Jobs 11
1 Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sagde:
Then answered Zophar the Naamathite, and sayde,
2 «Skal slik ei svalling ei få svar? Skal slik ein storpratar få rett?
Should not the multitude of wordes be answered? or should a great talker be iustified?
3 Skal menner for din ordflaum tegja? Skal du få spotta utan skjemsla?
Should men holde their peace at thy lyes? and when thou mockest others, shall none make thee ashamed?
4 Du segjer: «Rein er læra mi, eg skuldfri er i dine augo.»
For thou hast sayde, My doctrine is pure, and I am cleane in thine eyes.
5 Men dersom berre Gud vil tala og opna munnen sin mot deg,
But, oh that God would speake and open his lippes against thee!
6 og syna deg sin løynde visdom, kor han eig vit i dobbelt mål! Då skulde du nok skyna at Gud gjev deg noko til av syndi.
That he might shewe thee the secretes of wisedome, howe thou hast deserued double, according to right: know therefore that God hath forgotten thee for thine iniquitie.
7 Skal tru Guds tankedjup du kjenner? Hev du nått fram til Allvalds grensa?
Canst thou by searching finde out God? canst thou finde out ye Almighty to his perfection?
The heauens are hie, what canst thou doe? it is deeper then the hell, how canst thou know it? (Sheol h7585)
9 Lenger enn jordi strekkjer seg og breidare enn havet sjølv.
The measure thereof is longer then the earth, and it is broader then the sea.
10 Når han skrid fram og legg i lekkjor, stemnar til doms, kven stoggar honom?
If hee cut off and shut vp, or gather together, who can turne him backe?
11 Han kjenner deim som talar lygn; han ser den falske utan leiting.
For hee knoweth vaine men, and seeth iniquitie, and him that vnderstandeth nothing.
12 Det tome hovud fær forstand, og asenfolen vert til mann.
Yet vaine man would be wise, though man new borne is like a wilde asse colte.
13 Men vil du bu ditt hjarta rett og henderne mot honom breida
If thou prepare thine heart, and stretch out thine hands toward him:
14 og halda svik frå handa di og urett burte frå ditt tjeld,
If iniquitie be in thine hand, put it farre away, and let no wickednesse dwell in thy Tabernacle.
15 då kann du lyt’laust hovud lyfta, då stend du fast og ræddast ikkje;
The truely shalt thou lift vp thy face without spot, and shalt be stable, and shalt not feare.
16 då kann du gløyma all di møda, liksom ei elv som framum rann.
But thou shalt forget thy miserie, and remember it as waters that are past.
17 Klårar’ enn dagen stend ditt liv, og myrkret vert til morgongråe;
Thine age also shall appeare more cleare then the noone day: thou shalt shine and bee as the morning.
18 då er du trygg, då hev du von, du ottelaus til kvile gjeng.
And thou shalt bee bolde, because there is hope: and thou shalt digge pittes, and shalt lye downe safely.
19 Du ligg, og ingen upp deg skræmer, og mange vil deg gjerne tekkjast.
For when thou takest thy rest, none shall make thee afraide: yea, many shall make sute vnto thee.
20 Men augo veiknar på dei vonde; dei hev’kje nokor tilflugt meir, men ventar på å anda ut.»
But the eyes of the wicked shall faile, and their refuge shall perish, and their hope shalbe sorow of minde.
