Jeremias 5

1 Gakk kringum i gatorne i Jerusalem, og sjå etter og få vita og leita på torgi um de finn einkvar, um det er nokon som gjer rett, som legg vinn på ærlegdom, so vil eg tilgjeva byen.

“Rush about through the streets of Jerusalem; search in her city squares, too. Then look and think about this: If you can find a man or anyone who is acting justly and trying to act faithfully, then I will forgive Jerusalem.

2 Og endå um dei segjer: «So sant som Herren liver, » so gjer dei rang eid like vel.

Although they say, 'As Yahweh lives,' yet they are swearing falsely.”

3 Herre, ser ikkje augo dine etter ærlegdom? Du slo deim, men dei anka seg ikkje, du tynte deim, men dei let seg ikkje aga. Dei gjorde andlitet hardare enn stein, dei vilde ikkje venda um.

Yahweh, do your eyes not look for faithfulness? You struck the people, but they do not feel pain. You have completely defeated them, but they still refuse to receive discipline. They make their faces harder than rock, for they refuse to repent.

4 Då sagde eg: «Dette er berre småfolk; dei er fåvituge, for dei veit ikkje Herrens veg, sin Guds rett.

So I said, “Surely these are only poor people. They are foolish, for they do not know Yahweh's ways, nor their God's decrees.

5 No vil eg ganga til storfolket og tala med deim, for dei veit Herrens veg, sin Guds rett.» Men nettupp dei, alle saman, hev brote sund oket, slite av seg bandi.

I will go to the important people and declare God's messages to them, for they at least know Yahweh's ways, the decrees of their God.” But they all broke their yoke together; they all tore apart the chains that bound them to God.

6 Difor skal løva frå skogen slå deim, vargen frå villmarkerne tyna deim. Panteren ligg og gjæter attmed byarne deira; kvar den som gjeng ut or deim, vert sundriven. For mange er deira forbrot, mangfaldige deira fråfall.

So a lion from a thicket will attack them. A wolf from the Arabah will ruin them. A lurking panther will come against their cities. Anyone who goes outside his city will be torn apart. For their transgressions increase. Their acts of faithlessness are unlimited.

7 Kvi skulde då eg gjeva deg til? Borni dine hev vendt seg frå meg og svore ved slikt som ikkje er gud. Og eg metta deim, men dei dreiv hor og flokka seg i skjøkjehuset.

Why should I pardon these people? Your sons have abandoned me and have made oaths by what are not gods. I fed them fully, but they committed adultery and walked in great numbers to the houses of prostitutes.

8 Som velfødde hestar er dei tidleg ute; kvar ein kneggjar dei åt grannekona si.

They were horses in heat. They roamed about wanting to mate. Each man neighed to his neighbor's wife.

9 Skulde eg ikkje heimsøkja slikt, segjer Herren, eller skulde mi sjæl ikkje harma seg på eit sovore folk?

So should I not punish them—this is Yahweh's declaration— and should I not avenge myself on a nation that is like this?

10 Stig upp på hennar murar og øydelegg, men gjer ikkje reint audt. Riv av hennar vinrankor, dei høyrer ikkje Herren til.

Go up onto her vineyards' terraces and destroy. But do not bring complete destruction to them. Trim their vines, since those vines do not come from Yahweh.

11 For dei hev ille svike meg, både Israels hus og Judas hus, segjer Herren.

For the houses of Israel and Judah have completely betrayed me—this is Yahweh's declaration.

12 Dei hev neitta Herren og sagt: «Det er ikkje han, og nokor ulukka skal ikkje koma yver oss, og sverd og svolt skal me ikkje sjå.

They have spoken falsely about Yahweh and they said, “He will do nothing; no harm will come upon us, and we will not see sword or famine.

13 Og profetarne skal verta til vind, for det er ingen som talar i deim. Soleis skal det ganga med deim sjølve.»

The prophets will become wind, the word is not in them, so let what they say be done to them.”

14 Difor, so segjer Herren, allhers drott: Sidan de talar slike ord, sjå, so gjera eg mine ord i din munn til ein eld og dette folket til ved, og han skal øyda deim.

So Yahweh, the God of hosts says this, “Because you have said this, see, I am about to place my word in your mouth. It will be like a fire, and this people will be like wood! For it will consume them.

15 Sjå, eg let eit folk frå eit land langt burte koma yver dykk, Israels hus, segjer Herren, eit sterkt folk er det, eit eldegamalt folk er det, eit folk med eit mål du ikkje kjenner, og ikkje skynar du kva dei segjer.

