Jeremias 51
1 So segjer Herren: Sjå, eg vekkjer eit skadever imot Babel og imot ibuarane i Leb-Kamai.
Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Mana, Mǝn Babilni soⱪidiƣan ⱨǝm «Lǝb-kamay»da turuwatⱪanlarni soⱪidiƣan bitqit ⱪilƣuqi xamalni ⱪozƣap qiⱪirimǝn;
2 Og eg sender framande mot Babel, og dei skal dryfta henne og dei skal tøma landet hennar. For dei skal setja på henne frå alle leider på ulukkedagen.
Mǝn Babilƣa yat adǝmlǝrni ǝwǝtimǝn; ular uni soruwetidu, zeminini yǝr bilǝn yǝksan ⱪiliwetidu; uning bexiƣa külpǝt qüxkǝn künidǝ ular uningƣa tǝrǝp-tǝrǝptin ⱪarxilixixⱪa kelidu.
3 Lat bogeskyttaren spenna boge mot den som boge spenner og mot den som briskar seg i brynja, og spar ikkje hennar drengjer, bannstøyt all hennar her!
Uning oⱪyaqiliriƣa kiriqni tartⱪudǝk, ornidin turƣuqilarƣa dubulƣa-sawut kiygüdǝk pursǝt bǝrmǝnglar; uning yigitlirining ⱨeqⱪaysisini ayap ⱪoymanglar; uning pütkül ⱪoxunini bitqit ⱪilinglar.
4 Då skal daudslegne menner falla i Kaldæarlandet og stungne menner på gatorne.
Kaldiylǝrning zeminida sanjilƣanlar, koqilirida ⱪiliqlanƣanlar yiⱪilsun!
5 For Israel og Juda er ikkje enkjor, gløymde av sin Gud, av Herren, allhers drott, endå landet deira var fullt av skuld mot Israels Heilage.
Qünki Israil yaki Yǝⱨudamu ɵz Hudasi tǝripidin, yǝni samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar tǝripidin taxliwetilgǝn ǝmǝs; qünki [Babilning] zemini Israildiki Muⱪǝddǝs Bolƣuqi aldida sadir ⱪilƣan gunaⱨ bilǝn tolƣandur.
6 Fly ut or Babel, og kvar og ein berge sitt liv so de ikkje tynest ved hennar misgjerning! For dette er ei hemne-tid for Herren; han vil gjeva henne lika for det ho hev gjort.
[Barliⱪ ǝllǝr], Babil iqidin ⱪeqinglar, ɵz jeninglarni elip bǝdǝr ⱪeqinglar! Uning ⱪǝbiⱨlikigǝ qetilip ⱪelip ⱨalak bolmanglar; qünki bu Pǝrwǝrdigarning ⱪisas alidiƣan waⱪtidur; U ⱪilmixini ɵz bexiƣa ⱪayturidu.
7 Eit gullstaup i Herrens hand var Babel, som gjorde all jordi drukki; av vinen hennar drakk folki, difor vart folki reint rasande.
Babil Pǝrwǝrdigarning ⱪolidiki pütkül jaⱨanni mǝst ⱪilƣuqi altun ⱪǝdǝⱨ bolƣan; ǝllǝr uning xaribidin iqkǝn; ǝllǝr xuning bilǝn sarang bolup kǝtkǝn.
8 Dåtteleg datt Babel og vart krasa. Barma dykk yver henne! Henta balsam for hennar plåga! Kann henda det kunde verta lækt.
Babil tuyuⱪsiz yiⱪilip bitqit bolidu; uningƣa aⱨ-zar kɵtürünglar! Uning azabliri üqün tutiya elinglar; u bǝlkim saⱪaytilarmikin?
9 «Me etla å lækja Babel, men ho var ulækjande. Lat oss skilja lag med henne, so me kann fara kvar til sitt land! For domen yver henne rekk upp til himmelen og når radt upp i skyerne.
