Jeremias 50
1 Det ordet som Herren tala um Babel, um Kaldæarlandet, ved profeten Jeremia.
This is the Lord's message that he told Jeremiah the prophet to give about Babylon and the country of Babylonia.
2 Kunngjer det millom folki, og lat det frettast og set upp hermerke! Lat det frettast, dyl det ikkje! Seg: Babel er teki, Bel hev vorte til skammar, Merodak er livskræmd, hennar gudebilæte er vortne til skammar, hennar ufysne avgudar er livskræmde.
Tell everyone the news! Hold up a sign and shout it out, don't hold back! Tell them, Babylon has fallen! Her god Bel is humiliated; the power of her god Marduk is broken; all Babylon's idols are humiliated and their power is broken.
3 For eit folk kjem imot det nordantil, det gjer hennar land til ei øydemark, so ingen bur i det: både folk og fe er flydde, er burte.
A northern nation will come and attack her and turn the country into a wasteland. No one will live there—both people and animals will desert it.
4 I dei dagarne og i den tidi, segjer Herren, skal Israels-borni koma, dei og Juda-borni i lag med einannan; gråtande skal dei ganga og søkja Herren, sin Gud.
That's the time when the people of Israel and Judah will join together, weeping as they go to worship the Lord their God, declares the Lord.
5 Etter Sion skal dei spyrja, den vegen stemner dei: «Kom, lat oss halda oss til Herren med ei ævepakt som ikkje skal gløymast!»
They will ask the way to Zion, and start going in that direction. They will arrive and commit themselves to the Lord in an everlasting agreement that won't ever be forgotten.
6 Burtkomne sauer var mitt folk. Hyrdingarne deira hadde ført deim på villstig, snutt deim upp i fjelli; frå hamar til haug gjekk dei, gløymde legebolet sitt.
My people are sheep that are lost, led astray by their shepherds, making them wander aimlessly in the mountains. They go from place to place in the mountains and hills, forgetting where they used to rest.
7 Alle som fann deim, åt på deim, og uvenerne deira sagde: «Me fær ikkje skuld på oss for det, » - for di dei hadde synda mot Herren, bustaden åt rettferdi, og voni åt federne deira, Herren.
All those who came across them attacked them. Their enemies declared, “We're not to blame! They're the ones who sinned against the Lord, their true resting place; the Lord who was the hope of their forefathers.”
8 Fly ut or Babel, far burt or Kaldæarlandet, og ver som bukkar framfyre hjordi!
Run away from the city of Babylon; get away from the country of Babylonia! Lead the way like the male goats that lead the flock.
9 For sjå, eg vekkjer upp frå Norderlandet ein skare av store folk og let deim fara mot Babel, og dei skal fylkja seg imot henne; derifrå vert ho teki. Pilerne deira er som frå ei viss-høv kjempa, dei vender ikkje attende med ugjort.
Look! I'm assembling a coalition of strong northern nations who will come and attack Babylon. They will line up in battle against her; she will be conquered from the north. Their arrows will be like the best warriors—they don't miss!
10 Og Kaldæa skal verta til herfang; alle som ranar henne, skal få sitt nøgje, segjer Herren.
Babylonia will be plundered—everyone who plunders her will have plenty of loot, declares the Lord.
11 Gled dykk berre, fagna dykk berre, de som ranar odelen min! Berre hoppa i veret som kviga når ho treskjer, og kneggja som velduge hestar.
Though for now you Babylonians celebrate and sing triumphantly as you plunder my special people, though for now you jump around like a frisky young cow treading out the grain, and neigh like stallions,
12 Mor dykkar vert ovleg til skammar, ho som fødde dykk, skal blygjast; sjå, den siste millom folki vert ho, ei øydemark, eit turt land og ei vill heid.
you are going to bring shame on your mother, you are going to disgrace the one who gave birth to you. Watch as she becomes the least important of all the nations, a wilderness, a dry desert land.
13 Ubygd skal ho verta, ei audn all med seg, av di Herren er vreid; alle som fer framum Babel, skal ræddast og spotta yver alle hennar plågor.
Because of Lord's angry punishment, she will be deserted, completely desolate. Everyone who passes by will be horrified at what has happened to Babylon, and sneer at all her wounds.
14 Fylk dykk mot Babel, rundt ikring, alle de bogeskyttarar! Skjot på henne, spar ikkje på pilerne! For mot Herren hev ho synda.
All you archers, line up ready for battle around Babylon. Shoot at her! Don't save your arrows, because she has sinned against the Lord.
15 Set i herrop mot henne, rundt ikring: «Ho laut gjeva seg; falne er hennar pilarar, nedrivne hennar murar.» For det er Herrens hemn. Hemn dykk på henne! Gjer med henne likeins som ho hev gjort!
Shout war-cries against her from every side! She holds up her hands in surrender. Her towers have collapsed; her walls are demolished. This is the Lord paying her back, so you too can pay her back—do the same to her as she did to others.
