Jeremias 42
1 Då kom alle herhovdingarne fram, likeins Johanan Kareahsson og Jesanja Hosajason, og alt folket, både små og store,
To naah kathoeg koek hoi kalen koek khoek to, Kariah capa Hohanan hoi Hosaiah capa Jezaniah, misatuh angraengnawk to caeh o boih moe,
2 og sagde til profeten Jeremia: «Unn oss å leggja bøni vår fram for di åsyn, at du må beda for oss til Herren, din Gud, for all denne leivningen - for berre nokre få er me att av mange, so som du sjølv ser på oss -
tahmaa Jeremiah khaeah, Kaicae tahmen hnikhaih hae tahngai pae ah loe, Hae ah anghmat kaminawk han Angraeng na Sithaw khaeah lawk na thui pae ah; na hnuk baktih toengah, canghni ah loe ka pop o parai, toe vaihi loe kami zetta ni ka oh o boeh:
3 at Herren, din Gud, vil kunngjera for oss kva veg me skal ganga, og kva me skal gjera.»
to tiah nahaeloe Angraeng na Sithaw mah, ka caeh o han ih loklam to na patuek ueloe, timaw ka sak o han, tito na hnusak tih, tiah a naa o.
4 Profeten Jeremia sagde til deim: «Godt og vel! Sjå, eg vil beda til Herren, dykkar Gud, so som de segjer, og alt det Herren svarar dykk, det skal eg segja dykk. Eg vil ikkje halda noko løynt for dykk.»
Tahmaa Jeremiah mah nihcae khaeah, Lok kang thaih pae boeh; tahmenhaih nang hnik o haih lok baktih toengah, na Angraeng Sithaw khaeah lawk ka thuih han hmang; Angraeng mah ang pathim o ih loknawk boih, maeto doeh tahmaih ai ah, kang thuih o han, tiah a naa.
5 Då sagde dei med Jeremia: «Herren vere eit sant og trufast vitne mot oss, um me ikkje gjer etter kvart det ordet som Herren, din Gud, sender deg med til oss.
To naah nihcae mah Jeremiah khaeah, Na Angraeng Sithaw mah kaicae khaeah thuih han ang patoeh ih baktih toengah, hmuen boih ka sah o ai nahaeloe, Angraeng loe kaicae salakah oep kaom hnukung tangtang ah om tih.
6 Anten det er godt eller vondt, so vil me lyda røysti åt Herren, vår Gud, som me sender deg til, so det må ganga oss vel når me lyder røysti åt Herren, vår Gud.»
Kahoih hmuen maw, to tih ai boeh loe kahoih ai hmuen maw om langlacadoeh, anih khaeah kang patoeh o baktih toengah, kaicae Angraeng Sithaw ih lok to ka tahngaih o han; kaicae Angraeng Sithaw ih lok to ka tahngaih o naah ni, khosak ka hoih o tih, tiah a naa o.
7 So hende det ti dagar etterpå, at Herrens ord kom til Jeremia.
Ni hato oh pacoengah, Angraeng ih lok to Jeremiah khaeah angzoh.
8 Og han kalla på Johanan Kareahsson og alle herhovdingarne som var med honom og alt folket, både små og store,
To pongah anih mah Kariah capa Johanan, anih khae kaom misatuh angraengnawk boih, kathoeng koek hoi kalen koek khoek to nawnto a kawk cuu,
9 og sagde med deim: So segjer Herren, Israels Gud, som de sende meg til, so eg skulde leggja bøni dykkar fram for hans åsyn:
nihcae khaeah, Tahmen hnikhaih lawkthuih pae hanah, nang patoeh o ih Angraeng, Israel Sithaw mah, hae tiah thuih:
10 Um de vert buande i dette landet, so vil eg byggja dykk upp og ikkje riva ned, og planta dykk og ikkje rykkja upp. For eg angrar det vonde som eg hev gjort dykk.
hae prae ah na oh o nahaeloe, kam timsak mak ai, kang pathawk o let han; kang thling o han, kang phongh o mak ai; nangcae nuiah ka sak ih raihaih pongah ka dawnpakhuem boeh.
11 Ottast ikkje Babel-kongen, som de no ottast, ottast ikkje honom! segjer Herren; for eg er med dykk og til å frelsa dykk ut av hans hand.
Vaihi na zit o ih Babylon siangpahrang to zii o hmah, anih to zii o hmah; anih ih ban thung hoiah kang pahlong o moe, kang loih o sak han, tiah Angraeng mah thuih.
