Jeremias 7

1 Det ordet som kom til Jeremia frå Herren; han sagde:

The word that came to Jeremiah from the Lord, saying:

2 Gakk og statt i porten til Herrens hus og ropa der ut dette ordet, og seg: Høyr Herrens ord, alt Juda, de som gjeng inn gjenom desse portarne og vil tilbeda Herren!

“Stand at the gate to the house of the Lord, and preach this word there, and say: Listen to the word of the Lord, all you of Judah who enter through these gates to adore the Lord.

3 So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Lat dykkar vegar og dykkar gjerningar betrast, so skal eg lata dykk bu på denne staden.

Thus says the Lord of hosts, the God of Israel: Make your ways and your intentions good, and I will live with you in this place.

4 Lit ikkje på ljugarord, når dei segjer: «Dette er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel.»

Do not choose to trust in lying words, saying: ‘This is the temple of the Lord! The temple of the Lord! The temple of the Lord!’

5 Men um de let dykkar vegar og gjerningar betrast, um de skifter rett millom mann og mann,

For if you direct your ways and your intentions well, if you exercise judgment between a man and his neighbor,

6 ikkje er harde mot den framande, den farlause og enkja, og ikkje renner ut skuldlaust blod på denne staden, og ikkje ferdast etter andre gudar til ulukka for dykk sjølve,

if you do not act with deceit toward the new arrival, the orphan, and the widow, and if you do not pour out innocent blood in this place, and if you do not walk after strange gods, which is to your own harm,

7 då vil eg lata dykk bu på denne staden, i landet som eg gav federne dykkar, frå æva og til æva.

then I will live with you in this place, in the land that I gave to your fathers from the beginning and even forever.

8 Sjå, de lit på ljugarord som det ikkje er gagn i.

Behold, you trust in false words, which will not benefit you,

9 Er det ikkje so: de stel, myrder og driv hor og gjer rang eid og brenner røykjelse for Ba’al og fer etter andre gudar som de ikkje kjenner,

so as to steal, to murder, to commit adultery, to swear falsely, to offer libations to Baal, and to go after strange gods, which you do not know.

10 og so kjem de og stend framfor mi åsyn i dette huset som er uppkalla etter mitt namn, og segjer: «No er me berga» - so de sidan kann gjera all denne styggedomen.

And you arrived and stood before me in this house, where my name is invoked, and you said: ‘We have been freed because we carried out all these abominations.’

11 Er då dette huset som er uppkalla etter mitt namn vorte eit røvarbol i dykkar augo? Eg med, sjå eg ser på det soleis, segjer Herren.

So then, has this house, where my name has been invoked, become a den of robbers in your eyes? It is I, I am, I have seen, says the Lord.

12 For gakk til bustaden min i Silo, der som eg i fyrstningi let namnet mitt bu, og sjå kva eg hev gjort med det for vondskapen skuld i mitt folk Israel.

Go to my place in Shiloh, where my name has lived from the beginning, and see what I did to it because of the wickedness of my people Israel.

13 Og no, etter di de gjer alle desse gjerningarne, segjer Herren, og eg tala jamt og samt, men de lydde ikkje, eg kalla på dykk, men de svara ikkje,

And now, because you have done all these works, says the Lord, and because I have spoken to you from your morning rising, and because I was speaking, but you were not listening, and because I have called you, but you have not responded:

14 so vil eg gjera med det huset som er uppkalla etter mitt namn, og som de lit på, og med den staden eg gav dykk og federne dykkar, likeins som eg hev gjort med Silo.

I will do to this house, in which my name is invoked, and in which you have confidence, even to this place which I gave to you and to your fathers, just as I have done to Shiloh.

15 Og eg vil støyta dykk burt frå mi åsyn, likeins som eg støytte frå meg alle brørne dykkar, all Efraims ætt.

And I will cast you away from my face, just as I have cast away all your brothers, the entire offspring of Ephraim.

16 Men du, du skal ikkje beda for dette folket og ikkje koma med klagerop eller bøn for deim og ikkje naudbeda meg, for eg høyrer deg ikkje.

Therefore, you should not pray for this people, nor take up praise and supplication on their behalf. And you should not stand in opposition to me. For then I will not heed you.

17 Ser du ikkje kva dei gjer i Juda-byarne og på Jerusalems-gatorne?

Have you not seen what they are doing in the cities of Judah and in the streets of Jerusalem?

18 Borni sankar i hop ved, og federne kveikjer elden, og kvinnorne knodar deig til å laga kakor åt himmeldronningi, og drykkoffer renner dei ut for andre gudar, til å gjera det leidt for meg.

The sons gather the wood, and the fathers kindle the fire, and the wives spread the grease, so as to make cakes to the queen of heaven and to offer libations to strange gods, and so as to provoke me to anger.

19 Gjer dei då meg noko leidt? segjer Herren, er det ikkje seg sjølve, so skammi må liggja utanpå deim?

But are they provoking me to anger, says the Lord? Are they not provoking themselves, to the confusion of their own faces?”

