Jeremias 51
1 So segjer Herren: Sjå, eg vekkjer eit skadever imot Babel og imot ibuarane i Leb-Kamai.
Angraeng mah, Khenah, Babylon hoi a thungah kaom kaminawk to tuk hanah, amrosak thaih takhi to kang thawksak han;
2 Og eg sender framande mot Babel, og dei skal dryfta henne og dei skal tøma landet hennar. For dei skal setja på henne frå alle leider på ulukkedagen.
takhi hawhhaih paqa to Babylon ah ka patoeh han, anih mah prae to haw ueloe, amrosak boih tih; raihaih tongh na niah a taeng ih kaminawk mah anih to misa ah suem tih.
3 Lat bogeskyttaren spenna boge mot den som boge spenner og mot den som briskar seg i brynja, og spar ikkje hennar drengjer, bannstøyt all hennar her!
Kalii avak kami loe angmah ih kalii to takoih nasoe, angmah angvaenghaih to angkhuk pacoengah, kaat nasoe; anih ih thendoengnawk to pathlung pae hmah; anih ih misatuh kaminawk to tamit pae boih ah.
4 Då skal daudslegne menner falla i Kaldæarlandet og stungne menner på gatorne.
Hum ih kami loe Khaldian prae ah amtim tih, nihcae to loklamnawk ah thun o tih.
5 For Israel og Juda er ikkje enkjor, gløymde av sin Gud, av Herren, allhers drott, endå landet deira var fullt av skuld mot Israels Heilage.
Prae loe Israel Ciimcai Kaminawk hmaa ah zaehaih hoiah koi, toe angmah ih Sithaw mah Israel hoi Judah to pahnawt ai vop.
6 Fly ut or Babel, og kvar og ein berge sitt liv so de ikkje tynest ved hennar misgjerning! For dette er ei hemne-tid for Herren; han vil gjeva henne lika for det ho hev gjort.
Babylon vangpui thung hoiah cawn oh! Kami boih a hinghaih pahlong hanah cawn oh! Anih zaehaih pongah amro o hmah; vaihi tue loe Angraeng lu lakhaih tue ah oh baktiah, a nuiah kating ah sah pathok let tih.
7 Eit gullstaup i Herrens hand var Babel, som gjorde all jordi drukki; av vinen hennar drakk folki, difor vart folki reint rasande.
Babylon loe Angraeng ban ah kaom long pum paquisak thaih, sui boengloeng ah oh; kami congca mah to misurtui to naek o moe, paquih o; to pongah prae kaminawk loe amthu o boih boeh.
8 Dåtteleg datt Babel og vart krasa. Barma dykk yver henne! Henta balsam for hennar plåga! Kann henda det kunde verta lækt.
Babylon loe akra ai ah amtimh moe, amro boeh; anih han qah o haih ah! Ahmaa kana nok pae hanah tasii to la pae oh, to tih nahaeloe ngantui khoe doeh om tih, tiah thuih.
9 «Me etla å lækja Babel, men ho var ulækjande. Lat oss skilja lag med henne, so me kann fara kvar til sitt land! For domen yver henne rekk upp til himmelen og når radt upp i skyerne.
Angvinnawk mah, Babylon ih ahmaa hoih thai hanah a sak o, toe hoih thai ai; anih to caeh o taak ah, aimah prae ah caeh o boih si boeh; anih lokcaekhaih loe van khoek to phak boeh, tamai ohhaih van khoek to dawh tahang boeh.
10 Herren hev late vår rettvise sak koma upp i ljoset; kom, lat oss fortelja i Sion Herrens, vår Guds verk!»
Angraeng mah aicae toenghaih to sak boeh; angzo oh, aicae Angraeng Sithaw mah sak ih tok to Zion ah thui o si, tiah thuih o.
11 Kvet pilerne blanke, grip skjoldarne! Herren hev vekt upp åndi til kongen i Media; for mot Babel hev han vendt sine tankar til å øydeleggja henne; for det er Herrens hemn, hemnen for templet hans.
