Jeremias 27
1 I den fyrste tidi som Sidkia Josiason, Juda-kongen, styrde, kom dette ordet til Jeremia frå Herren; han sagde:
Josiah capa Judah siangpahrang Zedekiah siangpahrang ah oh amtong nathuem ah, Angraeng ih lok Jeremiah khaeah angzoh,
2 So sagde Herren med meg: Gjer deg band og ok, og hav det um halsen din!
Angraeng mah, kai khaeah, Qui hoi hnam to sah ah loe, na tahnong nuiah koeng ah,
3 Send dei so til kongen i Edom og til kongen i Moab og til kongen yver Ammons-sønerne og til kongen i Tyrus og til kongen i Sidon med dei sendemennerne som kjem til Jerusalem til Sidkia, Juda-kongen.
to pacoengah to qui hoi hnam to Edom, Moab, Ammon, Tura hoi Sidon siangpahrangnawk khaeah pat paeh. To prae hoi angzo siangpahrang ih laicaehnawk loe Judah siangpahrang Zedekiah tongh hanah Jerusalem ah oh o.
4 Og bed deim segja med herrarne sine: So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: So skal de segja med herrarne dykkar:
Nihcae mah angmacae ukkung angraengnawk khaeah, Misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah, Nangmacae ukkung angraengnawk khaeah,
5 Eg hev gjort jordi, menneskja og dyri på jordi med mi store magt og min strake arm, og eg gjev dette til den eg tykkjer er den rette.
kaimah ni thacak parai ban to payangh moe, long hoi a nuiah kaom kaminawk hoi taw ah kaom moisannawk boih to ka sak; kai loe paek koeh ih kaminawk khaeah ka paek, tiah thuih, tiah thui pae oh, tiah a naa.
6 Og no hev eg gjeve alle desse landi i henderne på Nebukadnessar, Babel-kongen, tenaren min; jamvel dyri på marki hev eg gjeve honom, so dei kann tena honom.
Ka tamna, Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar khaeah vaihi hae praenawk hae ka paek boih boeh; a tok sak pae o hanah taw ih moinawk doeh anih hanah ka paek boeh.
7 Og alle folki skal tena honom og sonen hans og sonesonen hans, til dess tidi for hans land og er komi; då skal velduge folk og store kongar gjera honom til træl.
Anih ih prae boenghaih pha ai karoek to prae kaminawk boih mah, anih ih tok, a caanawk ih tok, a caanawk ih caa patoeng ih tok to sah pae o tih; pop parai kaminawk hoi lensawk siangpahrangnawk mah doeh anih ih tok to sah pae o tih.
8 Og det folket og det riket som ikkje vil tena honom, Nebukadnessar, Babel-kongen, og som ikkje vil bøygja halsen sin under Babel-kongens ok, det folket vil eg heimsøkja med sverd og svolt og sott, segjer Herren, til eg hev gjort ende på deim ved hans hand.
Toe, Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar ih tok to sak koeh ai moe, anih ih hmuen phawh koeh ai kami hoi praenawk boih loe, anih ban ah kam rosak han: to prae to Nebuchadnezzar hanah sumsen hoi ka tuksak moe, khokhahaih hoiah maw, kasae nathaih hoiah maw ka dueksak han, tiah Angraeng mah thuih, tiah thui paeh oh, tiah a naa.
9 Og de no - lyd ikkje på profetarne dykkar og spåmennerne dykkar og på draumarne dykkar og på runekallarne og tauvrekallarne dykkar, som segjer med dykk: «De kjem ikkje til å tena Babel-kongen!»
To pongah Babylon siangpahrang ih tok to sah pae o hmah, tiah nangcae khaeah kathui, nangmacae ih tahmaanawk, hmabang angzo han koi thui kaminawk, amang sah kaminawk, taqawk kawk thaih kaminawk, adoi sah kop kaminawk ih lok to tahngai o hmah.
10 For lygn er det dei spår åt dykk, for at eg skal føra dykk langt burt frå landet dykkar og driva dykk burt, so de vert tynte.
Nihcae ih amsawnlok to na tahngaih o nahaeloe, prae kangthla ah kang thak o moe, kang haek o han, to tiah nangcae loe nang hmaa nang taa o tih.
11 Men det folket som bøygjer halsen sin under Babel-kongens ok og tener honom, det vil eg lata vera i fred i landet sitt, segjer Herren, so dei kann dyrka det og bu i det.
Toe Babylon siangpahrang ih lok to tahngaih moe, anih ih hmuen phaw kami, anih ih toksah kaminawk loe angmacae prae ah kho ka saksak han; nihcae loe to ah toksah o ueloe, khosah o tih, tiah Angraeng mah thuih.
12 Og til Sidkia, Juda-kongen, tala eg alle desse ordi og sagde: Bøyg halsen dykkar under Babel-kongens ok, og ten honom og folket hans! då skal de få liva.
