Jeremias 44

1 Det ordet som kom til Jeremia åt alle dei jødarne som budde i Egyptarlandet, dei som budde i Migdol og i Tahpanhes og i Nof og i Patroslandet; han sagde:

Izip prae, Mikdol, Tahpanhes, Noph hoi Pathros ah kaom Judah kaminawk boih kawng pongah Jeremiah khaeah lok angzoh;

2 So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: De hev set all den ulukka som eg hev late koma yver Jerusalem og yver alle Juda-byarne - og sjå, no er dei øydestader, og ingen bur i deim -

misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah, Jerusalem hoi Judah vangpuinawk boih nuiah ka phaksak ih amrohaih to na hnuk o boih boeh; to ahmuennawk loe vaihni ah pong sut boeh, mi mah doeh om o haih ai boeh,

3 for vondskapen deira so dei for med til å harma meg med, med di dei gjekk og brende røykjelse og tente andre gudar som dei ikkje kjende, korkje dei eller de eller federne dykkar.

Judah kaminawk, nangcae hoi nam panawk loe panoek ai ih kalah sithawnawk ih tok to sak pae o moe, hmuihoih thlaek hanah a caeh o, a sak o ih kahoih ai hmuennawk hoiah Kai palung ang phui o sak.

4 Og eg sende til dykk alle tenarane mine, profetarne, både jamt og samt, og sagde: Gjer då ikkje desse skræmelege ting som eg hatar!

Khawnthaw ah kang thawk moe, nangcae boih khaeah ka tamna tahmaanawk to kang patoeh, nihcae mah Aw ka hnukma ih hae panuet thok hmuen hae sah o hmah! tiah ang thuih o.

5 Men dei høyrde ikkje og lagde ikkje øyra til, so dei snudde frå sin vondskap og heldt upp med å brenna røykjelse åt andre gudar.

Toe nihcae mah tahngai o ai, a sak o ih kasae hmuen amlaem taak hanah, naa doeh patueng o ai, kalah sithawnawk khaeah hmuihoih thlaekhaih doeh toengh o ai.

6 Då vart min harm og min vreide utrend, og han brann i Juda-byarne og på Jerusalems-gatorne, so dei vart til ei audn, til ei øyda, so som dei er enn i dag.

To pongah palung ka phuihaih to ka kraih thuih, Judah vangpuinawk hoi Jerusalem loklamnawk to kangh moe, vaihni ah na hnuk o ih kaom hmuen baktiah amro pacoengah pong sut boeh, tiah thuih.

7 Og no, so segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Kvi gjer de so stort eit tjon på dykk sjølve, so mann og kvinna, barn og brjostbarn vert utrudde for dykk midt ut or Juda, so de ikkje vert att ein leivning av dykk -

To pongah misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah, Tipongah nangcae khue ai, Judah kaminawk thung ih nongpa hoi nongpata, nawkta hoi tahnu nae li nawktanawk khoek to anghmat ai ah tamit boih moe, nangmacae hinghaih amro hanah kalen parai sethaih to na sak o loe?

8 og harmar meg med dei verk dykkar hender gjer, med di de brenner røykjelse åt andre gudar i Egyptarlandet som de er komne til og vil bu i - so dei skal verta utrudde for dykk, og de verta til ei våbøn og ei hæding hjå alle folk på jordi?

Egypt prae ah ban hoi na sak o ih hmuen, kalah sithawnawk khaeah hmuihoih thlaek hoiah kai palung nang phui o sak. Nangmacae hoi nangmacae nang hum o moe, long nui ih kaminawk boih salakah padaeng ih kami, kasaethuih ih kami ah na oh o.

9 Hev de gløymt det vonde som federne dykkar gjorde, og det vonde Juda-kongarne gjorde, og det vonde kvendi deira gjorde, og det vonde de sjølve gjorde, og det vonde kvendi dykkar gjorde i Judalandet og på Jerusalems-gatorne?

