Jeremias 5
1 Gakk kringum i gatorne i Jerusalem, og sjå etter og få vita og leita på torgi um de finn einkvar, um det er nokon som gjer rett, som legg vinn på ærlegdom, so vil eg tilgjeva byen.
Run ye to and fro through the streets of Jerusalem, and see now, and know, and seek in her broad places, if ye can find a man, if there is any that executeth judgment, that seeketh the truth; and I will pardon it.
2 Og endå um dei segjer: «So sant som Herren liver, » so gjer dei rang eid like vel.
And though they say, The LORD liveth; surely they swear falsely.
3 Herre, ser ikkje augo dine etter ærlegdom? Du slo deim, men dei anka seg ikkje, du tynte deim, men dei let seg ikkje aga. Dei gjorde andlitet hardare enn stein, dei vilde ikkje venda um.
O LORD, are not thy eyes upon the truth? thou hast stricken them, but they have not grieved; thou hast consumed them, but they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
4 Då sagde eg: «Dette er berre småfolk; dei er fåvituge, for dei veit ikkje Herrens veg, sin Guds rett.
Therefore I said, Surely these are poor; they are foolish: for they know not the way of the LORD, nor the judgment of their God.
5 No vil eg ganga til storfolket og tala med deim, for dei veit Herrens veg, sin Guds rett.» Men nettupp dei, alle saman, hev brote sund oket, slite av seg bandi.
I will go to the great men, and will speak to them; for they have known the way of the LORD, and the judgment of their God: but these have altogether broken the yoke, and burst the bonds.
6 Difor skal løva frå skogen slå deim, vargen frå villmarkerne tyna deim. Panteren ligg og gjæter attmed byarne deira; kvar den som gjeng ut or deim, vert sundriven. For mange er deira forbrot, mangfaldige deira fråfall.
Therefore a lion from the forest shall slay them, and a wolf of the evenings shall spoil them, a leopard shall watch over their cities: every one that goeth out from there shall be torn in pieces: because their transgressions are many, and their backslidings are increased.
7 Kvi skulde då eg gjeva deg til? Borni dine hev vendt seg frå meg og svore ved slikt som ikkje er gud. Og eg metta deim, men dei dreiv hor og flokka seg i skjøkjehuset.
How shall I pardon thee for this? thy children have forsaken me, and sworn by them that are no gods: when I had fed them to the full, then they committed adultery, and assembled themselves by troops in the harlots’ houses.
8 Som velfødde hestar er dei tidleg ute; kvar ein kneggjar dei åt grannekona si.
They were as fed horses in the morning: every one neighed after his neighbour’s wife.
9 Skulde eg ikkje heimsøkja slikt, segjer Herren, eller skulde mi sjæl ikkje harma seg på eit sovore folk?
Shall I not punish for these things? saith the LORD: and shall not my soul be avenged on such a nation as this?
10 Stig upp på hennar murar og øydelegg, men gjer ikkje reint audt. Riv av hennar vinrankor, dei høyrer ikkje Herren til.
Go ye up upon her walls, and destroy; but make not a full end: take away her battlements; for they are not the LORD’S.
11 For dei hev ille svike meg, både Israels hus og Judas hus, segjer Herren.
For the house of Israel and the house of Judah have dealt very treacherously against me, saith the LORD.
12 Dei hev neitta Herren og sagt: «Det er ikkje han, og nokor ulukka skal ikkje koma yver oss, og sverd og svolt skal me ikkje sjå.
They have denied the LORD, and said, It is not he; neither shall evil come upon us; neither shall we see sword nor famine:
13 Og profetarne skal verta til vind, for det er ingen som talar i deim. Soleis skal det ganga med deim sjølve.»
And the prophets shall become wind, and the word is not in them: thus shall it be done to them.
14 Difor, so segjer Herren, allhers drott: Sidan de talar slike ord, sjå, so gjera eg mine ord i din munn til ein eld og dette folket til ved, og han skal øyda deim.
Therefore thus saith the LORD God of hosts, Because ye speak this word, behold, I will make my words in thy mouth fire, and this people wood, and it shall devour them.
15 Sjå, eg let eit folk frå eit land langt burte koma yver dykk, Israels hus, segjer Herren, eit sterkt folk er det, eit eldegamalt folk er det, eit folk med eit mål du ikkje kjenner, og ikkje skynar du kva dei segjer.