Palaa to kanoe ah taak oh loe, angvaenghaih aphaw to avak oh! Babylon to phraek han koeh pongah, Angraeng mah Medes siangpahrangnawk ih palungthin to pahruek boeh; hae loe Angraeng mah lu lakhaih ah oh moe, a tempul lu lakhaih ah oh.
12 Reis hermerke mot Babel-murarne, haldt sterk vakt, set ut vaktmenner, skipa til umsåtmenner! For Herren hev både tenkt ut og sett i verk det han hev tala mot Babel-buarne.
Babylon sipae nuiah kahni to payang oh! Pop parai misa toep kami to suem oh, misa toephaih im to kacakah sah oh loe, imtoep misatuh kaminawk to suem oh; Angraeng loe Babylon tuk hanah takroek ih lok baktih toengah sah tangtang tih.
13 Du som bur attmed mykje vatn, rik på skattar, komen er din ende, di låke vinning hev nått sitt mål.
Aw pop parai tui nuiah kaom hmuenmae angraenghaih hoiah khosah kami, na boenghaih atue to angzoh boeh moe, na khithaih qui apethaih atue doeh phak boeh.
14 Herren, allhers drott, hev svore ved seg sjølv: Endå eg hadde fyllt deg med menneskje som engsprettor i mengd, skal det like vel lyftast sigerrop yver deg.
Misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw loe angmah hoi angmah lokkamhaih to sak boeh; pop parai pakhu baktiah, kaminawk hoiah kang koisak han; nihcae mah na hang o thui tih.
15 Han hev gjort jordi med si kraft, skapt heimen med sin visdom, spana ut himlarne med sitt vit.
Anih mah long hae thacakhaih hoiah sak; palung a hahaih hoiah long hae caksak moe, a panoekhaih hoiah van hae payuengh tahang.
16 Når han let røysti si ljoma, svarar dyn av vatn i himmelen, og han let skodda stiga upp frå utkantarne på jordi, let eldingar laga regn og sender vind ut or gøymslorne sine.
A lok pathok naah, katuen parai tui baktiah van ah atuenh to oh; long boenghaih hoiah tamai to tacawtsak tahang; khotui hoi tangphra to a pueksak moe, angmah ih hmuenmae suekhaih imthung hoiah takhi to tacawtsak.
17 Kvar ein mann stend klumsa og hev ikkje vit på det, kvar ein gullsmed lyt skjemmast av bilæti sine; for dei støypte bilæti hans er berre lygn, og det er ingi ånd i deim.
Kaminawk loe angmacae thoemhaih hoiah amthu o boih boeh; sui sahkungnawk loe a sak o ih krangnawk pongah a zat paw o boeh; a sak o ih krang loe a linghaih ah oh moe, anghahhaih takhi doeh tawn o ai.
18 Dei er berre fåfengd, eit verk til å hæda; den tid dei vert heimsøkte, er det ute med deim.
To krangnawk loe azom pui ni; alinghaih hmuen ah ni oh o; nihcae thuitaekhaih ni phak naah loe, to hmuennawk to anghmaa tih.
19 Jakobs arvlut er ikkje deim lik, for det er han som hev skapt alt og fenge seg si odelsrætt. Herren, allhers drott, er namnet hans.
Jakob ih taham Sithaw loe to hmuennawk hoiah anghmong ai; anih loe hmuen boih sahkung Sithaw ah oh pongah, Israel loe angmah ih qawktoep kami ah oh; anih ih ahmin loe misatuh kaminawk ih Angraeng, tiah oh.
20 Du var hamaren min, stridsvåpnet, so eg med deg krasa folkeslag og med deg øyda kongerike.
Nang loe misa ka tukhaih caka hoi maiphaw maica ah na oh; nang patohhaih hoiah prae kaminawk to ka khuek moe, nang rang hoiah praenawk to kam rosak;
21 Og med deg krasa eg hest og ridar, og med deg krasa eg vogn og køyrar.
nang hoiah ni hrang hoi a nuiah angthueng kaminawk to ka dueksak moe, nang hoiah ni hrang lakok hoi a nuiah angthueng kami to ka hum han,
22 Og med deg krasa eg mann og kvinna, og med deg krasa eg gamall og ung, og med deg krasa eg svein og møy.
nang hoiah ni nongpa hoi nongpata to ka hum han, nang hoiah ni nawkta hoi mitong to ka paduek moe, nang hoiah ni thendoeng hoi tangla doeh ka paduek han;
23 Og med deg krasa eg hyrding og hjordi hans, og med deg krasa eg pløgjar og pløgje-uksarne hans, og med deg krasa eg jarlar og landshovdingar.