Hae loknawk hae Judah siangpahrang Zedekiah khaeah doeh ka thuih pae; Babylon siangpahrang ih hmuen to phaw oh, anih hoi anih kaminawk ih tok to sah pae oh, to tiah nahaeloe na hing o tih, tiah ka naa.
13 Kvi vil de døy, du og folket ditt, for sverd, av svolt og i sott, so som Herren hev tala um det folket som ikkje vil tena Babel-kongen?
Babylon siangpahrang ih toksak koeh ai prae kaminawk loe, Angraeng mah thuih ih lok baktih toengah, nangmah hoi nangmah ih kaminawk loe sumsen, khokhahaih hoi kasae nathaih hoiah dueh ai ah om o tih maw?
14 Lyd ikkje på ordi åt dei profetarne som segjer med dykk: «De kjem ikkje til å tena Babel-kongen!» For lygn er det dei spår åt dykk.
To pongah Babylon siangpahrang ih tok to sah pae o hmah, tiah nangcae khaeah thui, tahmaanawk ih lok to tahngai o hmah, nihcae mah amsawnlok ni ang thuih o.
15 For eg hev ikkje sendt deim, segjer Herren, men dei spår lygn i mitt namn, for at eg skal driva dykk burt, so de vert tynte, de og dei profetarne som spår åt dykk.
Nangcae khaeah lok kathui tahmaanawk loe Kai ih ahmin hoiah amsawnlok ni a thuih o, nihcae to ka patoeh ai; nihcae ih lok baktiah na sak o nahaeloe, nangcae hoi nangcae khaeah lokthui tahmaanawk to prae kangthla ah ka haek moe, kang hmatsak han, tiah Angraeng mah thuih, tiah ka thuih pae.
16 Og til prestarne og heile dette folket tala eg og sagde: So segjer Herren: Lyd ikkje på ordi åt profetarne dykkar når dei spår åt dykk og segjer: «Sjå, kjeraldi or Herrens hus vert no snart flutte heim att frå Babel!» for lygn er det dei spår åt dykk.
To pacoengah qaimanawk hoi kaminawk boih khaeah, Khenah, Angraeng mah, akra ai ah Angraeng imthung ih laom sabaenawk to Babylon hoiah sin o boih let tih, tiah lok kathui tahmaanawk ih lok to tahngai o hmah; nangcae khaeah amsawnlok ni ang thuih o, tiah Angraeng mah thuih, tiah ka naa.
17 Lyd ikkje på deim, men ten Babel-kongen! So skal de få liva. Kvi skal denne byen verta til ei audn?
Nihcae ih lok to tahngai o hmah; na hing o hanah Babylon siangpahrang ih tok to sah pae oh; to tiah na sah o ai nahaeloe hae vangpui hae amrosak boih mak ai maw?
18 Men um dei er profetar og hev Herrens ord, so kann dei beda Herren, allhers drott, at ikkje dei kjeraldi som er att i Herrens hus og i Juda-kongens hus og i Jerusalem, vert førde til Babel.
Nihcae loe tahmaa ah oh o moe, Angraeng ih lok to thuih hanah tawn o tangtang nahaeloe, Jerusalem ih Angraeng im hoi Judah siangpahrang im ih kanghmat laom sabaenawk Babylon ah caeh o haih han ai ah, misatuh kaminawk ih Angraeng khaeah tahmenhaih hni o nasoe.
19 For so segjer Herren, allhers drott, um sulorne og um havet og understelli og alle hine ting som endå er att i denne byen,
Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar mah, Judah ih angraengnawk, Jerusalem ih angraengnawk hoi nawnto, Jehoiakim capa, Judah siangpahrang Jekoniah Jerusalem hoi Babylon ah misong ah caeh haih naah, hae vangpui thungah kaom tungnawk, tuipui, angthui thaih imcih angdoethaih tungnawk hoi kanghmat laom sabaenawk to la boih ai, Angraeng ih im, Jerusalem ah kaom Judah siangpahrang im ah atho kana hmuemaenawk to a caehtaak mang vop, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih;
20 som Nebukadnessar, Babel-kongen, ikkje tok då han førde Jekonja Jojakimsson, Juda-kongen, i utlægd frå Jerusalem til Babel i lag med alt storfolket i Juda og Jerusalem -
21 ja, so segjer Herren, allhers drott, Israels Gud, um dei kjeraldi som er att i Herrens hus og i Juda-kongens hus og i Jerusalem:
22 Til Babel skal dei verta flutte, og der skal dei vera alt til den dagen eg ser etter deim, segjer Herren, og fører deim upp og attende til denne staden.
toe vaihi loe to hmuennawk to Babylon ah caeh o haih tih boeh, ka kawkhaih atue pha ai karoek to, to ah om o tih; to pacoengah kam laem haih let moe, hae ahmuen ah ka suek let han, tiah Angraeng mah thuih, tiah ka thuih pae.