Judah prae hoi Jerusalem ih loklamnawk ah, nam panawk, Judah siangpahrangnawk, siangpahrang zunawk mah sak o ih sethaih, nangmacae hoi na zunawk mah sak o ih sethaihnawk na pahnet o boeh maw?

10 Endå hev dei ikkje audmykt seg, og ikkje hev dei ottast og ikkje hev dei ferdast etter mi lov og etter mine bodord, som eg lagde fram for dykk og for federne dykkar.

Nihcae loe vaihni ni khoek to poeknaem o ai vop, zithaih doeh tawn o ai, nangcae hoi nam panawk hmaa ah ka suek ih ka paek ih lok hoi ka patuk ih loknawk doeh pazui o ai.

11 Difor, so segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Sjå, eg snur andlitet mitt mot dykk til ulukka og eg vil rydja ut alt Juda.

To pongah misatuh Angraeng, Israel Sithaw mah, khenah, nangcae nuiah amrohaih ka phaksak moe, Judah kaminawk tamit boih hanah mikhmai ka paqoi han.

12 Og eg vil taka deim som er leivde etter Juda, deim som heldt stemneleidi til Egyptarlandet og for dit og vilde bu der. Og dei skal alle setja til, i Egyptarlandet skal dei falla; for sverd, av svolt skal dei setja til, både små og store; for sverd og av svolt skal dei døy. Og dei skal verta til ein eid, til ei skræma og til ei våbøn og til ei hæding.

Izip prae ah caeh moe, khosak hanah mikhmai paqoi kaminawk loe Izip prae ah anghmaa angtaa o boih tih; nihcae to sumsen hoi khokhahaih mah paduek tih; kathoeng koek hoi kalen koek khoek to, sumsen hoi khokhahaih mah paduek tih; padaenghaih, dawnraihaih, tangoenghaih hoi kasae thuih ih kami ah om o tih. Toe kanghmat Judah kaminawk loe kai mah ka lak han.

13 Og eg vil heimsøkja deim som bur i Egyptarlandet, likeins som eg heimsøkte Jerusalem, med sverd, med svolt og med sott.

Jerusalem loe sumsen, khokhahaih, kasae nathaih hoiah ka thuitaek baktih toengah, Izip prae ah kaom kaminawk to ka thuitaek han;

14 Og av Juda-leivningen, av deim som er komne og vil bu der i Egyptarlandet, skal ingen sleppa undan og verta att so han kann snu heim att til Judalandet som dei stundar å koma attende til, so dei kann bu der. For ingen skal koma dit att so nær som nokre få undanslopne.

to pongah Izip ah khosak han kacaeh, kanghmat Judah kaminawk loe Judah prae ah amlaem o let moe, khosak han koeh o cadoeh, maeto doeh loih o mak ai, mi doeh anghmat mak ai; loih kaminawk khue ai ah loe mi doeh amlaem o mak tih, tiah thuih.

15 Då svara dei Jeremia, alle dei menner som visste at konorne deira brende røykjelse åt andre gudar, og alle kvinnorne som stod der i ein stor hop, og alt folket som budde i Egyptarlandet, i Patros, og sagde:

Nihcae zunawk loe kalah sithawnawk khaeah hmuihoih thlaek o, tiah panoek nongpanawk boih, a taengah angdoe nongpatanawk boih, pop parai kaminawk, Izip prae ah kaom kaminawk boih, Pathros ah kaom kaminawk boih mah Jeremiah khaeah,

16 «Me vil ikkje lyda på deg i det som du hev tala til oss i Herrens namn,

Angraeng hmin hoi kaicae khaeah nang thuih ih lok to ka tahngai o mak ai!