nang hoiah ni tuutoepkung hoi tuunawk to ka boh moe, nang hoiah ni lawktawn kami hoi maitaw tae to ka boh han; nang hoiah ni misatuh angraengnawk hoi ukkungnawk to ka hum han.
24 Men no gjev eg Babel og alle som bur i Kaldæa lika for alt vondt som dei hev gjort Sion, framfor augo dykkar, segjer Herren.
Babylon hoi Khaldian kaminawk mah, Zion ah sak o ih zaehaih pongah, nangcae hma roe ah nihcae to ka thuitaek han, tiah Angraeng mah thuih.
25 Sjå, eg kjem yver deg, du Tynefjell, segjer Herren, du som tyner all jordi; og eg vil retta ut handi ut imot deg og velta deg ned frå hamrarne og gjera deg til eit forbrent fjell.
Aw long pum phraekung, amrosak thaih mae nang, nang hae misa ah kang suek, tiah Angraeng mah thuih; na nuiah ban ka payangh moe, amngoe hoiah kang palet han, hmai mah kangh ih mae baktiah kang sak han.
26 Av deg kann ein då korkje taka hyrnestein eller grunnstein, men til ævelege audner skal du verta, segjer Herren.
Im taki ah thling han ih thlung to, nang thung hoiah la mak ai ueloe, im angdoethaih thlung doeh nang thung hoiah la mak ai; nang loe dungzan ah nam ro tih boeh, tiah Angraeng mah thuih.
27 Reis hermerke i landet, blås i lur millom folki, vig folkeslag til strid imot henne, kalla imot det kongeriki Ararat, Minni og Askenaz, set inn herhovdingar imot henne, før fram hestar som bustute engsprettor!
Prae thungah kahni payang oh! Prae kaminawk salakah mongkah to ueng oh! Prae kaminawk anih tuk hanah amsak oh, Ararat, Minni hoi Ashkenaz prae kaminawk nawnto angpop oh loe, anih tuk hanah misatuh angraeng maeto qoi oh; ahin kamtaak pakhu angpoeng baktiah hrang angthueng kaminawk to misatuk hanah caeh o sak tahang ah.
28 Vig folkeslag til strid imot henne, kongarne or Media, jarlarne og landshovdingarne der, og alt det land dei råder yver!
Prae kaminawk boih mah anih tuk hanah, Medes siangpahrangnawk, misatuh angraengnawk, prae ukkungnawk mah uk ih praenawk boih, amsak o sak ah.
29 Då dirrar jordi og bivrar, for no vert Herrens tankar mot Babel sette i verk: å gjera Babellandet til ei øydemark, so ingen bur der.
Babylon prae loe anghuenh ueloe, palungsethaih om tih; Babylon prae loe kami om ai, amrosak hanah, Angraeng mah sak atimhaih Babylon nuiah phasak tih.
30 Kjemporne i Babel hev halde upp med striden, dei sit i ro i borgerne. Deira kraft er kvorvi, kvende er dei vortne. Det er kveikt eld på hennar bustader, hennar bommar er brotne sunder.
Thacak Babylon misatuh kaminawk loe misatukhaih to toengh o sut moe, sipae thungah akuep o boih; nihcae loe thazok o sut boeh; nongpata baktiah ni oh o boeh; anih ohhaih ahmuennawk to hmai hoiah thlaek o moe, thok takraenghaih thingnawk doeh angkhaeh boih boeh.
