Jakobs 1
1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tenar, helsar dei tolv ætterne som er spreidde i framande land.
James, a servant of God and of the Lord Jesus Christ, to the twelve tribes who are scattered abroad: Greetings.
2 Haldt det for berre gleda, mine brør, når de kjem ut i ymse freistingar,
Count it all joy, my brothers, when you experience various trials,
3 etter di de veit at prøvingi av dykkar tru verkar tolmod!
because you know that the testing of your faith produces endurance.
4 Men tolmodet må føra til fullkome verk, so de kann vera fullkomne og heile og ikkje vanta noko.
And let endurance have its full effect, so that you may be perfect and complete, lacking in nothing.
5 Men dersom nokon av dykk vantar visdom, so bede han Gud, han som gjev alle viljugt og utan vondord, og han skal få.
If any of you lacks wisdom, he should ask God, who gives generously to all without reproach, and it will be given to him.
6 Men han må beda med tru og ikkje tvilande; for den som tvilar, er liksom havbåra, som vert rørd og rugga av vinden.
But he must ask in faith without doubting, for he who doubts is like a wave of the sea, driven by the wind and tossed about.
7 For ikkje må det menneskjet tru at han skal få noko av Herren,
That person should not expect to receive anything from the Lord.
8 slik ein tvihuga mann, ustød på alle sine vegar.
A double-minded man is unstable in all his ways.
9 Men den låge broren rose seg av sin høgleik,
The lowly brother should rejoice in being exalted,
10 og den rike av sin lågleik; for han skal kverva burt som blomen på graset:
and the rich man should rejoice in being made low, because he will pass away like a flower of grass.
11 Soli gjekk upp med sin hite og gjorde graset turt, og blomen på det fall av, og hans fagre åsyn vart øydelagd. Soleis skal og den rike visna på sine vegar.
For the sun rises with its scorching heat and withers the grass, and its flower falls, and the beauty of its appearance perishes. So also will the rich man fade away in his pursuits.
12 Sæl den mannen som held ut i freisting! for når han er prøvd, skal han få livsens kruna, som Gud hev lova deim som elskar honom.
Blessed is the man who endures temptation, for when he has been approved, he will receive the crown of life, which the Lord has promised to those who love him.
13 Ingen må segja når han vert freista: «Eg vert freista av Gud; » for Gud er ikkje freista av det vonde, og sjølv freistar han ingen.
No one should say when he is tempted, “I am being tempted by God,” for God is not tempted by evil, and he himself tempts no one.
14 Men kvar ein vert freista når han vert dregen og lokka av si eigi lyst!
But each person is tempted when he is drawn away and enticed by his own evil desires.
15 sidan, når lysti vert med barn, ber ho synd; men når syndi er fullmogna, føder ho daude.
And when desire has conceived, it gives birth to sin. And when sin is fully grown, it brings forth death.
16 Far ikkje vilt, mine kjære brør!
Do not be deceived, my beloved brothers.
17 All god gåva og all fullkomi gåva kjem ovantil frå faderen til ljosi, han som det ikkje er umbrøyte ved eller skiftande skugge.
Every good and perfect gift is from above, coming down from the Father of lights, with whom there is no variation or shadow of turning.
18 Etter sin vilje hev han født oss ved sannings ord, so me skulde vera ei fyrstegrøde av hans skapningar.
Of his own will he gave us birth by the word of truth so that we would be a kind of firstfruits of his creatures.
19 Det veit de, kjære brør! Men kvart menneskje vere snar til å høyra, sein til å tala, sein til vreide,
So then, my beloved brothers, everyone should be swift to hear, slow to speak, and slow to anger.
20 for ein manns vreide verkar ikkje det som er rett for Gud.
For the anger of man does not produce the righteousness of God.
21 Legg difor av all ureinskap og alt som er att av vondskap, og tak med spaklynde imot ordet som er innplanta i dykk, og som er megtigt til å frelsa sjælerne dykkar!
Therefore, putting aside all filthiness and rampant wickedness, humbly receive the implanted word, which is able to save your souls.
22 Men vert slike som gjer etter ordet og ikkje berre høyrer det og dermed dårar dykk sjølve!
But be doers of the word and not hearers only. Otherwise, you are deceiving yourselves.
23 For dersom nokon høyrer ordet og ikkje gjer etter det, då er han lik ein mann som skodar sitt naturlege andlit i ein spegel;
For if anyone is a hearer of the word and not a doer, he is like a man who looks at his face in a mirror.
24 han skoda seg sjølv og gjekk burt og gløymde straks korleis han såg ut.
For he looks at himself and goes away, and then immediately forgets what he looks like.
25 Men den som ser inn i fridomens fullkomne lov og held ved med det, so han ikkje vert ein gløymsam tilhøyrar, men ein som gjer gjerningi, han skal vera sæl i si gjerning.
But he who looks into the perfect law, the law of liberty, and abides by it, is not a forgetful hearer but a doer who acts. He will be blessed in what he does.
26 Dersom nokon meiner at han er ein gudsdyrkar, og ikkje tøymer tunga si, men dårar sitt eige hjarta, hans gudsdyrking er fåfengd.
If anyone among you considers himself to be religious but does not bridle his tongue, he deceives himself and his religion is worthless.
27 Ei rein og lytelaus gudsdyrking for Gud og Faderen er dette: å sjå til faderlause og enkjor i deira trengsla, å halda seg sjølv uflekka av verdi.
Pure and undefiled religion before God our Father is this: to look after orphans and widows in their affliction and to keep oneself unstained by the world.
