< Jeremias 3 >
1 Dei segjer: Når ein mann sender frå seg kona si, og ho fer frå honom og gifter seg med ein annan mann, kann han då atter koma tilbake til henne? Vilde ikkje det landet verta vanhelga? Med du hev drive hor med mange vener - og so skulde du koma tilbake til meg! segjer Herren.
LEUM GOD El fahk, “Mukul se fin sisla mutan kial, ac mutan sac som ac payuk sin sie pac mukul, mukul se meet ah tia ku in sifil eis mutan sac, mweyen ac tuh arulana akfohkfokyela acn uh. Tusruktu, Israel, pukanten na mwet kom pwar se, ac inge kom lungse foloko nu yuruk!
2 Lyft upp augo dine til snaudfjellkollarne og sjå: kvar var det du ikkje vart skjemd? Frammed vegarne sat du og stunda etter deim likeins som ein arab i øydemark, og du vanhelga landet med din horelivnad og vondskap.
Ngetak nu yen turangang fin inging uh. Ya oasr acn kom tia kukakin monum we? Kom mutana soano mwet kom pwar se pe inkanek, oana sie mwet Arab el mutana yen mwesis soano sie mwet in fahsryak elan ku in oru inkanek in sulallal nu sel. Moul in kosro lom uh akfohkfokyela acn uh.
3 So vart då regnskurerne haldne att; og vårregn kom det ikkje. Men di panna var som på ei horkona: det beid ikkje skam i deg.
Pa oru af uh tui, ac wangin pac af ke pacl in taknelik. Ngetnget lom an oapana ngetnget lun sie mutan kosro su eis molin kosro lal, ac kom tiana mwekin.
4 Hev du ikkje nett no kalla på meg og sagt: «Min fader!» «Min ungdomsven er du?»
“Ac inge kom fahk nu sik, ‘Kom pa papa tumuk, ac kom nuna lungsena nga e ke nga srikyak.
5 «Kann han vilja gøyma på vreide æveleg og harmast for ævelengdi?» Sjå, det tala du, men gjorde det vonde og kunde det med.
Kom ac tia kasrkukrak pacl nukewa. Kom ac tia mulat sik nwe tok.’ Israel, kom fahk ouingan, a kom nuna oru na ma koluk pacl nukewa.”
6 Og Herren sagde med meg i kong Josias dagar: Hev du set kva ho hev gjort, den utrue kvinna Israel? Ho gjekk upp på kvart eit høgt fjell og inn under kvart eit grønt tre og dreiv hor der.
Ke pacl se Josiah el tuh tokosra, LEUM GOD El fahk nu sik, “Ya kom liye ma koluk Israel el oru? El forla likiyu oana sie mutan su tia pwaye nu sin mukul tumal. Fin inging nukewa ac ye sak folfol nukewa el oru oana sie mutan kosro su eis molin kosro lal.
7 Og eg sagde: Etter ho hev gjort alt dette, vil ho snu attende til meg, men ho snudde ikkje. Og det såg den utrue kvinna, hennar syster Juda.
Nga tuh nunku mu tukun el oru ma inge nukewa, el ac foloko nu yuruk. Tuh pa el tiana foloko. Na Judah, tamtael se wial su tia pac pwaye nu sin mukul tumal, el liye ma inge nukewa.
8 Og eg såg at endå eg hadde sendt frå meg Israel, den fråfalne, og gjeve henne hennar skilsmålsbrev av di ho hadde drive hor, so ottast ikkje hennar utrue syster Juda like vel, men gjekk av stad og dreiv hor ho med.
Judah el liye pac lah nga Israel fahsrelik, ac nga supwalla mweyen el forla likiyu ac mutawauk in sie mutan kosro su eis molin kosro lal. Tusruktu Judah, tamtael kutasrik se wial Israel, tiana sangeng. El oayapa mutawauk in moul oana sie mutan kosro,
9 Og med sin ubljuge lauslivnad vanhelga ho landet, og ho dreiv hor med stein og med tre.
ac tia pacna mwekin kutu srisrik. El akfohkfokyela acn uh, ac orek kosro ke el alu nu ke eot ac sak.
10 Og med alt dette hev hennar utrue syster Juda ikkje snutt um til meg av alt sitt hjarta, men berre læst gjera det, segjer Herren.
Tukun ma inge nukewa, Judah, tamtael kutasrik se wial Israel, el orek fwacfa mu el foloko nu yuruk, sruhk tia pwaye insial. Nga, LEUM GOD, pa fahk ma inge.”
11 Og Herren sagde med meg: Den fråfalne, Israel, tedde seg rettferdigare enn den utrue, Juda.
Na LEUM GOD El fahk nu sik lah Israel el finne forla lukel, pwayeiya uh el wo lukel Judah, su kutasrik.
12 Gakk av stad og ropa ut desse ordi mot nord og seg: Snu då um, du frå falne, Israel, segjer Herren. Eg vil ikkje møta deg med harmfullt andlit, for eg er miskunnsam, segjer Herren, og gøymer ikkje æveleg på vreide.
El fahk nu sik in som ac fahkak kas inge nu epang, “Israel, sifilpa foloko nu yuruk, kom finne tia pwaye nu sik. Nga pakoten ac nga fah tia kasrkusrak. Nga ac fah tia sruokya mulat luk nwe tok.