16 Ryd ut or Babel både såmannen og den som brukar sigden i skurdonni! For det herjande sverdet skal kvar og ein snu attende til sitt folk, og kvar og ein fly til sitt land.
Stop the sower from sowing in the country of Babylon, and stop the harvester swinging the sickle to reap the grain. Under the threat of the enemies' swords, everyone runs home to their own people, they go back to where they came from.
17 Israel er ein buvill sau; løva hev jaga honom av; Assur-kongen åt fyrst på honom, og no sist hev Nebukadnessar, Babel-kongen, togge hans bein.
The Israelites are a flock that's been chased and scattered by lions. The first on the attack was the king of Assyria; then lastly Nebuchadnezzar king of Babylon crushed their bones.
18 Difor, so segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Sjå, eg heimsøkjer Babel-kongen og landet hans, likeins som eg heimsøkte Assur-kongen.
So this is what the Lord Almighty, the God of Israel, says: I'm going to punish the king of Babylon and his country just like I punished the king of Assyria.
19 Og eg vil snu Israel attende til hans beitemark, og han skal ganga og beita på Karmel og i Basan; og på Efraimsfjelli og i Gilead skal han få eta sitt nøgje.
I will lead the Israelites back to their pasturelands, to feed on Carmel and Bashan, to satisfy their appetites on the hills of Ephraim and Gilead.
20 I dei dagarne og i den tidi, segjer Herren, vert det leita etter Israels misgjerning, men ho skal ikkje lenger vera til, og etter Judas synder, men dei skal ikkje finnast; for deim som eg let vera att, gjev eg til.
This will be when the guilt and the sins of Israel and Judah will be looked for, but none will be found, because I will forgive those people who remain that I'm looking after, declares the Lord.
21 Mot Meratajim-landet - far upp mot det og mot deim som bur i Pekod! Øyd deim og bannstøyt deim, når du set etter deim, segjer Herren, og gjer i heilt upp som eg hev bode deg!
Go and attack the land of Merathaim, and the people living in Pekod. Kill them with swords, set them apart for destruction, along with everything they leave behind. Make sure you do everything I have ordered you to do, declares the Lord.
22 Det er stridsgny i landet og stort tjon.
The noise of battle is heard in the country, the noise of terrible destruction.
23 Kor er hamaren som slo all jordi sundbroten og sundknasa! Kor er Babel vorti ei skræma millom folki!
See how the hammer of the whole earth is lying broken in pieces in the ground! The nations look with horror on what Babylon has become!
24 Eg sette snara for deg, og du gjekk deg fast, Babel, og visste ikkje av det. Du vart funni, og gripi med; for du hadde gjeve deg i strid med Herren.
Babylon, I set a trap for you, and you were caught before you realized it. You were hunted down and captured because you fought against the Lord.
25 Herren hev late upp våpnhuset sitt og teke ut sine vreidevåpn; for Herren, Herren, allhers drott, hev eit arbeid å gjera i Kaldæarlandet.
In his anger the Lord opened his armory to bring out his weapons, for this is what the Lord God Almighty is doing in the country of Babylonia.
26 Kom imot det frå alle leider! Lat upp forrådshusi, kasta det i ein dunge likeins som kornband, og bannstøyt det! Lat ikkje noko verta leivt!
Come and attack her from every side! Open her granaries; collect the loot you take from her like piles of grain. Set her apart for destruction; don't leave any survivors.
27 Tyn alle uksarne, før deim ned til slagting! Usæla yver deim! for dagen deira er komen, den tid dei skal verta heimsøkte.
Kill all her young bulls with the sword; let them be slaughtered. What a disaster for them, because their time has come when they're punished.
28 Høyr omen av deim som flyr og kjem seg undan frå Babellandet til å forkynna i Sion at Herren, vår Gud hemner, hemner for templet sitt!
(Listen to the refugees and survivors who have returned from Babylonia, announcing in Zion, “The Lord our God is paying them back for what happened to his Temple.”)
29 Bjod skyttarar ut mot Babel, alle deim som boge kann spenna! Slå læger rundt ikring henne, lat ingen koma seg undan! Lat henne få lika for sine gjerningar, gjer med henne heiltupp som ho sjølv hev gjort! For ho hev ovmoda seg mot Herren, mot Israels Heilage.
Call up the archers to attack Babylon, yes, all of them! Completely surround her—don't let anyone escape. Pay her back for what she's done, because in her pride she defied the Lord, Israel's Holy One.
30 Difor skal hennar drengjer falla på hennar gator og alle hennar hermenner verta tynte den dagen, segjer Herren.
As a result her young men will be killed in the streets; all her soldiers will die that day, declares the Lord.
31 Sjå, eg kjem yver deg, Ovmod, segjer Herren, Herren, allhers drott; for dagen din er komen, tidi då eg vil heimsøkja deg.