— «Biz Babilni saⱪaytmaⱪqiduⱪ, lekin u saⱪaymidi; uningdin waz keqip ⱨǝmmimiz ɵz yurtimizƣa ⱪaytayli; qünki uning üstigǝ qiⱪirilidiƣan ⱨɵküm jazasi asmanƣa taⱪixip, kɵkkǝ yetidu».
10 Herren hev late vår rettvise sak koma upp i ljoset; kom, lat oss fortelja i Sion Herrens, vår Guds verk!»
— «Pǝrwǝrdigar ⱨǝⱪⱪaniyliⱪimizni barliⱪⱪa kǝltürgǝndur; kelǝyli, Zionda Pǝrwǝrdigar Hudayimizning ⱪilƣan ixini jakarlayli!»
11 Kvet pilerne blanke, grip skjoldarne! Herren hev vekt upp åndi til kongen i Media; for mot Babel hev han vendt sine tankar til å øydeleggja henne; for det er Herrens hemn, hemnen for templet hans.
— Oⱪlarni uqlanglar! Ⱪalⱪanlarni tutunglar! Pǝrwǝrdigar Medianing padixaⱨlirining roⱨini urƣutti; qünki Uning niyiti Babilƣa ⱪarxidur, uni bǝrbat ⱪilix üqündur; bu Pǝrwǝrdigarning ⱪisasidur, yǝni Uning ibadǝthanisi üqün alƣan ⱪisasidur.
12 Reis hermerke mot Babel-murarne, haldt sterk vakt, set ut vaktmenner, skipa til umsåtmenner! For Herren hev både tenkt ut og sett i verk det han hev tala mot Babel-buarne.
Babilning sepilliriƣa ⱪaritip jǝng tuƣini kɵtürünglar; kɵzǝtni tehimu qingraⱪ ⱪilinglar, kɵzǝtqilǝrni [Babilni qɵriditip] sǝptǝ turƣuzunglar; bɵktürmǝ ⱪoyunglar; qünki Pǝrwǝrdigar Babildikilǝrning jazasi toƣruluⱪ nemilǝrni degǝn bolsa, U xuni kɵnglidǝ pǝmlǝp, uni ada ⱪilidu.
13 Du som bur attmed mykje vatn, rik på skattar, komen er din ende, di låke vinning hev nått sitt mål.
— I ǝlwǝk sular üstidǝ turƣuqi, bayliⱪliri nurƣun bolƣuqi, ǝjiling yetip kǝldi, jening ɵlqinip üzülüx waⱪti toxti.
14 Herren, allhers drott, hev svore ved seg sjølv: Endå eg hadde fyllt deg med menneskje som engsprettor i mengd, skal det like vel lyftast sigerrop yver deg.
Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar Ɵzi bilǝn ⱪǝsǝm ⱪilip: «Top-top qekǝtkilǝrdǝk Mǝn seni adǝmlǝr bilǝn toldurimǝn; ular sening üstüngdin ƣǝlibǝ tǝntǝnilirini kɵtüridu» dedi.
15 Han hev gjort jordi med si kraft, skapt heimen med sin visdom, spana ut himlarne med sitt vit.
— U bolsa yǝr-zeminni küq-ⱪudriti bilǝn yasap, Alǝmni danaliⱪi bilǝn bǝrpa ⱪilip, Asmanlarni ǝⱪil-parasiti bilǝn yayƣuqidur;
16 Når han let røysti si ljoma, svarar dyn av vatn i himmelen, og han let skodda stiga upp frå utkantarne på jordi, let eldingar laga regn og sender vind ut or gøymslorne sine.
U awazini ⱪoyuwǝtsǝ, asmanlarda sular xawⱪunlaydu; U yǝr qǝtliridin bulut-tumanlarni ɵrlitidu; U yamƣurlarƣa qaⱪmaⱪlarni ⱨǝmraⱨ ⱪilip bekitidu, Xamalni Ɵz hǝziniliridin qiⱪiridu.
