< Jeremias 29 >

1 Og dette er ordi i det brevet som profeten Jeremia sende frå Jerusalem til deim som endå livde att av dei øvste millom dei burtførde, og til prestarne og profetarne og alt det folket som Nebukadnessar hadde ført burt frå Jerusalem til Babel,
Hae ca loe tahmaa Jeremiah mah, misong ah kalaem kaminawk thung ih kanghmat kacoehtanawk, qaimanawk, tahmaanawk hoi Nebuchadnezzar mah Jerusalem hoi Babylon ah misong ah hoih ih kaminawk boih khaeah, Jerusalem hoi pat ih ca ah oh;
2 då kong Jekonja og kongsmori og hirdmennerne, dei høgste i Juda og Jerusalem og timbremennerne og smedarne var farne burt or Jerusalem.
(hae loe Jekoniah siangpahrang hoi siangpahrang zu, tangyat mii kadueh kaminawk, Judah hoi Jerusalem ih ukkung angraengnawk, thing tok sah kop kaminawk, sum daengh kop kaminawk, Jerusalem hoi tacawt pacoengah pat pae ih ca ah oh; )
3 Brevet sende han med El’asa Safansson og Gemarja Hilkiason, som Sidkia, Juda-kongen, sende til Nebukadnessar, Babel-kongen, til Babel; det lydde so:
to ca loe Judah siangpahrang Zedekiah mah, Babylon ah Nebuchadnezzar siangpahrang khaeah patoeh ih, Shaphan capa Elashah hoi Hilkiah capa Gemariah khaeah ka paek pae,
4 So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud, til alle dei burtførde som eg hev ført burt frå Jerusalem til Babel:
to ca thungah, misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah, Jerusalem hoi Babylon ah misong ah ka caehsak ih, misong ah kalaem kaminawk boih hanah hae tiah ka tarik;
5 Bygg hus og bu i deim, planta hagar og et frukti av deim!
imnawk to sah oh loe, to ah om oh; takhanawk to sah oh loe, thingthai to caa oh;
6 Tak dykk konor og avla søner og døtter, og tak konor åt sønerne dykkar, og gift burt døtterne dykkar, so dei kann få søner og døtter, so de kann fjølgast der og ikkje minka i tal!
Zu to la oh loe, capanawk hoi canunawk to sah oh; capanawk hoi canunawk to sak hanah, na canunawk sava sah o sak ah loe, na capnawk to zu la o sak ah; to tiah nang pung o tahang tih, na tamsi o mak ai.
7 Og stræva etter det, at det må ganga den byen vel som eg hev ført dykk burt til, og bed for honom til Herren! For når det gjeng honom vel, so gjeng det dykk vel.
Nangcae misong ah kang caehsak ih vangpui misa amding thai hanah pakrong oh loe, to vangpui hanah Angraeng khaeah lawkthui pae oh; vangpui misa amding naah ni, nangcae doeh kamong ah na om o tih.
8 For so segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Lat dykk ikkje dåra av dei profetarne som er hjå dykk og av spåmennerne dykkar, og gjev ikkje gaum etter draumarne dykkar som de drøymer!
Misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah hae tiah thuih; Nangcae salakah kaom, tahmaanawk hoi hmabang kaom han koi hmuen thui kaminawk mah, thuih ih lok mah na ling o hmah nasoe, nangcae mah na hnuk o toeng hanah, ang thuih o ih amang doeh tahngai o hmah.
9 For lygn er det som dei spår åt dykk i mitt namn, og eg hev ikkje sendt deim, segjer Herren.
Nihcae to ka patoeh ai to mah, nihcae mah ka hmin hoiah amsawnlok to thuih o, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
10 For so segjer Herren: Når sytti år er lidne for Babel, vil eg vitja dykk og gjera sannrøynt på dykk det gode ordet mitt um å lata dykk koma tilbake til denne staden.
Angraeng mah hae tiah thuih; Babylon ah saning qui sarihto koep pacoengah, nangcae khaeah kang zoh moe, hae ahmuen ah amlaem let hanah, ka suek ih kahoih lok to ka koepsak han.
11 For eg veit kva tankar eg hev med dykk, segjer Herren, tankar til fred og ikkje til tjon, å gjeva dykk framtid og von.
