Jeremias 38

1 Men Sefatja Mattansson og Gedalja Pashursson og Jukal Selemjason og Pashur Malkiason høyrde dei ordi som Jeremia tala til alt folket då han sagde:

And Shephatiah the son of Mattan, and Gedaliah the son of Pashhur, and Jucal the son of Shelemiah, and Pashhur the son of Malchijah, heard the words that Jeremiah spoke to all the people, saying,

2 «So segjer Herren: Den som vert verande i denne byen, skal døy for sverd og av svolt og i sott, men den som gjeng ut til kaldæarane, skal liva, han skal njota sitt liv til herfang og liva.

Thus says Jehovah: He who abides in this city shall die by the sword, by the famine, and by the pestilence, but he who goes forth to the Chaldeans shall live, and his life shall be to him for a prey, and he shall live.

3 So segjer Herren: Denne byen skal visseleg verta gjeven i henderne på heren åt Babel-kongen, og han skal taka honom.»

Thus says Jehovah: This city shall surely be given into the hand of the army of the king of Babylon, and he shall take it.

4 Då sagde hovdingarne med kongen: «Lat deim drepa denne mannen, etter di han gjer folket modlaust, både hermennerne som er att i denne byen og alt det andre folket, med di han talar slike ord til deim. For denne mannen søker ikkje å gagna dette folket, men å skade det.»

Then the rulers said to the king, Let this man, we pray thee, be put to death, inasmuch as he weakens the hands of the men of war who remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words to them. For this man seeks not the welfare of this people, but the hurt.

5 Då sagde Sidkia: «Sjå, han er i dykkar hender, for kongen magtast ikkje noko imot dykk.»

And Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand, for the king is not he who can do anything against you.

6 Då tok dei Jeremia og kasta honom i brunnen åt kongssonen Malkia, den som var i vaktgarden; dei fira Jeremia ned med tog. Men i brunnen var det ikkje vatn, berre dy, og Jeremia sokk ned i dyet.

Then they took Jeremiah, and cast him into the dungeon of Malchijah the king's son, that was in the court of the guard. And they let Jeremiah down with cords. And in the dungeon there was no water, but mire, and Jeremiah sank in the mire.

7 Men ætiopen Ebed-Melek, ein hirdmann som var i kongsgarden, frette at dei hadde kasta Jeremia i brunnen - kongen sat då i Benjaminsporten.

Now when Ebed-melech the Ethiopian, a eunuch, who was in the king's house, heard that they had put Jeremiah in the dungeon (the king then sitting in the gate of Benjamin),

8 So gjekk Ebed-Melek ut or kongsgarden og tala til kongen og sagde:

Ebed-melech went forth out of the king's house, and spoke to the king, saying,

9 «Herre konge! Illverk hev desse menner fremja med alt det dei hev gjort mot profeten Jeremia som dei hev kasta i brunnen, og der lyt han døy av svolt, for det finst ikkje meir brød i byen.»

My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet whom they have cast into the dungeon. And he is likely to die in the place where he is because of the famine, for there is no more bread in the city.

10 Då bad kongen ætiopen Ebed-Melek og sagde: «Tak med deg herifrå tretti mann og drag profeten Jeremia upp or brunnen, fyrr han døyr.»

Then the king commanded Ebed-melech the Ethiopian, saying, Take from here thirty men with thee, and take up Jeremiah the prophet out of the dungeon before he dies.

11 Og Ebed-Melek tok mennerne med seg og gjekk inn i kongsgarden, i romet under skattkammeret, og tok der fillor av sundrivne og utslitne klæde og fira deim med tog ned i brunnen til Jeremia.

So Ebed-melech took the men with him, and went into the house of the king under the treasury, and took from there rags and worn-out garments, and let them down by cords into the dungeon to Jeremiah.

12 Sidan sagde ætiopen Ebed-Melek med Jeremia: «Legg fillorne av dei sundrivne og utslitne klædi under armarne dine, under togi!» Og Jeremia gjorde so.

And Ebed-melech the Ethiopian said to Jeremiah, Now put these rags and worn-out garments under thine armpits under the cords. And Jeremiah did so.

13 Dei drog då Jeremia upp med togi og fekk honom upp or brunnen. Og no sat Jeremia i vaktgarden.

So they drew up Jeremiah with the cords, and took him up out of the dungeon. And Jeremiah remained in the court of the guard.

14 Sidan sende kong Sidkia bod og let henta profeten Jeremia til seg i den tridje inngangen til Herrens hus. Og kongen sagde med Jeremia: «Eg vil spyrja deg um noko; løyn ikkje noko for meg!»

Then Zedekiah the king sent, and took Jeremiah the prophet to him into the third entry that is in the house of Jehovah. And the king said to Jeremiah, I will ask thee a thing; hide nothing from me.

