Jeremias 42

1 Då kom alle herhovdingarne fram, likeins Johanan Kareahsson og Jesanja Hosajason, og alt folket, både små og store,

Then all the army commanders and Johanan son of Kareah, Jezaniah son of Hoshaiah, and all the people from the least to the greatest approached Jeremiah the prophet.

2 og sagde til profeten Jeremia: «Unn oss å leggja bøni vår fram for di åsyn, at du må beda for oss til Herren, din Gud, for all denne leivningen - for berre nokre få er me att av mange, so som du sjølv ser på oss -

They said to him, “Let our pleas come before you. Pray for us to Yahweh your God for these people who remain since we are so few in number, as you see.

3 at Herren, din Gud, vil kunngjera for oss kva veg me skal ganga, og kva me skal gjera.»

Ask Yahweh your God to tell us the way we should go and what we should do.”

4 Profeten Jeremia sagde til deim: «Godt og vel! Sjå, eg vil beda til Herren, dykkar Gud, so som de segjer, og alt det Herren svarar dykk, det skal eg segja dykk. Eg vil ikkje halda noko løynt for dykk.»

So Jeremiah the prophet said to them, “I have heard you. Look, I will pray to Yahweh your God as you have requested. Whatever Yahweh answers, I will tell you. I will keep nothing back from you.”

5 Då sagde dei med Jeremia: «Herren vere eit sant og trufast vitne mot oss, um me ikkje gjer etter kvart det ordet som Herren, din Gud, sender deg med til oss.

They said to Jeremiah, “May Yahweh be a true and faithful witness against us, if we do not do everything that Yahweh your God tells us to do.

6 Anten det er godt eller vondt, so vil me lyda røysti åt Herren, vår Gud, som me sender deg til, so det må ganga oss vel når me lyder røysti åt Herren, vår Gud.»

Whether it is good or if it is bad, we will obey the voice of Yahweh our God, to whom we are sending you, so that it may be well with us when we obey the voice of Yahweh our God.”

7 So hende det ti dagar etterpå, at Herrens ord kom til Jeremia.

At the end of ten days, the word of Yahweh came to Jeremiah.

8 Og han kalla på Johanan Kareahsson og alle herhovdingarne som var med honom og alt folket, både små og store,

So Jeremiah called to Johanan son of Kareah and all the army commanders with him, and to all the people from the least to the greatest.

9 og sagde med deim: So segjer Herren, Israels Gud, som de sende meg til, so eg skulde leggja bøni dykkar fram for hans åsyn:

Then he said to them, “This is what Yahweh, the God of Israel—to whom you sent me so I might lay your pleas before him—says,

10 Um de vert buande i dette landet, so vil eg byggja dykk upp og ikkje riva ned, og planta dykk og ikkje rykkja upp. For eg angrar det vonde som eg hev gjort dykk.

'If you go back and live in this land, then I will build you and not tear you down; I will plant you and not pull you up, for I will turn back the disaster that I have brought on you.

11 Ottast ikkje Babel-kongen, som de no ottast, ottast ikkje honom! segjer Herren; for eg er med dykk og til å frelsa dykk ut av hans hand.

Do not fear the king of Babylon, whom you are fearing. Do not fear him—this is Yahweh's declaration—since I am with you to save you and rescue you from his hand.

12 Og eg vil lata dykk få miskunn, so han miskunnar dykk og snu heim att til landet dykkar.

For I will give you mercy. I will have compassion on you, and I will bring you back to your land.

13 Men um de segjer: «Me vil ikkje vera i dette landet, » lyder de ikkje røysti åt Herren, dykkar Gud,

But suppose that you say, “We will not stay in this land”—if you do not listen to my voice, the voice of Yahweh your God.

14 men segjer: «Nei, men me vil fara til Egyptarlandet, der me slepp å sjå herstrid og høyra omen av stridslur og hungra etter brød, og der vil me bu» -

Suppose that you say, “No! We will go to the land of Egypt, where we will not see any war, where we will not hear the sound of the trumpet, and we will not go hungry for food. We will live there.”

15 so høyr no difor Herrens ord, du Juda-leivning! So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Um de til røyndar held stemneleidi til Egyptarland, og fer dit og vil bu der,

Now listen to this word of Yahweh, you remnant of Judah. Yahweh of hosts, God of Israel, says this, 'If you actually set out to go to Egypt, to go and live there,

16 då skal sverdet som de ottast nå dykk der i Egyptarlandet, og svolten som de no ræddast, skal elta dykk til Egyptarland, og der skal de døy.

then the sword that you fear will overtake you there in the land of Egypt. The famine that you are worrying about will pursue you to Egypt, and you will die there.

17 Og alle dei menner som held stemneleidi til Egyptarland og vil bu der, dei skal døy for sverd, av svolt og i sott, og ingen av deim skal sleppa frå eller komast undan den ulukka som eg let ganga yver deim.

So it will happen that all the men who set out to go to Egypt to live there will die by sword, famine, or plague. There will be no survivor of them, no one to escape the disaster that I will bring on them.

18 For so segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Likeins som min vreide og harm var utrend yver Jerusalems, so skal min harm og verta utrend yver dykk når de fer til Egyptarland, so de vert til ein eid og til ei skræma og til ei våbøn og til ei hæding, og de skal aldri meir sjå denne staden.

For Yahweh of hosts, God of Israel, says this: Just as my wrath and my fury were poured out on the inhabitants of Jerusalem, in the same way my fury will be poured out on you if you go to Egypt. You will become an object of cursing and a horror, an object for speaking curses, and something dishonorable, and you will not see this place again.'”

19 Herren hev tala til dykk, du Juda-leivning: Far ikkje til Egyptarland! Vita skal de at eg hev vara dykk i dag.

Then Jeremiah said, “Yahweh has spoken concerning you—the remnant of Judah. Do not go to Egypt! You certainly know that I have been a witness against you today.

20 For de dårar dykk - og her stend det um livet - for de sende meg til Herren, dykkar Gud, og sagde: «Bed for oss til Herren, vår Gud, og kunngjer oss alt det som Herren, vår Gud, segjer oss, so vil me gjera det.»

For you fatally deceived yourselves when you sent me to Yahweh your God and said, 'Pray to Yahweh our God for us. Everything that Yahweh our God says, tell us, and we will carry it out.'

21 Og eg hev kunngjort dykk det i dag, men de hev ikkje lydt på røysti åt Herren, dykkar Gud, i noko av det som han hev sendt meg med til dykk.

For I have reported to you today, but you have not listened to the voice of Yahweh your God or to anything about which he sent me to you.

22 Og vita skal de no, at de lyt døy for sverd, av svolt og i sott på den staden som de stundar etter å koma til so de kunde bu der.

So now, you should certainly know that you will die by sword, famine, and plague in the place where you desired to go to live.”