Behold! I am about to bring a nation against you from far away, house of Israel—this is Yahweh's declaration— it is a lasting nation, an ancient nation! It is a nation whose language you do not know, nor will you understand what they say.

16 Deira pilehus er som ei opi grav, alle saman er dei kjempor.

Its quiver is like an open tomb. They are all soldiers.

17 Og dei skal eta upp din avle og ditt brød, dei skal tyna dine søner og dine døtter, dei skal eta upp dine sauer og dine naut, dei skal øydeleggja dine vintre og fiketre, dine faste byar, som du lit på, skal dei brjota ned med sverd.

So your harvest will be consumed, your sons and daughters also, and your food. They will eat your flocks and cattle; they will eat the fruit from your vines and fig trees. They will beat down with a sword your fortified cities that you trusted in.

18 Men jamvel i dei dagarne, segjer Herren, vil eg ikkje heiltupp øyda dykk ut.

But even in those days—this is Yahweh's declaration—I do not intend to destroy you completely.

19 Og når de då segjer: «Kvi hev Herren, vår Gud, gjort alt dette imot oss?» då skal du segja med deim: «Likeins som de sveik meg og tente framande gudar i dykkar land, so skal de tena framande i eit land som ikkje er dykkar land!»

When you, Israel and Judah, say, 'Why has Yahweh our God done all these things to us?' then you, Jeremiah, will say to them, 'Just as you abandoned Yahweh and served foreign gods in your land, so you must also serve strangers in a land that is not your own.'

20 Kunngjer dette i Jakobs hus og lat deim få høyra det i Juda og seg:

Report this to the house of Jacob and let it be heard in Judah. Say,

21 Høyr dette, du fåvise og vitlause lyd, som hev augo, men ikkje ser, som hev øyro, men ikkje høyrer.

'Hear this, you foolish people who have no understanding; who have eyes but you cannot see, and you have ears but you cannot hear.

22 Vil de ikkje ottast meg, segjer Herren, eller skjelva for mi åsyn? eg som sette fjøresanden til demma for havet, til eit ævelegt stengje som det ikkje kann fløda yver, som bårorne kjem dynjande imot, men ikkje vinn på, og marmar imot, men ikkje kann fløda yver.

Do you not fear me—this is Yahweh's declaration—or tremble before my face? I have placed a border of sand against the sea, an ongoing decree that it does not violate— even though the sea rises and falls, still it does not violate it. Even though its waves roar, they do not cross it.

23 Men denne lyden hev eit stridigt og tråssugt hjarta, dei hev vike undan og er burtgjengne.

But this people has a stubborn heart. It turns away in rebellion and goes away.

24 Og dei hev ikkje sagt i sitt hjarta: «Lat oss ottast Herren, vår Gud, som gjev regn, både haustregn og vårregn, i rett tid, som tek vare på dei visse haustonne-vikorne for oss!»

For they do not say in their hearts, “Let us fear Yahweh our God, the one who brings the rain —the early rain and the late rains—in their right time, keeping the fixed weeks of the harvest for us.”

25 Dykkar misgjerningar hev avlaga alt dette, og dykkar synder hev halde det gode burte frå dykk.

Your iniquities kept these things from happening. Your sins have stopped good from coming to you.

26 For det finst ugudlege i lyden min, dei legg seg på lur liksom fuglefangarar huker, dei set ut gildra, menneskje veider dei.

For wicked men are found with my people. They watch as someone crouches to capture birds; they set a trap and catch people.

27 Nett som eit bur fullt av fuglar, so er husi deira fulle av svik; difor er dei store og rike vortne.

Like a cage full of birds, their houses are full of deceit. So they grow large and become rich.

28 Dei er feite vortne so det skin av deim; dei er breiddfulle med vondt; dei dømer ikkje i nokor sak, hjelpar ikkje den farlause til sin rett, og i fatigmanns sak dømer dei ikkje.

They have become fat; they shine with well-being. They crossed over all bounds of wickedness. They do not plead the cause of the people, or the cause of the orphan. They prosper even though they have not given justice to the needy.

29 Skulde eg ikkje heimsøkja for slikt, segjer Herren, eller skulde mi sjæl ikkje hemna seg på eit sovore folk?

Should I not punish them for these things—this is Yahweh's declaration— and will I not take vengeance for myself on a nation like this?

30 Grysjelege og gruelege ting gjeng fyre seg i landet.

Atrocities and horrors have occurred in the land.

31 Profetarne spår lygn, og prestarne er strenge herrar etter deira råd, og lyden min likar det. Men kva vil de gjera når enden på dette kjem?

The prophets prophesy with deceit, and the priests rule with their own power. My people love it this way, but what will happen in the end?'”