17 Kvar ein mann stend klumsa og hev ikkje vit på det, kvar ein gullsmed lyt skjemmast av bilæti sine; for dei støypte bilæti hans er berre lygn, og det er ingi ånd i deim.
Bu [butpǝrǝslǝrning] ⱨǝrbiri ǝⱪilsiz, bilimdin mǝⱨrumlardur; Ⱨǝrbir zǝrgǝr ɵzi oyƣan but tǝripidin xǝrmǝndigǝ ⱪalidu; Qünki uning ⱪuyma ⱨǝykili yalƣanqiliⱪ, Ularda ⱨeq tiniⱪ yoⱪtur.
18 Dei er berre fåfengd, eit verk til å hæda; den tid dei vert heimsøkte, er det ute med deim.
Ular bimǝnilǝrdur, mazaⱪ obyektidur; Ularning üstigǝ jazalinix waⱪti kǝlgǝndǝ, ular yoⱪitilidu.
19 Jakobs arvlut er ikkje deim lik, for det er han som hev skapt alt og fenge seg si odelsrætt. Herren, allhers drott, er namnet hans.
Yaⱪupning nesiwisi Bolƣuqi bulardǝk ǝmǝstur; Qünki ⱨǝmmini yasiƣuqi Xudur; Israil bolsa Uning Ɵz mirasi bolƣan ⱪǝbilisidur; Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar Uning namidur.
20 Du var hamaren min, stridsvåpnet, so eg med deg krasa folkeslag og med deg øyda kongerike.
Sǝn [Israil] Mening gɵrzǝm, Mening jǝng ⱪoralimdursǝn; Sening bilǝn Mǝn ǝllǝrni bitqit ⱪilimǝn, Sening bilǝn padixaⱨliⱪlarni tarmar ⱪilimǝn;
21 Og med deg krasa eg hest og ridar, og med deg krasa eg vogn og køyrar.
Sening bilǝn ⱨǝm at ⱨǝm at mingüqini bitqit ⱪilimǝn; Sening bilǝn ⱨǝm jǝng ⱨarwisi ⱨǝm ⱨǝydigüqisini bitqit ⱪilimǝn;
22 Og med deg krasa eg mann og kvinna, og med deg krasa eg gamall og ung, og med deg krasa eg svein og møy.
Sening bilǝn ⱨǝm ǝr ⱨǝm ayalni bitqit ⱪilimǝn; Sening bilǝn ⱨǝm ⱪeri ⱨǝm yaxlarni bitqit ⱪilimǝn; Sening bilǝn ⱨǝm yigit ⱨǝm ⱪizni bitqit ⱪilimǝn;
23 Og med deg krasa eg hyrding og hjordi hans, og med deg krasa eg pløgjar og pløgje-uksarne hans, og med deg krasa eg jarlar og landshovdingar.
Sening bilǝn ⱨǝm padiqi ⱨǝm ⱪoy padisini bitqit ⱪilimǝn; Sening bilǝn ⱨǝm deⱨⱪan ⱨǝm boyunturuⱪⱪa ⱪetilƣan kalilirini bitqit ⱪilimǝn; Sening bilǝn ⱨǝm waliylar ⱨǝm ⱨɵkümranlarni bitqit ⱪilimǝn.
24 Men no gjev eg Babel og alle som bur i Kaldæa lika for alt vondt som dei hev gjort Sion, framfor augo dykkar, segjer Herren.
— Mǝn kɵz aldinglarda Babilning ⱨǝm barliⱪ kaldiylǝrning Zionda ⱪilƣan barliⱪ rǝzillikini ɵz bexiƣa qüxürüp yandurimǝn, — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
25 Sjå, eg kjem yver deg, du Tynefjell, segjer Herren, du som tyner all jordi; og eg vil retta ut handi ut imot deg og velta deg ned frå hamrarne og gjera deg til eit forbrent fjell.
