< Jobs 10 >

1 Mi sjæl er leid av livet mitt, eg gjev mi klaga lause taumar, vil tala i min såre hugverk.
ESTÁ mi alma aburrida de mi vida: daré yo suelta á mi queja sobre mí, hablaré con amargura de mi alma.
2 Til Gud eg segjer: «Døm meg ikkje; seg kvifor du imot meg strider!
Diré á Dios: no me condenes; hazme entender por qué pleiteas conmigo.
3 Finn du det godt å gjera vald, og øyda upp ditt eige verk, men lysa yver gudlaust råd?
¿Parécete bien que oprimas, que deseches la obra de tus manos, y que resplandezcas sobre el consejo de los impíos?
4 Er auga ditt av kjøt og blod? Ser du som menneskje plar sjå?
¿Tienes tú ojos de carne? ¿ves tú como ve el hombre?
5 Er dine dagar mennesk-dagar? Er dine år lik mannsens år?
¿Son tus días como los días del hombre, ó tus años como los tiempos humanos,
6 Med di mitt brot du leitar upp, og granskar etter syndi mi,
Para que inquieras mi iniquidad, y busques mi pecado,
7 endå du veit eg er uskuldig, og ingen bergar or di hand.
Sobre saber tú que no soy impío, y que no hay quien de tu mano libre?
8 Di hand hev skapt og dana meg fullt ut, og no vil du meg tyna?
Tus manos me formaron y me compusieron todo en contorno: ¿y así me deshaces?
9 Hugs på, du forma meg som leir; no gjer du atter meg til mold!
Acuérdate ahora que como á lodo me diste forma: ¿y en polvo me has de tornar?
10 Som mjølk du let meg renna ut og let meg stivna liksom ost;
¿No me fundiste como leche, y como un queso me cuajaste?
11 Du klædde meg med hud og kjøt, fleitta bein og senar saman.
Vestísteme de piel y carne, y cubrísteme de huesos y nervios.
12 Du gav meg både liv og miskunn, og verna um mitt andedrag.
Vida y misericordia me concediste, y tu visitación guardó mi espíritu.
13 Men dette du i hjarta gøymde, eg veit det var i din tanke;
Y estas cosas tienes guardadas en tu corazón; yo sé que esto está cerca de ti.
14 Du vakta på meg um eg synda; du gav meg ikkje til mitt brot;
Si pequé, tú me has observado, y no me limpias de mi iniquidad.
15 um eg var skuldig, usæl eg! Um skuldfri, tord’ eg ei meg briska, av skjemsla mett, med naud for augom;
Si fuere malo, ¡ay de mí! y si fuere justo, no levantaré mi cabeza, estando harto de deshonra, y de verme afligido.
16 For då du jaga meg som løva og let meg atter under sjå,
Y subirá de punto, [pues] me cazas como á león, y tornas á hacer en mí maravillas.
17 du førde nye vitne mot meg og harmast endå meir på meg og sende mot meg her på her.
Renuevas contra mí tus plagas, y aumentas conmigo tu furor, remudándose sobre mí ejércitos.
18 Kvi drog du meg or morsliv fram? Kvi fekk eg ikkje usedd døy,
¿Por qué me sacaste de la matriz? Habría yo espirado, y no me vieran ojos.
19 lik ein som aldri til hev vore, og vart i grav frå morsliv lagt?
Fuera, como si nunca hubiera sido, llevado desde el vientre á la sepultura.
20 Er ikkje mine dagar få? Haldt upp! Slepp meg, so eg litt glad kann verta,
¿No son mis días poca cosa? Cesa pues, y déjame, para que me conforte un poco.
21 fyrr eg gjeng burt, og kjem’kje att, til myrkre land med daudeskugge,
Antes que vaya para no volver, á la tierra de tinieblas y de sombra de muerte;
22 eit land so myrkt som svarte natti, med daudeskugge og vanskipnad, der dagsljoset er som myrke natt!»»
Tierra de oscuridad, lóbrega como sombra de muerte, sin orden, y que aparece como [la] oscuridad [misma].

< Jobs 10 >