Jakobs 4
1 Kva kjem all ufred og strid av millom dykk? Er det ikkje av dykkar lyster, som strider i lemerne dykkar?
From whence [come] wars and fightings among you? [come they] not hence, [even] of your lusts that war in your members?
2 De lystar og hev ikkje; de slær i hel og ovundast og kann ikkje få; de ligg i strid og ufred. De hev ikkje, av di de ikkje bed;
Ye lust, and have not: ye kill, and desire to have, and cannot obtain: ye fight and war, yet ye have not, because ye ask not.
3 de bed og fær ikkje, av di de bed ille, um slikt som de kann øyda upp i dykkar lyster.
Ye ask, and receive not, because ye ask amiss, that ye may consume [it] upon your lusts.
4 De utrugne! veit de ikkje at venskap med verdi er fiendskap imot Gud? Den som då vil vera ven med verdi, han vert Guds fiende.
Ye adulterers and adulteresses, know ye not that the friendship of the world is enmity with God? whosoever therefore will be a friend of the world is the enemy of God.
5 Eller trur de at skrifti talar fåfengt? Med brennhug trår han etter Anden som han hev late bu i oss. Men di større er den nåde som han gjev.
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
6 Difor heiter det: «Gud stend dei stolte imot, men dei audmjuke gjev han nåde.»
But he giveth more grace. Wherefore he saith, God resisteth the proud, but giveth grace unto the humble.
7 Ver difor Gud undergjevne! Men statt djevelen imot, so skal han fly frå dykk!
Submit yourselves therefore to God. Resist the devil, and he will flee from you.
8 Haldt dykk nær til Gud, so skal han halda seg nær til dykk! Reinsa henderne, de syndarar, og gjer hjarto reine, de tvihuga!
Draw nigh to God, and he will draw nigh to you. Cleanse [your] hands, [ye] sinners; and purify [your] hearts, [ye] double minded.
9 Kjenn dykkar naud og syrg og gråt! Lat låtten dykkar vendast til sorg, og gleda til trege.
Be afflicted, and mourn, and weep: let your laughter be turned to mourning, and [your] joy to heaviness.
10 Audmyk dykk for Herren, so skal han upphøgja dykk!
Humble yourselves in the sight of the Lord, and he shall lift you up.
11 Baktala ikkje kvarandre, brør! Den som baktalar ein bror eller dømer bror sin, han baktalar lovi og dømer lovi; men dømer du lovi, so er du ikkje ein som gjer etter lovi, men hennar domar.
Speak not evil one of another, brethren. He that speaketh evil of [his] brother, and judgeth his brother, speaketh evil of the law, and judgeth the law: but if thou judge the law, thou art not a doer of the law, but a judge.
12 Ein er lovgjevaren og domaren, han som er megtig til å frelsa og til å tyna. Men du, kven er du som dømer din næste?
There is one lawgiver, who is able to save and to destroy: who art thou that judgest another?
13 Og no, de som segjer: «I dag eller i morgon vil me fara til den byen og vera der eit år og handla og hava vinning, »
Go to now, ye that say, To day or to morrow we will go into such a city, and continue there a year, and buy and sell, and get gain:
14 de som ikkje veit kva som skal henda i morgon! For kva er livet dykkar? De er ein eim som ei liti stund er synleg og so kverv burt.
Whereas ye know not what [shall be] on the morrow. For what [is] your life? It is even a vapour, that appeareth for a little time, and then vanisheth away.
15 I staden for at de skulde segja: «Um Herren vil, so kjem me til å liva, og so skal me gjera det eller det!»
For that ye [ought] to say, If the Lord will, we shall live, and do this, or that.
16 Men no rosar de dykk sjølve i dykkar storlæte. All slik ros er vond.
But now ye rejoice in your boastings: all such rejoicing is evil.
17 Den som då veit å gjera godt, men ikkje gjer det, han hev synd for det.
Therefore to him that knoweth to do good, and doeth [it] not, to him it is sin.