31 Lauparsvein løyp mot lauparsvein og sendebod mot sendebod, med bod til Babel-kongen at byen hans er teken frå ende til annan,
Anih ih vangpui loe lak boeh, tiah Babylon siangpahrang khaeah thuih pae hanah, tamthang thui kami maeto pacoeng maeto khaeah a caeh o moe, patoeh ih kami maeto pacoeng maeto khaeah a cawnh o,
32 at vadi er hersette, vatsdemmorne turrbrende med eld og hermennerne forfærde.
loklam to pakaa o khoep moe, sakrungkung baktiah kaom akungnawk ohhaih ahmuen to hmai hoiah thlaek o, misatuh kaminawk doeh zithaih hoiah oh o.
33 For so segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Babels dotter likjest ein treskjevoll når han vert tiltrakka; endå ei liti rid, og skurdonni vil koma for henne.
Misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah, Babylon canu loe cang atithaih ahmuen baktiah oh, anih atithaih atue loe phak boeh, akra ai ah anih cang aahhaih atue pha tih boeh, tiah thuih.
34 «Nebukadressar, Babel-kongen, hev ete oss, hev øydt oss, hev sett oss burt som eit tomt kjerald, hev gløypt oss som ein hav-drake, hev fyllt buken sin med forkunnmaten min, burt hev han drive oss.
Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar mah kai hae ang paaeh moe, ang tit pacoengah, laom kok baktiah ang suek sut; pahui baktiah ang paaeh moe, ka ngan hoiah zok amhah pacoengah, tasa bangah ang pathak sut.
35 Valdsverki mot meg, ja, mot mitt kjøt, koma yver Babel!» segje Sion-buarne, «og mitt blod yver Kaldæa-folket! segje Jerusalem.
Ka nuiah a sak ih athii longhaih to Babylon nuiah om nasoe, tiah Zion kaminawk mah thuih o; Jerusalem mah doeh, ka nuiah sak ih athii longhaih loe Khaldian kaminawk nuiah om nasoe, tiah thuih o.
36 Difor, so segjer Herren: Sjå, eg fører saki og hemnar meg for deg, og eg let hennar hav turkast upp og hennar kjelda torna.
To pongah Angraeng mah, Khenah, nang to kang sak haih moe, lu kang lak pae han; anih ih tuipui to ka kangsak moe, anih ih tuibaap tuinawk doeh ka kangsak han, tiah thuih.
37 Og Babel skal verta til steinrøysar, eit sjakal-bøle, ei skræma og ei hæding; ingen skal bu der.
Babylon loe kamro hmuenmae suek cuuhaih ahmuen, tasuinawk ohhaih ahmuen, dawnraihaih ahmuen, pahnui thuihaih ahmuen hoi kami om ai angqai krang ahmuen ah om tih.
38 Alle burar dei som ungløvor, gnaldrar som løve-kvelpar.
Nihcae loe kaipui baktiah nawnto hang o ueloe, kaipui caanawk baktiah hang o tih.
39 Når dei då er upp-øste, vil eg gjera eit drykkjelag åt deim og gjera deim drukne, so dei fagnar seg og sovnar i ein æveleg svevn og ikkje vaknar, segjer Herren.
Nihcae anglawt ai, dungzan ah iih o poe hanah, palung angthawk o li naah, nihcae hanah poih to ka sak pae moe, ka paquisak boih han, tiah Angraeng mah thuih.
40 Eg vil føra deim ned til slagting som lamb, som verar og bukkar.
Boh hanah hoih ih tuucaa baktih, tuu taenawk hoi maeh taenawk baktiah ka hoih tathuk han.
41 Kor er Sesak vorte teke, og «fagnaden for all jordi» herteken! Kor er Babel hev vorte til ei skræma millom folki!
Kawbangmaw Sheshak vangpui to lak o moe, long pum kamthang vangpui to a lak o? Kawbangmaw Babylon loe prae kaminawk salakah dawnrai koiah oh halat!
42 Havet gjekk yver Babel, ho vart løynt av dei marmande båror.
Babylon nuiah tuipui angthawk moe, kangthawk tuiphu mah anih to khuk khoep boeh.
43 Byarne hennar er vorte til ei audn, eit turt land og ei øydemark, eit land som ingen mann bur i, og som inkje mannsbarn fer framum.
