Jeremias 26
1 I den fyrste tidi som Jojakim Josiason, Juda-kongen, styrde, kom dette ordet frå Herren; han sagde:
In the beginning of the reign of Jehoiakim, the son of Josiah, king of Judah, came this word from Jehovah, saying: —
2 So segjer Herren: Gakk i fyregarden til Herrens hus og tala mot Juda-byarne som kjem og tilbed i Herrens hus, tala alle dei ordi som eg hev bode deg å tala til deim! Tak ikkje undan eit einaste ord!
Thus saith Jehovah: Stand in the court of the house of Jehovah, and speak to those who come from all the cities of Judah to worship in the house of Jehovah all the words which I have commanded thee to speak to them; abate not a word.
3 Må henda dei kunde høyra og snu seg, kvar og ein frå sin vonde veg; då vil eg angra det vonde som eg tenkjer å gjera mot deim for den vonde framferdi deira.
If peradventure they will hearken and turn every one from his evil way, that I may repent me of the evil which I purpose to do to them because of their evil doings.
4 Og du skal segja med deim: So segjer Herren: Um de ikkje høyrer på meg og ferdast i den lovi som eg hev lagt fram for dykk,
And thou shalt say to them, Thus saith Jehovah: If ye will not hearken to me, to walk in my law which I have set before you,
5 so høyrer ordi åt tenarane mine, profetarne, som eg sender dykk jamt og samt, endå de ikkje vil høyra,
to hearken to the words of my servants the prophets, whom I sent to you, rising early and sending, and ye have not hearkened,
6 då vil eg fara åt med dette huset likeins som med Silo, og alle folkeslag på jord bruka denne byen til ei våbøn.
then will I make this house like Shiloh, and this city will I make a curse to all the nations of the earth.
7 Og prestarne og profetarne og alt folket høyrde Jeremia tala desse ordi i Herrens hus.
And the priests and the prophets and all the people heard Jeremiah speaking these words in the house of Jehovah.
8 Og då Jeremia hadde tala til endes alt det som Herren hadde bode honom å tala til heile folket, då tok prestarne og profetarne og alt folket honom og sagde: «No skal du døy.
And when Jeremiah had made an end of speaking all that Jehovah had commanded him to speak to all the people, then the priests and the prophets and all the people seized him, and said, Thou shalt surely die!
9 Kvi hev du spått i Herrens namn og sagt: «Det skal ganga med dette huset likeins som med Silo, og denne byen skal verta øydelagd so ingen bur her?»» Og alt folket samla seg imot Jeremia i Herrens hus.
Why dost thou prophesy in the name of Jehovah, and say, This house shall be as Shiloh, and this city shall be made desolate without an inhabitant? And all the people were assembled together against Jeremiah in the house of Jehovah.
10 Og då Juda-hovdingarne frette dette, gjekk dei frå kongsgarden upp til Herrens hus og sette seg i inngangen til Herrens port, den nye.
When the princes of Judah heard these things, they went up from the king's house to the house of Jehovah, and sat in the entrance of the new gate of the house of Jehovah.
11 Då sagde prestarne og profetarne med hovdingarne og med alt folket: «Denne mannen er skuldig til å døy; for han hev spått mot denne byen, so som de hev høyrt med dykkar eigne øyro.»
Then spake the priests and the prophets to the princes and to all the people, saying: This man is worthy to die; for he hath prophesied against this city, as ye have heard with your ears.
12 Då sagde Jeremia med alle hovdingarne og med alt folket: «Herren hev sendt meg til å spå imot dette huset og denne byen alt det som de hev høyrt.
Then spake Jeremiah to all the princes and to all the people, saying: Jehovah hath sent me to prophesy against this house, and against this city, all the words which ye have heard.
13 Lat då dykkar vegar og gjerningar betrast, og høyr på Herren, dykkar Guds røyst! So vil Herren angra det vonde som han hev tala imot dykk.