12 Og eg vil lata dykk få miskunn, so han miskunnar dykk og snu heim att til landet dykkar.
Anih mah, Nangcae nuiah palungnathaih kam tuengsak han, nangmacae prae ah amlaem let hanah, anih mah nangcae nuiah palungnathaih to tawn tih, tiah a naa.
13 Men um de segjer: «Me vil ikkje vera i dette landet, » lyder de ikkje røysti åt Herren, dykkar Gud,
Toe nangcae mah, Hae prae ah ka om o mak ai, nangmacae Angraeng Sithaw ih lok doeh, ka tahngai o mak ai, tiah na thuih o,
14 men segjer: «Nei, men me vil fara til Egyptarlandet, der me slepp å sjå herstrid og høyra omen av stridslur og hungra etter brød, og der vil me bu» -
misatukhaih kaom ai, mongkah tuen doeh angthaih ai, zok amthlamhaih kaom ai, Izip prae ah ka caeh o moe, to ah kho ka sak o han, tiah na thuih o;
15 so høyr no difor Herrens ord, du Juda-leivning! So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Um de til røyndar held stemneleidi til Egyptarland, og fer dit og vil bu der,
to pongah aw kanghmat Judah kaminawk, Angraeng ih lok hae tahngai oh; Izip prae ah caeh han palung na tawnh o nahaeloe, to ah khosak hanah caeh oh:
16 då skal sverdet som de ottast nå dykk der i Egyptarlandet, og svolten som de no ræddast, skal elta dykk til Egyptarland, og der skal de døy.
na zit o ih sumsen mah Izip prae ah na kae o tih, na zit o ih khokhahaih mah Izip prae khoek to na patom o ueloe, to ah na dueh o tih.
17 Og alle dei menner som held stemneleidi til Egyptarland og vil bu der, dei skal døy for sverd, av svolt og i sott, og ingen av deim skal sleppa frå eller komast undan den ulukka som eg let ganga yver deim.
Izip prae ah caeh moe, to ah khosak hanah mikhmai angqoi kaminawk loe sumsen, khokhahaih, kasae nathaih hoiah dueh o boih tih; mi kawbaktih doeh nangcae nuiah ka phaksak han ih amrohaih hoiah loih o mak ai, anghmat doeh anghmat o mak ai, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah thuih.
18 For so segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Likeins som min vreide og harm var utrend yver Jerusalems, so skal min harm og verta utrend yver dykk når de fer til Egyptarland, so de vert til ein eid og til ei skræma og til ei våbøn og til ei hæding, og de skal aldri meir sjå denne staden.
Misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah, Jerusalem ah kaom kaminawk nuiah, palungphuihaih, kanung parai palungphuihaih to ka kraih thuih baktih toengah, Izip prae na kun o naah, nangcae nuiah ka kraih han; nangcae loe angzoehhaih, dawnraihaih, tangoenghaih hoi kasaethuih ih kami ah na om o tih; hae ahmuen hae na hnu o let mak ai boeh, tiah thuih.
19 Herren hev tala til dykk, du Juda-leivning: Far ikkje til Egyptarland! Vita skal de at eg hev vara dykk i dag.
Aw anghmat Judah kaminawk, nangcae kawng pongah Angraeng mah, Izip prae ah caeh o hmah; vaihni ah acoehaih lok kang thuih o boeh, tito panoek oh, tiah thuih.
20 For de dårar dykk - og her stend det um livet - for de sende meg til Herren, dykkar Gud, og sagde: «Bed for oss til Herren, vår Gud, og kunngjer oss alt det som Herren, vår Gud, segjer oss, so vil me gjera det.»
Kaicae han, aicae Angraeng Sithaw khaeah lawkthui pae ah, aicae Angraeng Sithaw mah thuih ih loknawk to kaicae khae na thui boih ah, anih ih lok to ka tahngaih pae o han, tiah nangmacae Angraeng Sithaw khaeah nang patoeh o, toe poekhaih palungthin nam khraeng o ving boeh.
21 Og eg hev kunngjort dykk det i dag, men de hev ikkje lydt på røysti åt Herren, dykkar Gud, i noko av det som han hev sendt meg med til dykk.
Vaihni ah lok kang thuih o boeh, kai ang patoeh moe, ang thuih o ih na Angraeng Sithaw ih loknawk doeh na tahngai o ai.
22 Og vita skal de no, at de lyt døy for sverd, av svolt og i sott på den staden som de stundar etter å koma til so de kunde bu der.
To pongah vaihi na caeh o baktih toengah, khosak han na koeh o haih ahmuen ah sumsen, khokhahaih, kasae nathaih hoiah na dueh o tangtang tih boeh, tiah panoek oh, tiah a naa.