17 men me vil gjera etter alt det som me hev lova med vår munn; å brenna røykjelse åt himmeldronningi og renna ut drykkoffer åt henne, so som me fyrr hev gjort, me og federne våre og kongarne våre og hovdingarne våre, i Juda-byarne og på Jerusalems-gatorne. Då hadde me nøgdi av brød, og det gjekk oss vel, og me såg ingi ulukka kom yver oss.

kaimacae, kam panawk, siangpahrangnawk hoi angraengnawk mah, Judah vangpui hoi Jerusalem loklamnawk ah sak o zong ih hmuen baktih toengah, van siangpahrang zu khaeah, hmuihoih to thlaek moe, tui angbawnhaih sak hanah, kaimacae pakha hoi tacawt baktih toengah ka sak o halat han boeh; kaicae loe caaknaek ka tawnh o mangh moe, nathaih om ai ah, khosak ka hoih o, tiah a naa o.

18 Men sidan me heldt upp med å brenna røykjelse åt himmeldronningi og renna ut drykkoffer åt henne, hev me vanta alt, og av sverd og svolt er me tynte.

Toe van siangpahrang zu khaeah, hmuihoih thlaekhaih, tui angbawnhaih sah ai ah ka oh o naah loe, tih hmuen doeh ka tawn o ai, sumsen, khokhahaih hoiah ni kam ro o, tiah a naa o.

19 Og når me brenner røykjelse åt himmeldronningi og renner ut drykkoffer åt henne, er det då mennerne våre uviljande at me hev laga henne kakor og dyrka henne og rent ut drykkoffer åt henne?»

Nongpatanawk mah, Van siangpahrang zu khaeah hmuihoih ka thlaek o, tui angbawnhaih ka sak o pacoengah, anih to ka bok o: to tiah anih khaeah ka sak o ih tui angbawnhaih hoi takaw kae sakhaih to ka savanawk panoek ai ah ni ka sak o, tito na poek o maw? tiah a naa o.

20 Då sagde Jeremia med all lyden, med mennerne og med kvinnorne og med all lyden som svara honom, han sagde:

To naah Jeremiah mah, Nongpanawk, nongpatanawk hoi kaminawk boih, anih ih lok pathim kaminawk boih khaeah,

21 «Den offer-røykjingi som de hev gjort i Juda-byarne og på Jerusalems-gatorne, de og federne dykkar og kongarne dykkar og hovdingarne dykkar og landslyden - skulde Herren ikkje minnast henne og koma henne i hug?

Judah vangpui hoi Jerusalem loklamnawk ah nangcae hoi nam panawk, nangcae ih siangpahrangnawk, nangcae ih angraengnawk hoi prae kaminawk mah na thlaek o ih hmuihoih to Angraeng mah panoek ai, poek doeh poek mak ai, tiah na poek o maw?

22 Og Herren kunde ikkje lenger tola det for den vonde åtferdi dykkar, for alle dei styggjorne som de hev gjort. Og soleis vart landet dykkar til ei audn og ei øyda og til ei våbøn, folketomt so som det er enn i dag.

Na sak o ih kasae hmuennawk, panuet thok hmuennawk to Angraeng mah pauep thai ai boeh; vaihni ah kaom hmuen baktih toengah, na prae thungah kami om ai boeh, angqai krang boeh moe, dawnrai koi kaom ahmuen hoi tangoeng ih ahmuen ah oh boeh.

23 For di de brende røykjelse og synda mot Herren og ikkje lydde på Herrens røyst og ikkje ferdast i hans lov, i hans bodord og vitnemål, difor kom denne ulukka yver dykk, so som det er enn i dag.»

Hmuihoih na thlaek o, Angraeng nuiah na zae o, Angraeng ih lok to na tahngai o ai, ang paek o ih kaalok, ang patuk o ih lok hoi a thuih ih loknawk to na pazui o ai pongah, vaihni ah na hnuk o ih hmuen baktih toengah, hae sethaih loe nangcae nuiah phak boeh, tiah a naa.