Watch out, because I'm against you, you arrogant people! declares the Lord God Almighty. Your time has come when I will punish you.
32 Og Ovmodet skal snåva og falla, og ingen skal reisa det upp att. Og eg vil kveikja eld på byarne, og han skal øyda alt kringum det.
You arrogant people will trip and fall. Nobody will be there to pick you up. I'm going to set fire to your towns and burn up everything around you.
33 So segjer Herren, allhers drott: Trælka er Israels-sønerne og Juda-sønerne i lag med kvarandre; og alle som hertok deim, held deim faste, vil ikkje sleppa deim lause.
This is what the Lord Almighty says: The people of Israel and Judah are being mistreated. All who captured them are holding onto them, refusing to let them go.
34 Utløysaren deira er sterk, Herren, allhers drott, er namnet hans. Han skal føra saki deira med fynd so han roar jordi, men uroar Babel-buarne.
But the one who rescues them is powerful; the Lord Almighty is his name. He will defend them and their cause, so he may bring peace on earth, but trouble to the people of Babylon.
35 Sverd yver Kaldæa, segjer Herren, yver Babel-buarne og yver hennar hovdingar og vismenner!
A sword is raised to attack the Babylonians, declares the Lord, ready to attack those who live in Babylon, and her officials and wise men.
36 Sverd yver pjåtre-kallarne, so dei stend der som dårar! Sverd yver hennar kjempor, so dei vert hugbrotne!
A sword is raised to attack her false prophets, and they will become fools. A sword is raised to attack her soldiers, and they will be terrified.
37 Sverd yver hennar hestar og vogner og yver alt blandingsfolket hjå henne, so dei vert kvende! Sverd yver hennar skattar so dei vert rana!
A sword is raised to attack her horses and chariots, along with all the foreign soldiers with her, and they will become like frightened women. A sword is raised to attack her stores of treasure, and they will be plundered.
38 Turk yver hennar vatn so dei turkast upp! For det er eit land med avgudsbilæte, og dei ber seg som galne med dei skræmelege gudarne sine.
A drought has hit her rivers, and they will dry up. For it's a country full of pagan images. These horrible idols drive their worshipers mad.
39 Difor skal røysekatter med sjakaler halda til der, og strutsar skal hava sitt tilhelde der. Og der skal aldri meir verta bygt, men audt frå ætt til ætt.
Consequently desert animals and hyenas will live there, and it will be a home for owls. It will be uninhabited forever—it won't be lived in from one generation to the next.
40 Likeins som då Gud lagde i øyde Sodoma og Gomorra med grannebyar, segjer Herren, so skal ingen mann bu der, og ikkje noko mannsbarn halda til der.
In the same way that God destroyed Sodom and Gomorrah and their neighboring towns, declares the Lord, no one will live there, no one will stay there.
41 Sjå, eit folk kjem nordanfrå, eit stort folk og velduge kongar ris upp frå utkantarne på jordi.
Look! An army is advancing from the north. A great nation and many kings are coming against you from the distant lands.
42 Boge og spjot ber dei, meinharde er dei og miskunnlause; dunen av deim er som havmarm, og på hestar rid dei, budde som ein mann til bardage mot deg, Babels dotter.
They're carrying bows and javelins. They are cruel and merciless. When they shout it's like the sea roaring. They ride on horses and attack in formation against you, people of Babylon.
43 Babel-kongen hev fenge fretnad av deim, og hans hender er magtstolne; angest hev gripe honom, rider liksom kvinna med fødeflagor.
The king of Babylon has heard the news and he's terrified. He's overcome with fear, in pain like a woman in labor.
44 Sjå det kjem ein upp stigande, som løva ut or tjukkskogen attmed Jordan, og inn på den sigrøne eng; for i ein augneblink vil eg jaga deim burt derifrå, og den som er utvald, vil eg setja yver henne. For kven er min like, og kven vil stemna meg? Og kven er den hyrdingen som stend seg for meg?
Watch out! I'm going to come like a lion from the tangled undergrowth beside the Jordan to attack the animals grazing the green pasture. In fact I'm going to chase the Babylonians from their land very quickly. Who will I choose to conquer them? Who is like me? Who can challenge me? Which leader could oppose me?
45 Difor, høyr den rådgjerdi Herren hev teke um Babel, og dei tankarne han hev tenkt um Kaldæarlandet: Sanneleg, dei skal dragsa deim burt, dei små lambi, sanneleg, beitemarki deira skal taka fæla av deim.
So listen to what the Lord has planned to do to Babylon and the country of Babylonia: Their children will be dragged away like lambs from the flock, and because of them their pasture will become a wasteland.
46 Av ropet: «Babel er teki!» bivrar jordi, og millom folki skrik dei ende yver seg.
The sound of Babylon's capture will make the earth shake; their cries will be heard throughout the nations.