Nangcae atho zoksak han ih na ai, monghaih paek moe, oephaih hoi hmabang khosak hoihaih paek hanah, nangcae han sak atimhaih ka tawnh, tiah Angraeng mah thuih.
12 Og de skal påkalla meg og ganga og beda til meg, og eg vil høyra på dykk.
To naah kai nang kawk o tih, na caeh o ueloe, kai khaeah lawk na thui o tih; to naah nangcae ih lok kang tahngaih pae han.
13 Og de skal søkja meg og finna meg, når de spør etter meg av alt dykkar hjarta.
Palungthin boih hoi kai nang pakrong o naah, nang hnu o tih.
14 Eg vil då lata dykk finna meg, segjer Herren, og eg vil gjera ende på utlægdi dykkar og samla dykk frå alle dei folki og or alle dei staderne som eg hev drive dykk burt til, segjer Herren, og lata dykk venda tilbake til den staden som eg førde dykk burt ifrå.
Nangcae mah kai nang hnu o tih, tiah Angraeng mah thuih; misong ah na oh o haih ahmuen hoiah kam laem o sak let han; prae thungah kang haek o ih ahmuen boih hoiah kang tacuu o moe, misong ah kang laemh o sakhaih ahmuen ah kang hoih o let han, tiah Angraeng mah thuih.
15 For de segjer: «Herren hev reist upp profetar åt oss i Babel.»
Angraeng mah kaicae hanah Babylon ah tahmaanawk to patoeh boeh, tiah na poek o;
16 For so segjer Herren um kongen som sit på Davids kongsstol og um alt folket som bur i denne byen, brørne dykkar som ikkje vart burtførde saman med dykk,
David ih angraeng tangkhang nuiah anghnu siangpahrang hoi hae vangpui thungah kaom kaminawk boih, nangcae hoi nawnto misong ah caeh ai prae kaminawk kawng to panoek hanah, Angraeng mah hae tiah thuih;
17 so segjer Herren, allhers drott: Sjå, eg sender imot deim sverd og svolt og sott og gjer med deim som ein gjer med dei utskjemde fikorne som er so låke at dei ikkje er etande.
misatuh kaminawk ih Angraeng mah, Khenah, nihcae nuiah sumsen, khokhahaih, kasae nathaih to ka patoeh han; kasae parai, caak han kahoih ai thaiduet thaih baktiah, nihcae to ka ohsak han, tiah thuih.
18 Og eg elter deim med sverd, med svolt og med sott, og eg vil gjera deim til ei skræma for alle riki på jord, til ei våbøn og ein støkk, og til ei spott og ei hæding millom alle dei folki som eg driv deim til,
Nihcae to sumsen, khokhahaih, kasae nathaih hoiah ka pacaekthlaek han. Ka haek ih prae kaminawk mah pahnuithuihaih, tangoenghaih, padaenghaih hoi kasaethuihaih to tong o tih. Nihcae raihaih tong hanah long nui ih prae kaminawk boih khaeah ka paek han;
19 for di at dei lydde ikkje på mine ord, segjer Herren, då eg sende tenarane mine, profetarne, til deim, jamt og samt, men de høyrde ikkje, segjer Herren.
ka thuih ih loknawk to na tahngai o ai, tiah Angraeng mah thuih; khawnthaw ah kang thawk moe, ka tamna tahmaanawk to ka patoeh; toe a thuih ih lok to na tahngai o ai, tiah Angraeng mah thuih.
20 Men høyr no de Herrens ord, alle de burtførde som eg hev sendt frå Jerusalem til Babel!
To pongah Jerusalem hoi Babylon ah ka caehsak ih misongnawk boih, Angraeng ih lok to tahngai oh;
21 So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud, um Ahab Kolajason og um Sidkia Ma’asejason som spår lygn åt dykk i mitt namn: Sjå, eg gjev deim i handi på Nebukadressar, Babel-kongen, og han skal drepa deim framfor dykkar augo.
misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah, Ka hmin hoiah nangcae khaeah amsawnlok kathui, Kolaiah capa Ahab hoi Maaseiah capa Zedekiah loe, khenah, Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar ban ah ka paek han; anih mah nangcae mikhnuk ah nihnik to hum tih, tiah thuih.
22 Og etter deim skal dei laga ei våbøn, alle dei burtførde or Juda som er i Babel, og segja: «Herren gjere med deg likeins som med Sidkia og Ahab, som Babel-kongen steikte i elden!»