Anih ih vangpuinawk loe amrohaih ahmuen, prae karoem ahmuen, praezaek ahmuen, kami om ai ahmuen, kami caeh ai ih ahmuen ah om tih boeh.
44 Og eg heimsøkjer Bel i Babel, og tek det han hev gløypt i seg ut or munnen hans, og folkeslag skal ikkje lenger strøyma til honom. Babel-murarne skal rynja, dei og.
Babylon ih Bel sithaw doeh ka thuitaek moe, anih mah paaeh ving ih hmuen to ka pathaksak let han; prae kaminawk loe anih khaeah caeh o mak ai boeh; ue, Babylon sipae loe amtim tih boeh, tiah thuih.
45 Far ut derifrå, mitt folk, so dei kann berga kvar sitt liv for Herrens brennande vreide!
Kai ih kaminawk, anih to tacawt o taak ah; kanung parai Angraeng palungphuihaih thung hoiah kami boih hinghaih to pahlong oh.
46 Og ver ikkje hugfalne og rædde for dei tiender som spørst i landet! For det vil koma ei tiend eitt året og ei onnor eit anna år, og urett vil råda på jordi, drott vil risa mot drott.
Prae thung hoi thaih ih tamthang lok pongah, palung boeng o sak hmah loe, zii doeh zii o hmah; tamthang loe saningto pacoeng saningto thaih o tih; ukkung maeto hoi maeto misa angtukhaih, prae thungah athii longhaih to om tih.
47 Difor, sjå, dei dagar skal koma då eg heimsøkjer gudebilæti hjå Babel, og alt landet hennar skal verta til skammar; og alle skal falla daudslegne hjå henne.
Babylon ih krangnawk nuiah ka thuitaekhaih to pha tih; prae boih dawnrai o ueloe, vangpui thungah kami pop parai duekhaih to om tih.
48 Då skal himmel og jord fagna seg yver Babel, for nordanfrå skal tynaren koma yver henne, segjer Herren.
Aluek bang hoiah anih tuh kaminawk angzoh o naah, van hoi long ah kaom kaminawk boih mah Babylon anghoehaih laa to sah o tih, tiah Angraeng mah thuih.
49 Babel skal og falla, dei slegne menner av Israel, liksom det og for Babel hev falle slegne menner på heile jordi.
Babylon pongah Israel kaminawk hum o baktih toengah, long pum ih kaminawk doeh Babylon vangpui ah hum o tih.
50 De som slapp undan frå sverdet, far av stad, stana ikkje! Minnest Herren frå burtlengste land, og kom Jerusalem i hug.
Nangcae sumsen hoi loih kaminawk, angdoe o sut hmah, caeh o ving ah; prae kangthla hoiah Angraeng to poek oh loe, Jerusalem doeh palung thungah poek oh.
51 Me vart til skammar, for me laut høyra på svivyrding; skammi breidde seg yver våre andlit, for framande hadde kome seg inn yver heilagdomarne i Herrens hus.
Kaicae loe kasaethuihaih ka thaih o pongah, azathaih hoiah ka oh o, azathaih mah kaicae ih mikhmai to khuk khoep boeh; angvinnawk loe Angraeng im hmuenciim ah akun o boeh.
52 Difor, sjå, dei dagar skal koma, segjer Herren, då eg vil heimsøkja gudebilæti hennar, og i alt hennar land skal slegne menner stynja.
Toe khenah, Babylon ih krangnawk nuiah lok ka caekhaih aninawk to pha ueloe, prae boih ih ahmaa caa kaminawk to hang o tih.
53 Um so Babel vil hevja seg til himmelen, og um ho gjer si høge festning u-klivande, so skal frå meg tynarar koma yver henne, segjer Herren.
Babylon loe van khoek to phak boeh, kacakah sipae thungh o tahang langlacadoeh, anih paro kaminawk to ka patoeh han, tiah Angraeng mah thuih.
54 Naudrop er høyrande frå Babel og stort tjon frå Kaldæarlandet.
Babylon hoiah qahhaih lok to angzoh moe, kalen parai amrohaih to Khaldian kaminawk prae thung hoiah angzoh;
55 For Herren tyner Babel og stoggar det store ståket hjå henne. Og bårorne deira skal dynja som store vatn, si dunande røyst skal dei lata ljoma.