— Mana, Mǝn sǝn [Babilƣa] ⱪarximǝn, i pütkül yǝr yüzini ⱨalak ⱪilƣuqi taƣ; Mǝn ⱪolumni üstünggǝ sozup, Seni tik yarlardin ƣulitip, Domilitip qüxürüp, seni kɵyüp tügigǝn bir yanar taƣ ⱪilimǝn, — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
26 Av deg kann ein då korkje taka hyrnestein eller grunnstein, men til ævelege audner skal du verta, segjer Herren.
Xuning bilǝn ular sǝndin bürjǝk qiⱪirix üqünmu tax tapalmaydu, Yaki ul üqünmu ⱨeqyǝrdin tax tapalmaydu; Qünki sǝn mǝnggügǝ bir wǝyranǝ bolisǝn, — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
27 Reis hermerke i landet, blås i lur millom folki, vig folkeslag til strid imot henne, kalla imot det kongeriki Ararat, Minni og Askenaz, set inn herhovdingar imot henne, før fram hestar som bustute engsprettor!
— Zeminda jǝng tuƣini kɵtürünglar, Əllǝr arisida kanay qelinglar; Babilƣa jǝng ⱪilixⱪa ǝllǝrni tǝyyarlanglar; Ararat, minni wǝ Axkinaz padixaⱨliⱪlirini qaⱪirip yiƣinglar; Uningƣa ⱨujum ⱪilƣuqi ⱪoxunlarƣa bir sǝrdar bekitinglar; Atlarni top-top qekǝtkǝ leqinkiliridǝk zeminƣa türkümlǝp qiⱪiringlar;
28 Vig folkeslag til strid imot henne, kongarne or Media, jarlarne og landshovdingarne der, og alt det land dei råder yver!
Uningƣa jǝng ⱪilixⱪa ǝllǝrni tǝyyarlanglar, — Medialiⱪlarning padixaⱨliri, waliyliri wǝ barliⱪ ⱨɵkümdarlirini, xundaⱪla u ⱨɵküm sürgǝn zeminlarning barliⱪ adǝmlirini tǝyyarlanglar!
29 Då dirrar jordi og bivrar, for no vert Herrens tankar mot Babel sette i verk: å gjera Babellandet til ei øydemark, so ingen bur der.
Xuning bilǝn yǝr yüzi tǝwrinip azablinidu; qünki Pǝrwǝrdigarning Babilƣa ⱪarxi baƣliƣan niyǝtliri, yǝni Babilning zeminini ⱨeq adǝm turmaydiƣan qɵl-bayawan ⱪiliwetix niyiti ǝmǝlgǝ axmay ⱪalmaydu.
30 Kjemporne i Babel hev halde upp med striden, dei sit i ro i borgerne. Deira kraft er kvorvi, kvende er dei vortne. Det er kveikt eld på hennar bustader, hennar bommar er brotne sunder.
Babildiki palwanlar uruxtin ⱪol üzidu; Ular ⱪorƣanlirida amalsiz olturidu; Ularning dǝrmani ⱪalmaydu, Ular ayallardǝk bolup ⱪalidu; Uning turalƣuliriƣa ot ⱪoyulidu; Dǝrwaza salasunliri sundurulidu.
31 Lauparsvein løyp mot lauparsvein og sendebod mot sendebod, med bod til Babel-kongen at byen hans er teken frå ende til annan,
Yügürüp keliwatⱪan bir qaparmǝn yǝnǝ bir qaparmǝngǝ, bir hǝwǝrqi yǝnǝ bir hǝwǝrqigǝ Babil padixaⱨining aldidila uqrixip ⱪelip uningƣa: — «Silining pütkül xǝⱨǝrliri u qǝttin bu qǝtkiqǝ ixƣal ⱪilindi;
32 at vadi er hersette, vatsdemmorne turrbrende med eld og hermennerne forfærde.