Lo, I will bring a nation upon you from far, O house of Israel, saith the LORD: it is a mighty nation, it is an ancient nation, a nation whose language thou knowest not, neither understandest what they say.
16 Deira pilehus er som ei opi grav, alle saman er dei kjempor.
Their quiver is as an open sepulchre, they are all mighty men.
17 Og dei skal eta upp din avle og ditt brød, dei skal tyna dine søner og dine døtter, dei skal eta upp dine sauer og dine naut, dei skal øydeleggja dine vintre og fiketre, dine faste byar, som du lit på, skal dei brjota ned med sverd.
And they shall eat up thy harvest, and thy bread, which thy sons and thy daughters should eat: they shall eat up thy flocks and thy herds: they shall eat up thy vines and thy fig trees: they shall impoverish with the sword thy fortified cities, in which thou didst trust.
18 Men jamvel i dei dagarne, segjer Herren, vil eg ikkje heiltupp øyda dykk ut.
Nevertheless in those days, saith the LORD, I will not make a full end with you.
19 Og når de då segjer: «Kvi hev Herren, vår Gud, gjort alt dette imot oss?» då skal du segja med deim: «Likeins som de sveik meg og tente framande gudar i dykkar land, so skal de tena framande i eit land som ikkje er dykkar land!»
And it shall come to pass, when ye shall say, Why doeth the LORD our God all these things to us? then shalt thou answer them, As ye have forsaken me, and served foreign gods in your land, so shall ye serve strangers in a land that is not yours.
20 Kunngjer dette i Jakobs hus og lat deim få høyra det i Juda og seg:
Declare this in the house of Jacob, and proclaim it in Judah, saying,
21 Høyr dette, du fåvise og vitlause lyd, som hev augo, men ikkje ser, som hev øyro, men ikkje høyrer.
Hear now this, O foolish people, and without understanding; who have eyes, and see not; who have ears, and hear not:
22 Vil de ikkje ottast meg, segjer Herren, eller skjelva for mi åsyn? eg som sette fjøresanden til demma for havet, til eit ævelegt stengje som det ikkje kann fløda yver, som bårorne kjem dynjande imot, men ikkje vinn på, og marmar imot, men ikkje kann fløda yver.
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though its waves toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
23 Men denne lyden hev eit stridigt og tråssugt hjarta, dei hev vike undan og er burtgjengne.
But this people have a revolting and a rebellious heart; they have revolted and gone.
24 Og dei hev ikkje sagt i sitt hjarta: «Lat oss ottast Herren, vår Gud, som gjev regn, både haustregn og vårregn, i rett tid, som tek vare på dei visse haustonne-vikorne for oss!»
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in its season: he reserveth to us the appointed weeks of harvest.
25 Dykkar misgjerningar hev avlaga alt dette, og dykkar synder hev halde det gode burte frå dykk.
Your iniquities have turned away these things, and your sins have withheld good things from you.
26 For det finst ugudlege i lyden min, dei legg seg på lur liksom fuglefangarar huker, dei set ut gildra, menneskje veider dei.
For among my people are found wicked men: they lie in wait, as he that setteth snares; they set a trap, they catch men.
27 Nett som eit bur fullt av fuglar, so er husi deira fulle av svik; difor er dei store og rike vortne.
As a cage is full of birds, so are their houses full of deceit: therefore they have become great, and have grown rich.
28 Dei er feite vortne so det skin av deim; dei er breiddfulle med vondt; dei dømer ikkje i nokor sak, hjelpar ikkje den farlause til sin rett, og i fatigmanns sak dømer dei ikkje.
They have become fat, they shine: yea, they exceed the deeds of the wicked: they judge not the cause, the cause of the fatherless, yet they prosper; and the right of the needy do they not judge.
29 Skulde eg ikkje heimsøkja for slikt, segjer Herren, eller skulde mi sjæl ikkje hemna seg på eit sovore folk?
Shall I not punish for these things? saith the LORD: shall not my soul be avenged on such a nation as this?
30 Grysjelege og gruelege ting gjeng fyre seg i landet.
A wonderful and horrible thing is committed in the land;
31 Profetarne spår lygn, og prestarne er strenge herrar etter deira råd, og lyden min likar det. Men kva vil de gjera når enden på dette kjem?
The prophets prophesy falsely, and the priests bear rule by their means; and my people love to have it so: and what will ye do in its end?