20 Difor, so segjer Herren, Herren: Sjå, min vreide og min harm vert utrend yver denne staden, yver menneskja og yver dyri og yver trei på marki og yver grøda på jordi, og han skal brenna og ikkje slokna.

Therefore, thus says the Lord God: “Behold, my fury and my indignation is kindled against this place, over men and over beasts, and over the trees of the countryside and over the fruits of the land, and it will burn and not be extinguished.”

21 So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Legg brennofferi dykkar attåt slagtofferi og et kjøt?

Thus says the Lord of hosts, the God of Israel: “Add your holocausts to your sacrifices, and eat the flesh.

22 For den dagen eg førde federne dykkar ut or Egyptarlandet, tala eg ikkje med deim um eller gav deim noko bod um brennoffer og slagtoffer.

For concerning the matter of holocausts and sacrifices, I did not speak with your fathers, and I did not instruct them, in the day when I led them away from the land of Egypt.

23 Men dette baud eg deim og sagde: «Lyd mi røyst, so skal eg vera dykkar Gud, og de skal vera mitt folk, og gakk allstødt på den vegen som eg byd dykk, so det kann ganga dykk vel.»

But on this matter I did instruct them, saying: Listen to my voice, and I will be your God, and you will be my people. And walk in the entire way that I have commanded you, so that it may be well with you.

24 Men dei lydde ikkje og lagde ikkje øyra sitt til, men ferdast etter sine eigne råder, sitt harde vonde hjarta, og dei snudde ryggen til meg og ikkje andlitet.

But they did not listen, nor did they incline their ear. Instead, they walked by their own will and in the depravity of their own wicked heart. And so, they went backward, and not forward,

25 Alt ifrå den dagen då federne dykkar for ut or Egyptarlandet og heilt til denne dag hev eg dagstødt, jamt og samt, sendt alle mine tenarar, profetarne, til dykk.

from the day when their fathers went forth from the land of Egypt, even to this day. And I have sent all my servants, the prophets, to you, throughout the day, rising at first light and sending them.

26 Men dei lydde ikkje på meg og lagde ikkje øyra sitt til, men dei var hardnakka og for enn verre fram enn federne deira.

But they have not listened to me, nor have they inclined their ear. Instead, they have stiffened their neck, and they have behaved worse than their fathers did.

27 Og du skal tala alle desse ordi til deim, men dei vil ikkje lyda på deg, og du skal ropa åt deim, men dei vil ikkje svara deg.

And so, you will speak to them all these words, but they will not listen to you. And you will call to them, but they will not respond to you.

28 Seg då med deim: «Dette er folket som ikkje lydde på Herren, sin Guds, røyst og ikkje let seg aga; truskapen er burt kvorven og ut-øydd or deira munn.»

And you will say to them: This is the nation that has not listened to the voice of the Lord their God, nor accepted discipline. Faith has perished and been taken away from their mouth.

29 Klypp av håret ditt og kasta det burt og set i med eit syrgjekvæde på dei snaude haugar! For Herren hev vanda og støytt frå seg denne ætti som han er harm på.

Cut off your hair, and cast it away. And take up a lamentation on high. For the Lord has cast aside and abandoned this generation of his fury.

30 For Juda-sønerne hev gjort det som vondt er i mine augo, segjer Herren. Dei hev sett sine styggeting i det huset som er uppkalla etter mitt namn, og sulka det.

For the sons of Judah have done evil in my eyes, says the Lord. They have stationed their abominations in the house where my name is invoked, so that they may defile it.

31 Og dei hev bygt Tofet-haugar, dei som er i Hinnomssons-dalen, til å brenna sine søner og døtter i eld på - som eg ikkje hev bode, og som ikkje var kome meg i hugen.

And they have built the exalted places of Topheth, which is in the Valley of the son of Hinnom, so that they may burn their sons and their daughters with fire, something I neither instructed, nor thought in my heart.

32 Difor, sjå, dei dagar skal koma, segjer Herren, då ein ikkje lenger skal segja «Tofet» eller «Hinnomssons-dalen», men «Dråpsdalen», og dei skal gravleggja i Tofet, av di dei vantar rom.

For this reason, behold, the days will arrive, says the Lord, when it will no longer be called Topheth, nor the Valley of the son of Hinnom, but instead the Valley of Slaughter. Yet they will bury in Topheth, because there will be no other place.

33 Og liki av dette folket skal verta til mat åt fuglarne under himmelen og dyri på jord, og ingen skal skræma deim burt.

And the corpses of this people will be food for the birds of the air and for the wild beasts of the land, and there will be no one to drive them away.

34 Då vil eg lata kverva burt or byarne i Juda og frå gatorne i Jerusalem fagnadrøyst og glederøyst, røyst av brudgom og røyst av brur, for landet skal verta lagt i øyde.

And from the cities of Judah and the streets of Jerusalem, I will cause the cessation of the voice of gladness and the voice of rejoicing, the voice of the groom and the voice of the bride. For the land will be in utter desolation.”