Jeremias 40
1 Det ordet som kom til Jeremia frå Herren etter at Nebuzaradan, hovdingen for livvakti, hadde slept honom laus frå Rama, med di han henta honom, då han var bunden med lekkjor i lag med alle hine burtførde frå Jerusalem og Juda som vart burtførde til Babel.
The word that was maad of the Lord to Jeremye, aftir that he was delyuered of Nabusardan, maister of chyualrie, fro Rama, whanne he took hym boundun with chaynes, in the myddis of alle men that passiden fro Jerusalem, and fro Juda, and weren led in to Babyloyne.
2 Hovdingen for livvakti henta då Jeremia. Og han sagde med honom: «Herren, din Gud, hev truga denne staden med denne ulukka.
Therfor the prince of chyualrie took Jeremye, and seide to hym, Thi Lord God spak this yuel on this place,
3 Og Herren let det koma, og gjorde so som han hadde truga. For de synda mot Herren og lydde ikkje hans røyst, og so råka dette dykk.
and the Lord hath brouyt, and hath do, as he spak; for ye synneden to the Lord, and herden not the vois of hym, and this word is doon to you.
4 Og sjå, no hev eg løyst lekkjorne av henderne dine i dag. Um du er huga på å koma med meg til Babel, so kom, og eg skal sjå til med deg; men um du er uhuga på å koma med meg til Babel, so lat vera. Sjå, alt landet ligg ope for deg; kvar du synest godt og rett å ganga, dit kann du ganga.»
Now therfor lo! Y haue releessid thee to dai fro the chaynes that ben in thin hondis; if it plesith thee to come with me in to Babiloyne, come thou, and Y schal sette myn iyen on thee; sotheli if it displesith thee to come with me in to Babiloyne, sitte thou here; lo! al the lond is in thi siyt, that that thou chesist, and whidur it plesith thee to go, thidur go thou,
5 Men då han drygde med heimferdi, sagde han: «Du må gjerne fara til Gedalja, son åt Ahikam Safansson, som Babel-kongen hev sett yver Juda-byarne, og ver med honom millom folket, eller gakk kvar du synest det er rett å ganga!» Og hovdingen for livvakti gav honom nistemat og gåvor og let honom fara.
and nyle thou come with me. But dwelle thou with Godolie, sone of Aicham, sone of Saphan, whom the kyng of Babiloyne made souereyn to the citees of Juda; therfor dwelle thou with hym in the myddis of the puple, ether go thou, whidir euer it plesith thee to go. And the maister of chyualrie yaf to hym metis, and yiftis, and lefte hym.
6 Og Jeremia for til Gedalja Ahikamsson i Mispa og var med honom millom det folket som var etter i landet.
Forsothe Jeremye cam to Godolie, sone of Aicham, in to Masphat, and dwellide with hym, in the myddis of the puple that was left in the lond.
7 Då so alle herhovdingarne som var ute i bygderne, dei og mennerne deira, frette at Babel-kongen hadde sett Gedalja Ahikamsson yver landet, og at han hadde bede honom sjå til med menner og kvende og born og deim av ålmugen i landet som ikkje var burtførde til Babel,
And whanne alle princes of the oost hadden herd, that weren scatered bi cuntreis, thei and the felowis of hem, that the kyng of Babiloyne hadde maad Godolie souereyn of the lond, the sone of Aicham, and that he hadde bitake to Godolie men, and wymmen, and litle children, and of pore men of the lond, that weren not translatid in to Babiloyne,
8 so for dei til Gedalja i Mispa, både Ismael Netanjason og Johanan og Jonatan Kareahs-søner og Seraja Tanhumetsson og sønerne åt Efai frå Netofa og Jezanja, ma’akatitsonen, og mennerne deira.
thei camen to Godolie in Masphat; and Ismael, the sone of Nathanye, and Johannan, the sone of Caree, and Jonathan, and Sareas, the sone of Tenoemeth, and the sones of Offi, that weren of Nethophati, and Jeconye, the sone of Machati; bothe thei and her men camen to Godolie.
9 Og Gedalja, son åt Ahikam Safansson, gjorde deim og mennerne deira eiden sin og sagde: «Det tarv ikkje ottast lydskyldnaden under kaldæarane. Ver i landet og ten Babel-kongen! so skal det ganga dykk vel!
And Godolie, sone of Aicham, sone of Saphan, swoor to hem, and to the felowis of hem, and seide, Nyle ye drede to serue Caldeis; but dwelle ye in the lond, and serue ye the kyng of Babiloyne, and it schal be wel to you.
10 Og eg, sjå, eg buar i Mispa, so eg kann taka imot dei kaldæarar som kjem til oss. Men de lyt samla vin og frukt og olje og leggja det i kjeraldi dykkar og vera i byarne dykkar, som de hev teke til eiga.»
Lo! Y dwelle in Mesphath, for to answere to the comaundement of Caldeis, that ben sent to vs; forsothe gadere ye vyndage, and ripe corn, and oile, and kepe ye in youre vessels, and dwelle ye in youre citees whiche ye holden.
11 Og alle jødarne som var i Moab og hjå Ammons-sønerne og i Edom og i alle andre land, dei frette og at Babel-kongen hadde late nokre av jødarne vera att, og at han hadde sett yver deim Gedalja, son åt Ahikam Safansson.
But also alle the Jewis, that weren in Moab, and in the oostis of Amon, and in Ydumee, and in alle the cuntreis, whanne it is herd, that the kyng of Babiloyne hadde youe residues, ether remenauntis, in Judee, and that he hadde maad souereyn on hem Godolie, the sone of Aicham, sone of Saphan,
12 Alle dei jødarne vende då heim att frå alle staderne som dei var drivne burt til, og kom til Judalandet, til Gedalja i Mispa, og dei samla vin og frukt i store mengder.
sotheli alle Jewis turneden ayen fro alle places, to whiche thei hadden fled; and thei camen in to the lond of Juda, to Godolie in Masphat, and gaderiden wyn and ripe corn ful myche.
13 Men Johanan Kareahsson og alle herhovdingarne som var ute i bygderne, for til Gedalja i Mispa
Forsothe Johannan, the sone of Caree, and alle the princes of the oost, that weren scaterid in the cuntreis, camen to Godolie in Masphath,
14 og sagde med han: «Veit du at Ba’alis, kongen yver Ammons-sønerne, hev sendt Ismael Netanjason til å slå deg i hel?» Men Gedalja Ahikamsson trudde deim ikkje.
and seiden to hym, Wite thou, that Bahalis, kyng of the sones of Amon, hath sent Ismael, the sone of Nathanye, to smyte thi lijf. And Godolie, the sone of Aicham, bileuyde not to hem.
15 Og Johanan Kareahsson sagde i løynd med Gedalja i Mispa: «Lat meg ganga og drepa Ismael Netanjason! og ingen skal få vita det. Kvi skal han slå deg i hel, og alt Juda spreidast, dei som hev samla seg til deg, og leivningen av Juda tyntast?»
Forsothe Johannan, the sone of Caree, seide to Godolie asidis half in Masphath, and spak, Y schal go, and sle Ismael, the sone of Nathanye, while no man knowith, lest he sle thi lijf, and alle the Jewis ben scatered, that ben gaderid to thee, and the remenauntis of Juda schulen perische.
16 Men Gedalja Ahikamsson sagde med Johanan Kareahsson: «Gjer ikkje det! For det er lygn det du melder um Ismael.»
And Godolie, the sone of Aicham, seide to Johannan, the sone of Caree, Nyle thou do this word, for thou spekist fals of Ismael.