Dǝrya keqikliri igiliwelindi, Ⱪomuxluⱪlar otta kɵydürüldi, Palwanliri dǝkkǝ-dükkigǝ qüxüxti!» — dǝp jakarlixidu.
33 For so segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Babels dotter likjest ein treskjevoll når han vert tiltrakka; endå ei liti rid, og skurdonni vil koma for henne.
Qünki samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar — Israilning Hudasi mundaⱪ dǝydu: — Babilning ⱪizi tǝkxilinip qingdilidiƣan waⱪti bolƣan hamandǝk besilidu; Birdǝmdila, uning ⱨosuli orulidiƣan waⱪti yetip bolidu!
34 «Nebukadressar, Babel-kongen, hev ete oss, hev øydt oss, hev sett oss burt som eit tomt kjerald, hev gløypt oss som ein hav-drake, hev fyllt buken sin med forkunnmaten min, burt hev han drive oss.
Zionda turƣuqi ⱪiz: — «Babil padixaⱨi Neboⱪadnǝsar meni yutup, Meni ƣajilap ǝzgǝn; U iqimni boxitilƣan ⱪaqidǝk ⱪilip ⱪoyƣan; U ǝjdiⱨadǝk meni yutup, Ɵzini nazu-nemǝtlirim bilǝn toyƣuzƣan, Meni ⱪuruⱪdap pak-pakiz ⱪiliwǝtkǝn. Manga, mening tenimgǝ ⱪilƣan zorawanliⱪi Babilning bexiƣa qüxürülsun» — dǝydu, Wǝ Yerusalem: «Mening ⱪanlirim Kaldiyǝdǝ turƣuqilarning bexiƣa tɵkülsun» — dǝydu.
35 Valdsverki mot meg, ja, mot mitt kjøt, koma yver Babel!» segje Sion-buarne, «og mitt blod yver Kaldæa-folket! segje Jerusalem.
36 Difor, so segjer Herren: Sjå, eg fører saki og hemnar meg for deg, og eg let hennar hav turkast upp og hennar kjelda torna.
Xunga Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Mana, Mǝn sening dǝwayingni soraymǝn, Sǝn üqün ⱪisas alimǝn; Mǝn uning dengizini ⱪurutimǝn, buliⱪini ⱪaƣjiritimǝn.
37 Og Babel skal verta til steinrøysar, eit sjakal-bøle, ei skræma og ei hæding; ingen skal bu der.
Babil bolsa dɵwǝ-dɵwǝ harabilǝr, Qilbɵrilǝrning turalƣusi bolidu; Zemini adǝmni dǝⱨxǝt basidiƣan ⱨǝm daim ux-ux ⱪilinidiƣan obyekt bolidu, Ⱨeq adǝm xu yǝrdǝ turmaydu.
38 Alle burar dei som ungløvor, gnaldrar som løve-kvelpar.
Ularning ⱨǝmmisi yax xirlardǝk ⱨuwlixidu, Arslanlardǝk bir-birigǝ hiris ⱪilixidu;
39 Når dei då er upp-øste, vil eg gjera eit drykkjelag åt deim og gjera deim drukne, so dei fagnar seg og sovnar i ein æveleg svevn og ikkje vaknar, segjer Herren.
Ularning kǝypiyati ⱪizip kǝtkǝndǝ, Mǝn ularƣa bir ziyapǝt tǝyyarlap ⱪoyimǝnki, ularni mǝst ⱪiliwetimǝn; xuning bilǝn ular yayrap-yaxnap ketidu, — andin mǝnggügǝ uyⱪuƣa ƣǝrⱪ bolup, ⱪaytidin ⱨeq oyƣanmaydu, — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
40 Eg vil føra deim ned til slagting som lamb, som verar og bukkar.
Boƣuzlaxⱪa yetiligǝn ⱪozilardǝk wǝ billǝ yetilǝngǝn ⱪoqⱪarlar ⱨǝm tekilǝrdǝk Mǝn ularni boƣuzlaxⱪa qüxürimǝn.