But now amend ye your ways and your doings, and obey the voice of Jehovah, your God, and Jehovah will repent of the evil which he hath pronounced against you.
14 Men eg, sjå, eg er i dykkar hand: gjer med meg det de tykkjer godt og rett!
And as for me, behold, I am in your hands; do to me as it seemeth good and right in your eyes.
15 Men det skal de vita, at um de drep meg, so let de skuldlaust blod koma yver dykk og yver denne byen og yver deim som her bur. For Herren hev i sanning sendt meg til dykk å tala for øyro dykkar alle desse ordi.»
But know ye for certain that, if ye put me to death, ye shall surely bring innocent blood upon yourselves, and upon this city, and its inhabitants; for of a truth Jehovah hath sent me to you to speak all these words in your ears.
16 Då sagde hovdingarne og alt folket til prestarne og profetarne: «Denne mannen er ikkje skuldig til å døy, for i Herrens, vår Guds, namn hev han tala til oss.»
Then said the princes and all the people to the priests and the prophets: This man is not worthy to die, for he hath spoken to us in the name of Jehovah, our God.
17 Og nokre av dei øvste i landet stod upp og sagde til heile folkehopen:
Certain elders of the land also rose up, and spoke to all the assembly of the people, saying:
18 «Mika frå Moreset spådde i dei dagarne då Hizkia var konge i Juda, og sagde til alt folket i Juda: «So segjer Herren, allhers drott: Sion skal verta pløgt til åker, og Jerusalem skal verta til steinrøysar og tempelberget til skograbbar.»
Micah, the Morasthite, prophesied in the days of Hezekiah, king of Judah, and spake to all the people of Judah, saying, Thus saith Jehovah of hosts: Zion shall be ploughed like a field, and Jerusalem shall become heaps of stones, and the mountain of the house [[of Jehovah]] as the heights of a forest.
19 Tok då Hizkia, Juda-kongen, og alt Juda og drap honom? Ottast han ikkje Herren og blidka Herren, so han angra på det vonde han hadde tala imot deim? Men me held på å koma oss i den største ulukka.»
Did Hezekiah, king of Judah, and all Judah, put him to death? Did he not fear Jehovah, and beseech Jehovah, so that Jehovah repented of the evil which he had pronounced against them? Shall we then bring so great an evil upon ourselves?
20 Det var og ein annan mann som spådde i Herrens namn, Uria Semajason frå Kirjat-Jearim. Og han spådde mot denne byen og dette landet nett på same måten som Jeremia.
There was also another man that prophesied in the name of Jehovah, Urijah, the son of Shemaiah of Kirjath-jearim, who prophesied against this city and this land, according to all the words of Jeremiah;
21 Men då kong Jojakim og alle hans kjempor og alle hans hovdingar høyrde ordi hans, so vilde kongen drepa honom. Men då Uria frette det, vart han rædd og flydde burt kom til Egyptarland.
and when Jehoiakim the king, and all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death. But when Urijah heard it, he was afraid, and fled and went into Egypt.
22 Då sende kong Jojakim nokre menner til Egyptarland, Elnatan Akborsson og menner med honom inn i Egyptarland.
But Jehoiakim the king sent men into Egypt, Elnathan the son of Achbor, and certain men with him into Egypt,
23 Og dei tok Uria ut or Egyptarlandet og for med honom til kong Jojakim, og han let drepa honom med sverd og kasta liket hans millom ålmuge-graverne.
and they brought Urijah out of Egypt, and carried him to King Jehoiakim, who slew him with the sword, and cast his dead body into the graves of the common people.
24 Men Ahikam Safansson heldt si hand yver Jeremia, so han ikkje vart gjeven i henderne på folket og miste livet.
Nevertheless, the hand of Ahikam, the son of Shaphan, was with Jeremiah, that he should not be delivered into the hand of the people, to be put to death.