15 Jeremia sagde med Sidkia: «Um eg segjer deg det, vil du då ikkje drepa meg? Og um eg gjev deg ei råd, so lyder du ikkje på meg.»

Then Jeremiah said to Zedekiah, If I declare it to thee, will thou not surely put me to death? And if I give thee counsel, thou will not hearken to me.

16 Då gjorde kong Sedekias eiden sin til Jeremia i dulsmål og sagde: «So sant som Herren liver, han som hev skapt oss i dette vårt liv, vil eg ikkje drepa deg og ikkje gjeva deg i henderne på desse menner som ligg deg etter livet.»

So Zedekiah the king swore secretly to Jeremiah, saying, As Jehovah lives, who made us this soul, I will not put thee to death, nor will I give thee into the hand of these men who seek thy life.

17 Då sagde Jeremia med Sidkia: «So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Gjeng du ut til Babel-kongens hovdingar, skal du få liva, og denne byen skal ikkje verta uppbrend i eld, men du skal få liva, du og ditt hus.

Then Jeremiah said to Zedekiah, Thus says Jehovah, the God of hosts, the God of Israel. If thou will go forth to the king of Babylon's rulers, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire, and thou shall live, and thy house.

18 Men gjeng du ikkje ut til Babel-kongens hovdingar, so skal denne byen verta gjeven i henderne på kaldæarane, og dei skal brenna honom upp i eld, og du sjølv skal ikkje koma deg undan deira hender.»

But if thou will not go forth to the king of Babylon's rulers, then this city shall be given into the hand of the Chaldeans, and they shall burn it with fire, and thou shall not escape out of their hand.

19 Då sagde kong Sidkia med Jeremia: «Eg ottast dei jødarne som hev gjeve seg yver til kaldæarane, at eg kunde verta gjeven i deira hender, og dei skulde fara stygt åt med meg.»

And Zedekiah the king said to Jeremiah, I am afraid of the Jews who have fallen away to the Chaldeans, lest they deliver me into their hand, and they abuse me.

20 Men Jeremia sagde: «Dei skal ikkje gjera det. Høyr du på Herrens røyst i det eg talar til deg, då skal det ganga deg vel, og du skal få liva!

But Jeremiah said, They shall not deliver thee. Obey, I beseech thee, the voice of Jehovah, in that which I speak to thee, so it shall be well with thee, and thy soul shall live.

21 Men dreg du deg undan og ikkje gjeng ut, då er dette det ordet Herren hev synt meg:

But if thou refuse to go forth, this is the word that Jehovah has shown me:

22 Sjå, alle dei kvende som er att i Juda-kongens hus, skal verta førde ut til Babel-kongens hovdingar, og sjå, dei skal segja til deg: «Dine eigne vener hev lokka deg og vunne på deg; då føterne dine sokk ned i dya, drog dei seg undan.»

Behold, all the women who are left in the king of Judah's house shall be brought forth to the king of Babylon's rulers. And those women shall say, Thy familiar friends have set upon thee, and have prevailed over thee. Since thy feet are sunk in the mire, they have turned back away.

23 Og alle konorne dine og borni dine skal dei leida ut til kaldæarane, og du sjølv skal ikkje sleppa undan deira hender, men Babel-kongen skal taka deg med si hand, og for di skuld skal denne byen verta uppbrend i eld.»

And they shall bring out all thy wives and thy sons to the Chaldeans. And thou shall not escape out of their hand, but shall be taken by the hand of the king of Babylon. And thou shall cause this city to be burned with fire.

24 Då sagde Sidkia til Jeremia: «Lat ingen få vita av denne samrøda, elles vert det din bane!

Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shall not die.

25 Men når hovdingarne fær høyra at eg hev tala med deg, og dei so kjem til deg og segjer med deg: «Seg oss kva du hev tala med kongen! Løyn det ikkje for oss, elles drep me deg! Kva hev kongen tala til deg?»

But if the rulers hear that I have talked with thee, and they come to thee, and say to thee, Declare to us now what thou have said to the king, hide it not from us, and we will not put thee to death, also what the king said to thee,

26 då skal du segja med deim: «Eg bar mi audmjuke bøn fram for kongens åsyn, at han ikkje måtte lata meg fara tilbake til Jonatans hus og døy der.»»

then thou shall say to them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house to die there.

27 Og alle hovdingarne kom til Jeremia og spurde honom, han svara deim med kvart det ord som kongen hadde bede honom um. Då let dei honom vera i fred, for saki hadde ikkje vorte kjend.

Then all the rulers came to Jeremiah, and asked him. And he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him, for the matter was not perceived.

28 Og Jeremia sat i vaktgarden alt til den dagen då Jerusalem vart teke.

So Jeremiah abode in the court of the guard until the day that Jerusalem was taken.