41 Kor er Sesak vorte teke, og «fagnaden for all jordi» herteken! Kor er Babel hev vorte til ei skræma millom folki!
Xexaⱪning ixƣal ⱪilinƣanliⱪiƣa ⱪara! Pütkül yǝr yüzining pǝhrining tutulƣanliⱪiƣa ⱪara! Babilning ǝllǝr arisida adǝmni dǝⱨxǝt basidiƣan obyekti bolƣanliⱪiƣa ⱪara!
42 Havet gjekk yver Babel, ho vart løynt av dei marmande båror.
Dengiz Babil üstidin ɵrlǝp kǝtti; U nurƣunliƣan dolⱪunlar bilǝn ƣǝrⱪ boldi.
43 Byarne hennar er vorte til ei audn, eit turt land og ei øydemark, eit land som ingen mann bur i, og som inkje mannsbarn fer framum.
Uning xǝⱨǝrliri adǝmni dǝⱨxǝt basidiƣan obyekt, Ⱪaƣjiraⱪ yǝr, bir qɵl, ⱨeqkim turmaydiƣan zemin boldi; Ⱨeqⱪandaⱪ insan balisi ⱪaytidin xu yǝrlǝrdin ɵtmǝydu.
44 Og eg heimsøkjer Bel i Babel, og tek det han hev gløypt i seg ut or munnen hans, og folkeslag skal ikkje lenger strøyma til honom. Babel-murarne skal rynja, dei og.
Mǝn Babilda Bǝlni jazalaymǝn; Mǝn uning aƣzidin yutuwalƣinini yanduriwalimǝn; Əllǝr ⱪaytidin uningƣa ⱪarap eⱪip kelixmǝydu; Bǝrⱨǝⱪ, Babilning sepili ƣulap ketidu.
45 Far ut derifrå, mitt folk, so dei kann berga kvar sitt liv for Herrens brennande vreide!
Uning otturisidin qiⱪinglar, i hǝlⱪim! Ⱨǝrbiringlar Pǝrwǝrdigarning ⱪattiⱪ ƣǝzipidin ɵz jeninglarni elip bǝdǝr ⱪeqinglar!
46 Og ver ikkje hugfalne og rædde for dei tiender som spørst i landet! For det vil koma ei tiend eitt året og ei onnor eit anna år, og urett vil råda på jordi, drott vil risa mot drott.
Silǝr zeminda angliniwatⱪan pitnǝ-iƣwadin yürikinglarni su ⱪilmanglar wǝ ⱪorⱪmanglar; Bu yil bir pitnǝ-iƣwa, kelǝr yili yǝnǝ bir pitnǝ-iƣwa qiⱪidu; Zeminda zulum-zorawanliⱪ partlaydu, ⱨɵkümdarlar ⱨɵkümdarlarƣa ⱪarxi qiⱪidu.
47 Difor, sjå, dei dagar skal koma då eg heimsøkjer gudebilæti hjå Babel, og alt landet hennar skal verta til skammar; og alle skal falla daudslegne hjå henne.
Xunga mana, xu künlǝr keliduki, Mǝn Babildiki oyma mǝbudlarni jazalaymǝn; Xuning bilǝn uning pütkül zemini hijalǝtkǝ ⱪaldurulidu, Uningda ɵltürülgǝnlǝr uning iqidǝ yiⱪilidu;
48 Då skal himmel og jord fagna seg yver Babel, for nordanfrå skal tynaren koma yver henne, segjer Herren.
Xuning bilǝn asman wǝ zemin wǝ ularda bar bolƣanlar Babil üstidin xadliⱪtin yangraydu; Qünki ximaldin ⱨalak ⱪilƣuqilar uningƣa jǝng ⱪilixⱪa kelidu — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
49 Babel skal og falla, dei slegne menner av Israel, liksom det og for Babel hev falle slegne menner på heile jordi.
Babil tüpǝylidin pütkül yǝr yüzidiki ɵltürülgǝnlǝr yiⱪilƣandǝk, Babil Israilda ɵltürülgǝnlǝr tüpǝylidin Babil yiⱪilmay ⱪalmaydu.
