Jeremias 47

1 Herrens ord som kom til profeten Jeremia um filistarane, fyrr Farao vann Gaza.

The word of the Lord that came to Jeremias the prophet against the people of Palestine, before Pharao took Gaza.

2 So segjer Herren: Sjå, vatn kjem upp-strøymande nordantil og vert til ei elv som fløder yver. Og dei fløder yver land og det som i deim er, yver byar og deim som i deim bur, so folket ropar høgt, og alle som bur i landet barmar seg.

Thus saith the Lord: Behold there come up waters out of the north, and they shall be as an overflowing torrent, and they shall cover the land, and all that is therein, the city and the inhabitants thereof: then the men shall cry, and all the inhabitants of the land shall howl,

3 Når det dyn av hovslagi av hans sterke hestar, når hans vogner skaldrar, når hans hjul skjell, då ser ikkje federne seg um etter borni, so hugstolne er dei.

At the noise of the marching of arms, and of his soldiers, at the rushing of his chariots, and the multitude of his wheels. The fathers have not looked back to the children, for feebleness of hands,

4 Det veld den dagen som kjem og tyner alle filistarane og ryd ut for Tyrus og Sidon alle undankomne som kunde hjelpa. For Herren tyner filistarane, leivningen frå Kaftorøyi.

Because of the coming of the day, in which all the Philistines shall be laid waste, and Tyre and Sidon shall be destroyed, with all the rest of their helpers. For the Lord hath wasted the Philistines, the remnant of the isle of Cappadocia.

5 Fleinskalla er Gaza vorte, i øyde lagt er Askalon, det som er att av dalen deira; - kor lenge vil du rispa deg i holdet?

Baldness is come upon Gaza: Ascalon hath held her peace with the remnant of their valley: how long shalt thou cut thyself?

6 Ai, ei, du Herrens sverd! Kor lenge skal du hava det so annvint? Drag deg atter inn i slira di, haldt deg i ro og ver still!

O thou sword of the Lord, how long wilt thou not be quiet? Go into thy scabbard, rest, and be still.

7 Kor kunde du få kvila deg, sidan Herren hev gjeve deg påbod? Til Askalon og til Havstrandi, dit hev han etla deg.

How shall it be quiet, when the Lord hath given it a charge against Ascalon, and against the countries thereof by the sea side, and there hath made an appointment for it?