13 Berre kannast ved di misgjerning, at du fall ifrå Herren, din Gud, og på ymse leider for etter framande gudar inn under kvart eit grønt tre, men på mi røyst hev de ikkje lydt, segjer Herren.
Ma sefanna, kom in fahkak lah oasr ma koluk lom ke kom lain LEUM GOD lom. Fahkak lah ye sak folfol nukewa kom sang lungse lom nu sin god lun mutunfacl saya, ac lah kom tia akos ma sap luk. Nga, LEUM GOD, pa fahk ma inge.
14 Snu um, de fråfalne born, segjer Herren, for eg er herren dykkar. Og eg vil taka dykk, ein or ein by og tvo av ei ætt, og lata dykk koma til Sion.
“Foloko, kowos su tia pwaye nu sik. Kowos ma luk. Nga ac eis sie suwos liki kais sie siti srisrik, ac luo suwos liki kais sie sruf, ac nga fah folokinkowosme nu Fineol Zion.
15 Og eg vil gjeva dykk hyrdingar etter mitt hjarta, og dei skal gjæta dykk med vit og skynsemd.
Nga fah sot nu suwos mwet kol su akosyu, ac elos fah kol kowos ke lalmwetmet ac etauk.
16 Og når de aukar og veks i landet i dei dagarne, segjer Herren, då skal dei aldri meir tala um Herrens sambandskista, ja, ikkje koma henne i hug di heller og ikkje minnast henne og ikkje sakna henne, og dei skal ikkje heller meir gjera seg ei slik.
Na ke kowos ac puseni in facl sac, mwet uh fah tia sifil kaskas ke Tuptup in Wuleang luk. Elos fah tia sifil nunku kac ku esam. Elos ac tia pac enenu, ku nunku in orala pac sie.
17 I den tidi skal dei kalla Jerusalem Herrens kongsstol, og alle folk skal samlast dit til Herrens namn, til Jerusalem. Og aldri meir skal dei ferdast etter sitt vonde, harde hjarta.
In pacl sac, Jerusalem ac fah pangpang ‘Tron Lun LEUM GOD,’ ac mutunfacl nukewa fah tukeni we in alu nu sik. Elos fah tia sifilpa fahsr tukun inse likkeke ac koluk lalos.
18 I dei dagarne skal Juda-huset ganga til Israelshuset, og dei skal koma saman frå Norderlandet til det landet som eg gav federne dykkar til odel.
Mwet Israel ac mwet Judah ac fah tukeni foloko liki sruoh lalos in acn epang, ac sifil foloko nu ke facl se nga tuh sang nu sin papa matu tomowos tuh in mwe usru lalos nwe tok.”
19 Eg sagde då: «Å, kor høgt eg vilde sessa deg millom borni og gjeva deg eit hugnadlegt land, den herlegaste odel millom folki.» Og eg sagde: «De vil ropa til meg: «Min fader!» og ikkje meir skilja lag med meg.»
LEUM GOD El fahk, “Israel, nga kena eis kowos oana tulik nutik Ac asot nu suwos sie facl insewowo, Su sie mwe usru wolana inmasrlon mutunfacl nukewa. Nga kena kowos in pangonyu papa, Ac tia sifil forla likiyu.
20 Men liksom ei kvinna er utru mot venen sin, soleis hev de vore utrue mot meg, du Israels hus, segjer Herren.
Tusruktu kowos tiana pwaye nu sik, Oana sie mutan su tia pwaye nu sin mukul tumal. Nga, LEUM GOD, pa fahk ma inge.”
21 Ei røyst høyrest på dei snaudfjelli, gråt og bøner frå Israels-borni; for dei hev gjenge på range vegar, dei hev gløymt Herren, sin Gud.
Sie pusra lohngyuk yen turangang fin inging uh: Pusren tung ac kwafe lun mwet Israel Mweyen elos moulkin moul koluk, Ac mulkunla LEUM GOD lalos.
22 Snu um, de fråfalne born, so skal eg lækja dykk etter dykkar fråfall. Sjå her, me kjem til deg, for du er Herren, vår Gud.
Foloko, kowos nukewa su forla liki LEUM GOD. Nga fah unwe kowos ac oru kowos in pwayena nu sik. Kowos fahk, “Aok, kut tuku nu yurum, mweyen kom LEUM GOD lasr.
23 Sanneleg, til fåfengs var voni til haugarne, ståket på heidarne. Sanneleg, i Herren, vår Gud, er Israels frelsa.
Wanginna kasreyasr ke kut alu nu sin god lun mwet pegan fin mangon inging uh. Kasru nu sin Israel tuku sin LEUM GOD lasr mukena.
24 Og skjemdar-tinget hev ete upp det federne våre stræva i hop alt frå vår ungdom, deira sauer og kyr, deira søner og døtter.
Tusruktu ke kut alu nu sel Baal, god lun mwekin, wanginla ma nukewa mwet matu lasr tuh kemkatu kac in pacl meet ah — un sheep ac un cow, oayapa tulik mukul ac tulik mutan.
25 Lat oss då liggja i vår skjemd, og lat skammi vår breida seg yver oss! For mot Herren, vår Gud, hev me synda, me og federne våre, alt frå ungdom og til denne dag, og me hev ikkje lydt Herren, vår Guds, røyst.
Lela kut in oan in mwekin lasr, ac lela mwe mwekin lasr in afinkuti. Kut, ac mwet matu lasr, orekma koluk pacl nukewa lain LEUM GOD lasr. Kut tiana akos ma sap lal.”