50 De som slapp undan frå sverdet, far av stad, stana ikkje! Minnest Herren frå burtlengste land, og kom Jerusalem i hug.
Ⱪiliqtin ⱪaqⱪanlar, yiraⱪ ketinglar, ⱨayal bolmanglar; Qǝt yǝrlǝrdin Pǝrwǝrdigarni seƣininglar, Yerusalemni esinglarƣa kǝltürünglar.
51 Me vart til skammar, for me laut høyra på svivyrding; skammi breidde seg yver våre andlit, for framande hadde kome seg inn yver heilagdomarne i Herrens hus.
«Biz hijalǝtkǝ ⱪalduⱪ, qünki ⱨaⱪarǝtkǝ uqriduⱪ; Xǝrmǝndiqiliktin yüzimiz tɵküldi; Qünki yat adǝmlǝr Pǝrwǝrdigarning ɵyidiki muⱪǝddǝs jaylarƣa besip kirdi!».
52 Difor, sjå, dei dagar skal koma, segjer Herren, då eg vil heimsøkja gudebilæti hennar, og i alt hennar land skal slegne menner stynja.
Xunga xu künlǝr keliduki, — dǝydu Pǝrwǝrdigar, — Mǝn uningdiki oyma mǝbudlarni jazalaymǝn; Uning pütkül zemini boyida yarilinip jan ⱨǝlⱪumida ingrixidu.
53 Um so Babel vil hevja seg til himmelen, og um ho gjer si høge festning u-klivande, so skal frå meg tynarar koma yver henne, segjer Herren.
Babil asmanlarƣa kɵtürülgǝn bolsimu, Uning yuⱪiri istiⱨkam-ⱪorƣini mustǝⱨkǝmlǝngǝn bolsimu, Lekin Meningdin uningƣa ⱨalak ⱪilƣuqilar yetip baridiƣan boldi, — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
54 Naudrop er høyrande frå Babel og stort tjon frå Kaldæarlandet.
Babildin nalǝ-pǝryadning awazi, Kaldiylǝrning zeminidin zor ⱨalakǝtning sadasi kɵtürülidu.
55 For Herren tyner Babel og stoggar det store ståket hjå henne. Og bårorne deira skal dynja som store vatn, si dunande røyst skal dei lata ljoma.
Qünki Pǝrwǝrdigar Babilni ⱨalak ⱪilmaⱪqi bolidu; U uningdin warang-qurunglirini yoⱪitidu; Sularning dolⱪunliri ɵrkǝxlǝwatⱪan sulardǝk xarⱪiraydu, Ularning awazi xawⱪunlap kelidu.
56 For ein tynar kjem yver henne, yver Babel, og kjemporne hennar vert fanga, bogarne deira sundbrotne. For Herren er ein Gud som gjev attergjeld, han gjev full løn.
Qünki ⱨalak ⱪilƣuqi uningƣa, yǝni Babilƣa jǝng ⱪilixⱪa kelidu, Xuning bilǝn uning palwanliri ǝsirgǝ qüxidu; Ularning oⱪyaliri sundurulidu; Qünki Pǝrwǝrdigar — ⱪisaslar alƣuqi Tǝngridur; U yamanliⱪni yandurmay ⱪalmaydu.
57 Og eg gjer deim drukne, hennar hovdingar og vismenner, hennar jarlar og landshovdingar og kjempor, og dei skal sovna av i ein æveleg svevn og ikkje vakna, segjer kongen - Herren, allhers drott, er namnet hans.