Babylon ah misong ah kaom Judah kaminawk boih mah, Babylon siangpahrang mah, hmai hoi pakhaem ih Zedekiah hoi Ahab baktih toengah, Angraeng mah nangcae doeh sah nasoe, tiah nihnik kasae tonghaih to khet koi kaom ah patoh o tih.
23 For dei for med skjemdarverk i Israel og dreiv hor med grannekonorne sine og for med lygne-rødor i mitt namn, slikt som eg ikkje hadde sett deim til; eg veit det då og kann vitna um det, segjer Herren.
Nihnik loe Israel prae thungah azat thok hmuennawk to a sak hoi, imtaeng kaminawk ih zu to zae hoi haih moe, lokthuih han paek ai to mah, ka hmin hoiah amsawnlok to a thuih hoi; to hmuen to ka panoek moe, hnukungah ka oh, tiah Angraeng mah thuih.
24 Og dette skal du segja med Semaja, nehelamiten:
Nehelam acaeng Shemaiah khaeah doeh thui paeh,
25 So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Du hev sendt brev i ditt namn til alt folket i Jerusalem og til presten Sefanja Ma’asejason og til alle prestarne, og sagt:
Jerusalem ah kaom kaminawk boih, qaima Maaseiah capa Zephaniah hoi qaimanawk boih khaeah, ka hmin hoiah ca to pat paeh, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah thuih; to ca thungah:
26 «Herren hev sett deg til prest i staden for presten Jojada, so det skal vera tilsynsmenner i Herrens hus yver alle som er frå vitet gjengne og driv på og spår, so du kann setja deim i stokk og halsjarn.
Jehoiada duek pacoengah anih zuengah Angraeng im to toep hanah, Angraeng mah nang hae qaima ah ang suek boeh; to pongah angmah koeh ah tahmaa ah kangsah, amthu kaminawk to thlongthuk moe, thongim na pakhrak boih han oh.
27 Kvi hev du då ikkje refst Jeremia frå Anatot som driv og spår åt dykk?
To tih nahaeloe tipongah nangcae salakah tahmaa ah kangsah, Anathoth ih kami Jeremiah to dan na paek ai loe?
28 For på denne måten hev han kunna gjera ordsending til oss i Babel og sagt: «Dette vert ei lang-æva; bygg hus og bu i deim, planta hagar og et frukti or deim!»»
Anih mah misong ah ohhaih saning sawk parai tih; to pongah imnawk to sah oh loe, to ah om oh; takhanawk to sah oh loe, thingthai to caa oh, tiah Babylon ah kaom kaicae khaeah ca ang pat.
29 Og presten Sefanja hadde lese dette brevet upp for profeten Jeremia.
Toe qaima Zephaniah mah to ca to tahmaa Jeremiah khaeah kroek pae.
30 Då kom Herrens ord til Jeremia; han sagde:
To pacoengah Angraeng ih lok to Jeremiah khaeah angzoh,
31 Gjer ordsending til alle dei burtførde og seg: So segjer Herren um Semaja, nehelamiten: Sidan Semaja hev spått åt dykk, endå eg ikkje hev sendt honom, og fenge dykk til å lita på lygn,
Nehelam acaeng Shemaiah kawng pongah Angraeng mah hae tiah thuih, tiah misong ah kaom kaminawk boih khaeah pat paeh; anih to ka patoeh ai to mah, Shemaiah mah nangcae khaeah lok ang thuih moe, amsawnlok to ang tang o sak,
32 difor, so segjer Herren: Sjå, eg heimsøkjer Semaja, nehelamiten, og avkjømet hans; ingen av deim skal få bu millom dette folket, og han skal ikkje få sjå det gode som eg gjer med folket mitt, segjer Herren, for han hev preika fråfall frå Herren.
to pongah Angraeng mah hae tiah thuih; Khenah, Nehelam acaeng Shemaiah hoi anih ih caanawk to ka thuitaek han; hae kaminawk salakah anih ih kami mi doeh om mak ai; anih mah Angraeng ih lok to aek hanah patuk pongah, anih loe kaimah ih kaminawk khaeah ka sak pae han ih khosakhoihaih to hnu mak ai, tiah Angraeng mah thuih.

< Jeremias 29 >