occhi di lui».
5 Men dersom berre Gud vil tala og opna munnen sin mot deg,
Tuttavia, volesse Dio parlare e aprire le labbra contro di te,
6 og syna deg sin løynde visdom, kor han eig vit i dobbelt mål! Då skulde du nok skyna at Gud gjev deg noko til av syndi.
per manifestarti i segreti della sapienza, che sono così difficili all'intelletto, allora sapresti che Dio ti condona parte della tua colpa.
7 Skal tru Guds tankedjup du kjenner? Hev du nått fram til Allvalds grensa?
Credi tu di scrutare l'intimo di Dio o di penetrare la perfezione dell'Onnipotente?
E' più alta del cielo: che cosa puoi fare? E' più profonda degli inferi: che ne sai? (Sheol h7585)
9 Lenger enn jordi strekkjer seg og breidare enn havet sjølv.
Più lunga della terra ne è la dimensione, più vasta del mare.
10 Når han skrid fram og legg i lekkjor, stemnar til doms, kven stoggar honom?
Se egli assale e imprigiona e chiama in giudizio, chi glielo può impedire?
11 Han kjenner deim som talar lygn; han ser den falske utan leiting.
Egli conosce gli uomini fallaci, vede l'iniquità e l'osserva:
12 Det tome hovud fær forstand, og asenfolen vert til mann.
l'uomo stolto mette giudizio e da ònagro indomito diventa docile.
13 Men vil du bu ditt hjarta rett og henderne mot honom breida
Ora, se tu a Dio dirigerai il cuore e tenderai a lui le tue palme,
14 og halda svik frå handa di og urett burte frå ditt tjeld,
se allontanerai l'iniquità che è nella tua mano e non farai abitare l'ingiustizia nelle tue tende,
15 då kann du lyt’laust hovud lyfta, då stend du fast og ræddast ikkje;
allora potrai alzare la faccia senza macchia e sarai saldo e non avrai timori,
16 då kann du gløyma all di møda, liksom ei elv som framum rann.
perché dimenticherai l'affanno e te ne ricorderai come di acqua passata;
17 Klårar’ enn dagen stend ditt liv, og myrkret vert til morgongråe;
più del sole meridiano splenderà la tua vita, l'oscurità sarà per te come l'aurora.
18 då er du trygg, då hev du von, du ottelaus til kvile gjeng.
Ti terrai sicuro per ciò che ti attende e, guardandoti attorno, riposerai tranquillo.
19 Du ligg, og ingen upp deg skræmer, og mange vil deg gjerne tekkjast.
Ti coricherai e nessuno ti disturberà, molti anzi cercheranno i tuoi favori.
20 Men augo veiknar på dei vonde; dei hev’kje nokor tilflugt meir, men ventar på å anda ut.»
Ma gli occhi dei malvagi languiranno, ogni scampo è per essi perduto, unica loro speranza è l'ultimo respiro!