— Mǝn uning ǝmirliri, danixmǝnliri, waliyliri, ⱨɵkümdarliri wǝ palwanlirini mǝst ⱪilimǝn; Ular mǝnggügǝ uhlaydu wǝ ⱪaytidin ⱨeq oyƣanmaydu — dǝydu Padixaⱨ, — Nami samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar.
58 So segjer Herren, allhers drott: Babel-muren, den breide, skal verta nedriven til grunnen, og portarne, dei høge, brende med eld, so folk skal ha mødt seg for inkje og folkeslag for elden, og stræva seg trøytte.
Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Babilning kǝng sepilliri yǝr bilǝn yǝksan ⱪilinidu, Uning egiz dǝrwaziliri pütünlǝy kɵydürülidu; Xuning bilǝn ǝllǝrning jan tikip tapⱪan meⱨniti biⱨudǝ bolidu, Əl-yurtlarning ɵzlirining japaliⱪ ǝjiri pǝⱪǝt otⱪa yeⱪilƣu bolidu.
59 Den fyresegni som profeten Jeremia gav Seraja, son åt Neria Mahsejason, då han for til Babel med Sidkia, Juda-kongen, i det fjorde året han var konge. Men Seraja var kvartermeister.
Yǝⱨuda padixaⱨi Zǝdǝkiya tǝhtkǝ olturƣan tɵtinqi yili, Babilƣa barƣinida Maⱨseyaⱨning nǝwrisi, Neriyaning oƣli Seraya Zǝdǝkiyaƣa ⱨǝmraⱨ bolup barƣan (Seraya bax ƣojidar idi). Yǝrǝmiya pǝyƣǝmbǝr uningƣa sɵz tapiliƣan.
60 Og Jeremia skreiv i ei bok, all den ulukka som skulde koma yver Babel - alle desse ordi som er skrivne um Babel.
Yǝrǝmiya oram ⱪǝƣǝzgǝ Babilning bexiƣa qüxidiƣan barliⱪ külpǝtlǝrni, — yǝni Babil toƣruluⱪ pütüklük bu barliⱪ sɵzlǝrni yazƣanidi;
61 Og Jeremia sagde med Seraja: «Når du kjem til Babel, då sjå til at du les alle desse ordi!»
wǝ Yǝrǝmiya Serayaƣa mundaⱪ dedi: — Sǝn Babilƣa yetip barƣanda, bu sɵzlǝrning ⱨǝmmisini oⱪup qiⱪip wǝ: —
62 Og du skal segja: «Herre, du hev sjølv tala um denne staden at du vil rydja honom ut, so ingen skal bu der meir, korkje folk eller fe, for til ævelege audner skal han verta.»
«Pǝrwǝrdigar, Sǝn bu jay toƣruluⱪ: — Mǝn uni yǝksan ⱪilimǝnki, uningda ⱨeqkim, nǝ insan nǝ ⱨaywan turmaydiƣan, mǝnggügǝ bir wǝyranǝ bolidu — degǝnsǝn» — dǝysǝn;
63 Og når du hev lese upp denne boki til endes, skal du binda ein stein til henne og kasta henne midt ut i Frat
xundaⱪ ⱪilip bu yazmini oⱪup qiⱪⱪandin keyin, uningƣa tax tengip, Əfrat dǝryasining otturisiƣa qɵrüwǝt,
64 og segja: «Soleis skal Babel søkka og ikkje koma upp att, » for den ulukka som eg let koma yver byen, og trøytte skal dei verta.» Hit når Jeremia-ordi.
wǝ: «Mǝn uning üstigǝ qüxürmǝkqi bolƣan külpǝtlǝr tüpǝylidin, Babil [xu taxⱪa] ohxaxla ƣǝrⱪ bolup ⱪaytidin ɵrlimǝydu; ular ⱨalidin ketidu» — dǝysǝn. Yǝrǝmiyaning sɵzliri muxu yǝrdǝ tügidi.
