Jeremias 47
1 Herrens ord som kom til profeten Jeremia um filistarane, fyrr Farao vann Gaza.
The word of Jehovah which came to Jeremiah the prophet concerning the Philistines, before Pharaoh had smitten Gaza.
2 So segjer Herren: Sjå, vatn kjem upp-strøymande nordantil og vert til ei elv som fløder yver. Og dei fløder yver land og det som i deim er, yver byar og deim som i deim bur, so folket ropar høgt, og alle som bur i landet barmar seg.
Thus saith Jehovah: Behold, waters rise up out of the North, And they shall become an overflowing torrent, And shall overflow the land, and all that is therein, —The city, and them that dwell therein; And the men shall cry aloud, And all the inhabitants of the land shall wail.
3 Når det dyn av hovslagi av hans sterke hestar, når hans vogner skaldrar, når hans hjul skjell, då ser ikkje federne seg um etter borni, so hugstolne er dei.
At the noise of the stamping of the horses, At the rattling of his chariots, And at the rumbling of his wheels, Fathers look not back for their children, For feebleness of hands,
4 Det veld den dagen som kjem og tyner alle filistarane og ryd ut for Tyrus og Sidon alle undankomne som kunde hjelpa. For Herren tyner filistarane, leivningen frå Kaftorøyi.
Because of the day which cometh, To lay waste all the Philistines, To cut off from Tyre and from Sidon Every helper that remaineth. For Jehovah will lay waste the Philistines, The remnant of the country of Caphtor.
5 Fleinskalla er Gaza vorte, i øyde lagt er Askalon, det som er att av dalen deira; - kor lenge vil du rispa deg i holdet?
Baldness is come upon Gaza, Askelon is in ruins, And the remnant of their valley! How long wilt thou cut thyself?
6 Ai, ei, du Herrens sverd! Kor lenge skal du hava det so annvint? Drag deg atter inn i slira di, haldt deg i ro og ver still!
Ah! sword of Jehovah, How long ere thou wilt be quiet? Retire into thy scabbard, Rest, and be still!
7 Kor kunde du få kvila deg, sidan Herren hev gjeve deg påbod? Til Askalon og til Havstrandi, dit hev han etla deg.
But how canst thou be at rest, Since Jehovah hath given thee a charge against Askelon, And against the coast of the sea? There hath he appointed it.