Angraeng mah Babylon to phraek boeh pongah, kalen parai tuinawk baktiah anih ih tuiphu angthawk tahang naah, katuen parai moe, kalen parai anih ih lok to Angraeng mah diisak tih;
56 For ein tynar kjem yver henne, yver Babel, og kjemporne hennar vert fanga, bogarne deira sundbrotne. For Herren er ein Gud som gjev attergjeld, han gjev full løn.
Babylon phraekung to angzoh pongah, thacak angmah ih misatuh kaminawk to naeh o moe, kaliinawk to khaeh pae o boih; Angraeng loe lu la Sithaw ah oh, anih mah lu la tangtang tih.
57 Og eg gjer deim drukne, hennar hovdingar og vismenner, hennar jarlar og landshovdingar og kjempor, og dei skal sovna av i ein æveleg svevn og ikkje vakna, segjer kongen - Herren, allhers drott, er namnet hans.
Anih ih angraengnawk, palungha kaminawk, misatuh angraengnawk, prae ukkungnawk, thacak kaminawk to ka paquisak han; nihcae loe angthawk o mak ai, dungzan khoek to iip o poe tih, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng, tiah ahmin kaom, Siangpahrang mah thuih.
58 So segjer Herren, allhers drott: Babel-muren, den breide, skal verta nedriven til grunnen, og portarne, dei høge, brende med eld, so folk skal ha mødt seg for inkje og folkeslag for elden, og stræva seg trøytte.
Misatuh kaminawk ih Angraeng mah, Babylon ih kathah sipaenawk to amrosak tih, prae kaminawk mah patangkhanghaih hoiah sak o ih, kasang khongkhanawk doeh hmai mah kang tih; kaminawk loe azom pui ah ni toksah o tih, tiah thuih.
59 Den fyresegni som profeten Jeremia gav Seraja, son åt Neria Mahsejason, då han for til Babel med Sidkia, Juda-kongen, i det fjorde året han var konge. Men Seraja var kvartermeister.
Judah siangpahrang Zedekiah ukhaih saning palito haih naah, Jeremiah loe siangpahrang hoi nawnto Babylon ah caeh, to naah Maseiah capa Neriah, Neriah capa angraeng Seraiah khaeah Jeremiah mah thuih ih lok loe hae tiah oh.
60 Og Jeremia skreiv i ei bok, all den ulukka som skulde koma yver Babel - alle desse ordi som er skrivne um Babel.
Babylon nuiah kaom han koi amrohaih hae loknawk boih loe Jeremiah mah tarik.
61 Og Jeremia sagde med Seraja: «Når du kjem til Babel, då sjå til at du les alle desse ordi!»
Jeremiah mah Seraiah khaeah, Babylon ah na phak naah, hae loknawk boih hae kroek paeh;
62 Og du skal segja: «Herre, du hev sjølv tala um denne staden at du vil rydja honom ut, so ingen skal bu der meir, korkje folk eller fe, for til ævelege audner skal han verta.»
Aw Angraeng, hae ahmuen ah kami doeh, taw ih moisan doeh, oh han ai ah phraek boih moe, dungzan khoek to kam rosak poe han, tiah lok na thuih boeh, tiah lawkthui ah.
63 Og når du hev lese upp denne boki til endes, skal du binda ein stein til henne og kasta henne midt ut i Frat
Hae cabu na kroek pacoengah, thlung hoi nawnto kom ah loe, Euphrates vapui thungah vah ah;
64 og segja: «Soleis skal Babel søkka og ikkje koma upp att, » for den ulukka som eg let koma yver byen, og trøytte skal dei verta.» Hit når Jeremia-ordi.
Babylon loe to tiah amtim tih, anih loe a nuiah ka phaksak han ih amrohaih hoiah angthawk let mak ai boeh; vangpui kaminawk loe thazok o tih, tiah thuih paeh, tiah a naa. Jeremiah ih lok loe hae ah boeng boeh.
