Jobs 10
1 Mi sjæl er leid av livet mitt, eg gjev mi klaga lause taumar, vil tala i min såre hugverk.
It loathes self my life my I will let loose on myself complaint my I will speak in [the] bitterness of being my.
2 Til Gud eg segjer: «Døm meg ikkje; seg kvifor du imot meg strider!
I will say to God may not you condemn as guilty me make known to me concerning what? do you contend with me.
3 Finn du det godt å gjera vald, og øyda upp ditt eige verk, men lysa yver gudlaust råd?
¿ [is it] good To you - that you will oppress that you will reject [the] product of hands your and on [the] plan of wicked [people] you have shone forth.
4 Er auga ditt av kjøt og blod? Ser du som menneskje plar sjå?
¿ [do] eyes of Flesh [belong] to you or? as sees a person do you see.
5 Er dine dagar mennesk-dagar? Er dine år lik mannsens år?
¿ Like [the] days of a person [are] days your or? [are] years your like [the] days of a man.
6 Med di mitt brot du leitar upp, og granskar etter syndi mi,
That you will seek for iniquity my and for sin my you will search.
7 endå du veit eg er uskuldig, og ingen bergar or di hand.
On knowledge your that not I am guilty and there not from hand your [is] a deliverer.
8 Di hand hev skapt og dana meg fullt ut, og no vil du meg tyna?
Hands your they formed me and they made me together all around and you have swallowed me.
9 Hugs på, du forma meg som leir; no gjer du atter meg til mold!
Remember please that like clay you made me and to dust will you turn back? me.
10 Som mjølk du let meg renna ut og let meg stivna liksom ost;
¿ Not like milk did you pour out me and like cheese did you curdle? me.
11 Du klædde meg med hud og kjøt, fleitta bein og senar saman.
Skin and flesh did you clothe? me and with bones and sinews did you weave together? me.
12 Du gav meg både liv og miskunn, og verna um mitt andedrag.
Life and loyalty you have done with me and care your it has kept spirit my.
13 Men dette du i hjarta gøymde, eg veit det var i din tanke;
And these [things] you hid in heart your I know that this [was] with you.
14 Du vakta på meg um eg synda; du gav meg ikkje til mitt brot;
If I sinned and you will watch me and from iniquity my not you will acquit me.
15 um eg var skuldig, usæl eg! Um skuldfri, tord’ eg ei meg briska, av skjemsla mett, med naud for augom;
If I am guilty woe! to me and I have been righteous not I will lift up head my surfeited of shame and see affliction my.
16 For då du jaga meg som løva og let meg atter under sjå,
So it may rise up like lion you hunt me and you return you show yourself wonderful on me.
17 du førde nye vitne mot meg og harmast endå meir på meg og sende mot meg her på her.
You renew witnesses your - before me and you increase vexation your with me changes and an army [are] with me.
18 Kvi drog du meg or morsliv fram? Kvi fekk eg ikkje usedd døy,
And why? from [the] womb did you bring out me I expired and an eye not it saw me.
19 lik ein som aldri til hev vore, og vart i grav frå morsliv lagt?
Just as not I had been I was from [the] womb to the grave I was brought.
20 Er ikkje mine dagar få? Haldt upp! Slepp meg, so eg litt glad kann verta,
¿ Not few [are] days my (and cease and put *Q(K)*) from me so I may be cheerful a little.
21 fyrr eg gjeng burt, og kjem’kje att, til myrkre land med daudeskugge,
Before I will go and not I will return to [the] land of darkness and deep darkness.
22 eit land so myrkt som svarte natti, med daudeskugge og vanskipnad, der dagsljoset er som myrke natt!»»
[the] land of Darkness - like gloom of deep darkness and not order and it shone forth like gloom.
