Jeremias 20
1 Og Pashur Immersson, presten, som var yver-tilsynsmann i Herrens hus, høyrde Jeremia spå dette.
Now Pashhur, the son of Immer the priest, who was chief officer in the house of Jehovah, heard Jeremiah prophesying these things.
2 Då slo Pashur profeten Jeremia og sette honom i stokken i den øvre Benjaminsporten i Herrens hus.
Then Pashhur smote Jeremiah the prophet, and put him in the stocks that were in the upper gate of Benjamin, which was in the house of Jehovah.
3 Men dagen etter slepte Pashur Jeremia laus or stokken. Då sagde Jeremia med honom: «Herren kallar deg ikkje Pashur, men Magor Missabib.
And it came to pass on the morrow, that Pashhur brought forth Jeremiah out of the stocks. Then Jeremiah said to him, Jehovah has not called thy name Pashhur, but Magor-missabib.
4 For so segjer Herren: Sjå, eg gjer deg til ei rædsla for deg sjølv og for alle venerne dine, og dei skal falla for fiendesverd midt framfor dine augo. Og alt Juda vil eg gjeva i Babel-kongens hand, og han skal føra deim i utlægd til Babel og slå deim med sverd.
For thus says Jehovah, Behold, I will make thee a terror to thyself, and to all thy friends. And they shall fall by the sword of their enemies, and thine eyes shall behold it. And I will give all Judah into the hand of the king of Babylon, and he shall carry them captive to Babylon, and shall kill them with the sword.
5 Og eg vil gjeva alt godset i denne byen og alt dei hev stræva i hop og alle deira eignaluter og alle skattarne åt Juda-kongarne - det vil eg gjeva i henderne på deira fiendar. Og dei skal rana deim og taka deim og føra deim til Babel.
Moreover I will give all the riches of this city, and all the gains of it, and all the precious things of it, yea, all the treasures of the kings of Judah I will give into the hand of their enemies. And they shall make them a prey, and take them, and carry them to Babylon.
6 Og du, Pashur, og alle som bur i ditt hus skal verta fangar. Og til Babel skal du koma, og der skal du døy, og der skal du verta gravlagd, du og alle venerne dine, som du spådde lygn for.»
And thou, Pashhur, and all who dwell in thy house shall go into captivity. And thou shall come to Babylon, and there thou shall die, and there thou shall be buried, thou, and all thy friends, to whom thou have prophesied falsely.
7 Du lokka meg, Herre, og eg let meg lokka, du bruka magti på meg og vann. Eg hev vorte til låtteløgje all dagen, alle so spottar dei meg.
O Jehovah, thou have persuaded me, and I was persuaded. Thou are stronger than I, and have prevailed. I have become a laughing-stock all the day; everyone mocks me.
8 For so ofte som eg talar, lyt eg skrika, um vald og tjon lyt eg ropa, for Herrens ord hev vorte meg til håd og spott all dagen.
For as often as I speak, I cry out. I cry, Violence and destruction! Because the word of Jehovah is made a reproach to me, and a derision, all the day.
9 Difor sagde eg: «Eg vil ikkje koma honom i hug og ikkje lenger tala i hans namn.» Men då vart det i hjarta mitt som ein logande eld, innestengd i mine bein, og eg møddest med å tola det, men kunde ikkje.
And if I say, I will not make mention of him, nor speak any more in his name, then there is in my heart as it were a burning fire shut up in my bones, and I am weary with forbearing, and I cannot.
10 For eg høyrde mange baktala - rædsla rundt i kring: «Klaga honom, lat oss ganga og klaga honom!» Alle dei menner eg livde i fred med, gjætte på um eg ikkje skulde falla: «Kann henda let han seg lokka, so me kann vinna på honom og hemna oss på honom.»
For I have heard the defaming of many, terror on every side. Denounce, and we will denounce him, say all my familiar friends, those who watch for my fall. Perhaps he will be persuaded, and we shall prevail against him, and we shall take our revenge on him.
11 Men Herren er med meg lik ei veldug kjempa, difor skal forfylgjarane mine snåva og ikkje vinna. Dei vert ovleg til skammar for di dei ikkje for visleg åt - ei æveleg, ugløymande skjemsla.
But Jehovah is with me as an awesome mighty one. Therefore my persecutors shall stumble, and they shall not prevail. They shall be utterly put to shame, because they have not dealt wisely, even with an everlasting dishonor which shall never be forgotten.
12 Og Herren, allhers drott, røyner med rettferd, han ser nyro og hjarta. Eg skal få sjå din hemn på deim; for eg hev lagt saki mi fram for deg.
But, O Jehovah of hosts, who tries the righteous, who sees the heart and the mind, let me see thy vengeance on them, for to thee I have revealed my cause.
13 Syng for Herren, lova Herren! For han hev fria sjæli åt armingen ut or henderne på illgjerningsmenner.
Sing to Jehovah. Praise ye Jehovah, for he has delivered the soul of the needy man from the hand of evildoers.
14 Forbanna vere den dagen då eg vart fødd! Den dagen mor mi fødde meg, vere ikkje velsigna!
Cursed be the day in which I was born. Let not the day in which my mother bore me be blessed.
15 Forbanna vere den mann som kom med det gledebodet til far min: «Du hev fenge ein son, » og soleis gledde honom storleg.
Cursed be the man who brought news to my father, saying, A man-child is born to thee, making him very glad.
16 Med den mannen verte det likeins som med dei byarne Herren støytte i koll utan trege, og han høyre naudrop um morgonen og hergny ved høgstdags leite,
And let that man be as the cities which Jehovah overthrew, and did not relent. And let him hear a cry in the morning, and shouting at noontime,
17 for di han ikkje drap meg alt i moderlivet, so mor mi vart mi grav, og livet hennar æveleg fremmelegt!
because he did not kill me from the womb, and so my mother would have been my grave, and her womb always great.
18 Kvi kom eg då ut or moderlivet til å sjå møda og sorg og enda mine dagar i skam?
Why did I come forth out of the womb to see labor and sorrow, that my days should be consumed with shame?