24 Og Jeremia sagde til alt folket og til alle kvinnorne: «Høyr Herrens ord, alle de Juda-menner som er i Egyptarlandet!

Jeremiah mah kaminawk boih hoi nongpatanawk boih khaeah, Izip prae ah kaom Judah kaminawk boih, Angraeng ih lok hae tahngai oh.

25 So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: De og konorne dykkar tala det med munnen dykkar og fullførde det med henderne dykkar med di de sagde: «Me vil halda lovnaderne våre som me hev gjort: å brenna røykjelse åt himmeldronningi og renna ut drykkoffer åt henne.» So berre haldt lovnaderne dykkar, og fullfør lovnaderne dykkar!

Misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah, Nangmacae hoi na zunawk mah, van siangpahrang zu khaeah, hmuihoih to thlaek o moe, anih khaeah tui angbawnhaih ka sak o han, tiah thuih ih lok ka pazui o han, tiah pakha hoi na thuih o baktih toengah, ban hoi na koep o sak boeh; na thuih o ih lok to akoep o sak ah loe, na thuih o ih lok baktih toengah sah oh! tiah thuih, tiah a naa.

26 Difor, høyr Herrens ord, alle de Juda-menner som bur i Egyptarlandet: Sjå, eg hev svore ved mitt store namn, segjer Herren: Sanneleg, ikkje ein einaste Juda-mann skal taka namnet mitt på tunga si i alt Egyptarlandet so han segjer: «So sant som Herren, Herren liver!»

To pongah Izip prae ah kaom Judah kaminawk boih, Angraeng ih lok to tahngai oh; khenah, Angraeng mah, Izip prae thung boih ah kaom, Judah kaminawk boih mah, Angraeng Sithaw loe hing, tiah ka hmin to thui o mak ai boeh, tiah kalen parai ka hmin hoiah lokkamhaih to ka sak boeh, tiah thuih, tiah a naa.

27 Sjå, eg vil vaka yver deim til deira ulukka, og ikkje til deira lukka, og alle Juda-menner som er i Egyptarlandet, skal verta tynte av sverd og svolt til det er gjort ende på deim.

Khenah, hoihhaih hnuksak han ih na ai ah, sethaih hnuksak han ih ni ka khet han boeh; Izip prae ah kaom Judah kaminawk loe sumsen, khokhahaih hoiah anghma o boih tih.

28 Men dei som kjem seg undan sverdet, skal snu heim att frå Egyptarlandet og til Judalandet, berre ein liten flokk. Og all Juda-leivningen, dei som er komne til Egyptarlandet og vil bu der, skal få vita kva ord som stend ved lag, mitt eller deira.

Izip prae ah sumsen hoi kaloih thoemto kaminawk loe Judah prae ah amlaem o let tih; to naah Izip prae ah khosak hanah kacaeh, kanghmat Judah kaminawk mah, Kai ih lok maw kacak, to tih ai boeh loe nihcae ih lok, tito panoek o tih.

29 Og dette skal vera teiknet for dykk, segjer Herren, at eg vil heimsøkja dykk på denne staden, so de skal få vita at mine ord til dykk um ulukka stend ved lag:

Angraeng mah, Hae ahmuen ah nangcae kang thuitaek han, na sak o ih zaehaih pongah kang thuitaek han, tiah ka thuih ih lok loe cak poe, tiah na panoek o tih; hae loe nangcae han angmathaih ah om tih, tiah thuih.

30 So segjer Herren: Sjå, eg gjev Farao Hofra, egyptarkongen, i fiendehender og i henderne på deim som ligg honom etter livet, likeins som eg hev gjeve Sidkia, Juda-kongen, i henderne på Nebukadressar, Babel-kongen, som var fienden hans og låg honom etter livet.»

Angraeng mah, Khenah, Judah siangpahrang Zedekiah loe anih hinghaih pakrong, a misa, Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar ban ah ka paek baktih toengah, Izip siangpahrang Faro-Hopra doeh anih hinghaih pakrong, a misanawk ban ah ka paek han, tiah thuih.